Eggstokkreft, også kalt ovariumkreft, er en av flere kreftformer som kan ramme kvinnelige organer. Kreft i eggledere har samme symptomer, utredning og behandling, og skillet kan være uklart.
Rundt 3800 personer lever i dag med eggstokkreft i Norge, 504 nye tilfeller ble diagnostisert i 2015. Eggstokkreft er dermed blant de vanligste kreftformene hos kvinner. Kvinner i alle aldre kan rammes av sykdommen, men den er hyppigst blant kvinner i 50-60-årene. Eggstokkreft kan være arvelig, og i disse tilfellene debuterer sykdommen ofte i yngre alder.
Andre vanlige kreftformer hos kvinner:
Les også: Behandling av brystkreft
Endometriose: Symptomer, diagnose og behandling
Ulike typer eggstokkreft
All moderne kreftdiagnostikk innebærer og først klassifisere kreft etter hvilket organ sykdommen oppstod i, her altså i eggstokker. Deretter klassifiseres sykdommen etter celletypen, da et organ består av mange ulike celletyper, og det typisk er noen få som vanligvis gir opphav til kreftsykdom i akkurat det organet. Sist testes kreften for spesifikke mutasjoner som kan åpne for målrettet biologisk behandling. En kreftsykdom kan for eksempel være sensitiv for østrogen. Det betyr at kjønnshormonet østrogen vil stimulere kreftcellene til vekst. I et slikt tilfelle vil man gi behandling som blokkerer all østrogen i kroppen (østrogenantagonist). Dette innebærer samtidig en kjemisk kastrasjon og vil gi plagsomme bivirkninger tilsvarende overgangsalder. Hvis kreften ikke er følsom for østrogen er ikke slik behandling hensiktsmessig.
Eggstokkreft deles inn i følgende celletyper:'
- Epiteliale svulster: Svulster med opphav i eggstokkenes epitelceller. Epitelceller er en celletype som dekker overflaten av slimhinner og overflaten av en rekke organer. Generelt ligger epitel som en beskyttelse for underliggende vev og har derfor evnen til å dele seg og raskt reparere en skade. Denne egenskapen kan disponere for kreftsykdom, kreft fra epitelceller kan oppstå i en lang rekke organer.
- Ikke-epiteliale svulster: Svulster fra annet opphav enn epitelceller er mer sjeldne. Disse inkluderer svulster fra germinalceller (cellene som skal bli til et egg og potensielt møte en sædcelle under befruktning), kjønnsstrenger (rester fra utvikling av kjønnsorgane i fosterlivet) eller stromalceller (celler som utgjør bindevev)
Muskelknuter i livmoren, myomer
Cyster på eggstokkene
Hva er årsaken til eggstokkreft?
Vi vet i dag ikke årsaken til at normale celler i en eggstokk utvikler seg til kreft, men man tror at et høyt antall eggløsninger gir en økt risiko for å utvikle eggstokkreft. Dette samsvarer med at kvinner som ikke har født eller har født få barn noe hyppigere får eggstokkreft enn kvinner som har født mange barn. P-piller er også vist å beskytte mot utvikling av eggstokkreft, da disse virker ved å hemme eggløsningen.
Om lag 5 % av tilfellene av eggstokkreft er arvelige, og de skyldes da feil (mutasjoner) i bestemte gener (BRCA-genene). Slik mutasjon gir også arvelig brystkreft.
Hvilke symptomer er vanlige?
Eggstokkreft gir vanligvis få symptomer i den tidlige fasen, og sykdommen kan derfor være vanskelig å oppdage. Dette gjør at flere har fjernspredning når sykdommen oppdages, enn ved andre mer synlige og symptomgivende kreftformer. Det første symptomet kan være at magen øker i omfang. Noen får også milde og uspesifikke mageplager som kvalme, magesmerter eller endring i avføring.
Kreft i eggstokkene oppdages ofte sent. Dette er symptomene
Hvordan stilles diagnosen?
Ved en gynekologisk undersøkelse kan legen få mistanke om eggstokkreft ved at vedkommende kjenner en oppfylning/svulst i bekkenet. Svulsten vil også kunne sees ved en ultralydundersøkelse av eggstokkene og CT-røntgen av magen. Blodprøven CA125 kan også være forhøyet ved eggstokkreft. Ofte stilles ikke en nøyaktig diagnose før under- eller etter en operasjon, der en svulst hvor man mistenker kreft fjernes. Når diagnosen stilles, har kreftcellene i mer enn halvparten av tilfellene spredt seg til andre organer.
Behandling av eggstokkreft
Den viktigste behandlingen av eggstokkreft er en operasjon der man fjerner så mye som mulig av svulsten. Vanligvis fjernes eggstokkene, egglederne, livmoren og lymfeknutene i nærheten av eggstokkene. De fleste kvinner med eggstokkreft må dessuten igjennom cellegiftbehandling for å redusere risikoen for tilbakefall av sykdommen. I noen tilfeller kan det også være aktuelt med strålebehandling eller hormonterapi.
Kvinner som ikke er kommet i overgangsalder vil hvis man operer ut begge eggstokker bli satt umiddelbart i tidlig overgangsalder. Overgangsalder som følge av at man har operert ut eggstokker vil ofte gi mer intense plager enn ved naturlig overgangsalder.
Hvordan er prognosen?
Prognosen ved eggstokkreft avhenger av hvor stor svulsten er, om det er gjennomvekst til andre organer i det lille bekkenet (for eksempel eggledere eller livmor), eller om det er påvist spredning til andre organer. Totalt lever omtrent halvparten etter 5 år, men prognosen varierer avhengig av sykdommen og enkeltindividet.
Les også: Hva er egentlig kreft?
Uskyldige tilstander vanligere
Husk at selv om det er påvist en oppfylling på en eggstokk så er en godartet svulst på eggstokkene langt vanligere enn eggstokkreft. Cyster på eggstokkene er en vanlig tilstand og indikere svært sjeldent kreftsykdom. Lommelegen får mange henvendelser fra kvinner som er bekymret for kreft, etter tilfeldig funn av cyster på eggstokkene. Allmennlege Alf Kristoffer Ødegaard utdyper:
- Cyster på eggstokk kan være eggstokkreft, men i de aller fleste tilfeller er det helt godartete cyster. Etter et slikt tilfeldig funn vil som regel en gynekolog utføre en ultralydundersøkelse. Etter slik undersøkelse kan man få et bedre bilde av cysten. Størrelse og form kan indikere noe om det dreier seg om eggstokkreft. Vevsprøve er endelige måten å verifisere en slik diagnose. Mange er bekymret for kreft selv om de har smerter og symptomer som ikke tyder på slik sykdom.
Les mer om cyster på eggstokkene her.
Kilder:
- Bergsjø, Maltau, Molne og Nesheim: Gynekologi.
- Linderman, K. Solheim, O. Oncolex: Eggstokk- og egglederkreft. Lest 2018.
- Norsk gynekologisk forening. Veileder gynekologisk onkologi. 2018.
Denne saken ble opprinnelig publisert 15.02.08, da skrevet av lege Silje Elisabeth Pedersen. Oppdatert og utvidet, med ny dato, av legestudent Brage Ulvmoen.
Dette skjer med kroppen din etter fjerning av livmor
