Eggstokkene

Les om eggstokkenes funksjoner og hvilke sykdommer som kan ramme eggstokkene.

EGGSTOKK: På bildet ses eggstokken som den lyse, runde delen. Egglederen ligger over og leder til livmoren. Medisinsk illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock
EGGSTOKK: På bildet ses eggstokken som den lyse, runde delen. Egglederen ligger over og leder til livmoren. Medisinsk illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Eggstokk heter ovarium på latin, ovary på engelsk. Kvinner har to eggstokker. De er rundt fire centimeter lange, og to centimeter brede. De ligger i bekkenet ved siden av livmoren, og de er festet til livmoren via et kort leddbånd.

Eggstokkene er en del av hormonsystemet

Eggstokker og testikler omtales også som gonader. Gonader er kjertler som danner kjønnsceller, det vil si de cellene som sammen kan danne et nytt menneske. Testikler og eggstokker oppstår fra det samme grunnlaget under fosterutviklingen. Allerede i uke 5 i graviditeten har anlegg for testikler eller eggstokker blitt dannet.

Eggstokker og testikler er en del av hormonsystemet (det endokrine systemet) som også består av hypothalamus delen av mellomhjernen, hypofysen, epifysen, skjoldbruskkjertelen, paratyroidkjertler, og deler av bukspyttkjertelen.

KVINNELIGE KJØNNSORGANER: Eggstokk, eggleder, livmor, livmorhals og vagina. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
KVINNELIGE KJØNNSORGANER: Eggstokk, eggleder, livmor, livmorhals og vagina. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Eggstokkenes funksjon

Hovedrollen til eggstokker er:

  • Å produsere egg slik at man kan få barn (reproduksjon)
  • Å produsere hormonet østrogen som hjelper i reproduksjon og pubertet.
  • Å produsere hormonet progesteron som hjelper et befruktet egg å feste seg. Ved graviditet vil progesteron produseres gjennom hele svangerskapet, og være viktig for fosterutviklingen.

Hormonene som påvirker eggstokkene

Eggstokkene kontrolleres ved at hypothalamus i hjernen utskiller GRH, et hormon som forteller hypofysen at den må produsere LH og FSH, to hormoner som kontrollerer menstruasjon.

Hva er en normal menstruasjonssyklus?

Eggstokkene produserer østrogen

Eggstokkene lager østrogen som er med å styre utviklingen av kvinners sekundære seksuelle karaktertrekk som bryster, bredere hofter, kjønnshår og hår i armhulen. I tillegg styrer hormonet menstruasjon og hjelper til i graviditet og amming.

Østrogen bidrar til å holde beinvevet sterkt i samarbeid med blant annet vitamin D. Østrogen hjelper til med å holde hår, hud, slimhinner og underlivsmuskler sterke og friske og dessuten hjelper det til med å opprettholde fuktighet og stabilisere miljøet i skjeden.

HER ER EGGSTOKKENE: (Illustrasjonen er ikke eksakt) NTB Scanpix/Shutterstock
HER ER EGGSTOKKENE: (Illustrasjonen er ikke eksakt) NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Menstruasjon og eggløsning

Eggstokkene slipper vanligvis ut et egg i måneden, i midten av en menstruasjonssyklus, dette kalles eggløsning. Hver eggstokk utskiller et egg annenhver måned. En jente har alle eggene hun skal slippe ut i livet i eggstokkene sine når hun blir født. Da er det omlag 1 million av dem, men innen hun starter å menstruere er det cirka 400 000 igjen. Fra puberteten starter til overgangsalderen er over, blir cirka 400–500 egg helt modne og sluppet ut for å få muligheten til å bli befruktet av en sædcelle slik at et nytt menneske kommer til.

Eggstokkene er hvite og før puberteten er de glatte på utsiden. Etter at jenter begynner å menstruere, blir eggstokkene ruglete på overflaten fordi egg slippes ut fra eggstokken via en follikel, en slags væskefylt blære, som sprekker hver gang under eggløsning og små hulrom blir igjen fra der egget ble sluppet ut.

Det lille hulrommet leges og en liten, gulfarget gruppe av celler som kalles corpus luteum blir igjen på overflaten. Disse produserer progesteron, et hormon som hjelper et foster å feste seg i livmoren hvis kvinnen blir gravid.

Hvis egget ikke blir befruktet forsvinner corpus luteum inntil neste egg blir sluppet ut og prosessen gjentar seg. Hvis egget blir fertilisert, fortsetter corpus luteum å produsere progesteron og østrogen slik at barnet fester seg i livmorveggen og en morkake kan dannes.

PCOS: Til høyre en normal eggstokk, med eggceller som modnes og føres videre til eggleder. Til høyre PCOS - her utvikles ikke eggcellene, men forblir i eggstokken og utvikles til cyster. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
PCOS: Til høyre en normal eggstokk, med eggceller som modnes og føres videre til eggleder. Til høyre PCOS - her utvikles ikke eggcellene, men forblir i eggstokken og utvikles til cyster. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Sykdommer i eggstokkene

Sykdommer som påvirker resten av det endokrine systemet kan påvirke eggstokkene. I tillegg kan eggstokker rammes av såkalt PCOS (polycystisk ovarie syndrom), hvor folliklene utvikler seg til et punkt, men så slutter å gro og de slipper ikke ut egget. Dermed blir overflaten av eggstokken dekket av cyster. Les mer om PCOS

Visse genetiske sykdommer kan også ramme eggstokker, som for eksempel Turner Syndrom, og de kan bli ødelagt av strålebehandling eller cellegift.

Anoreksi kan føre til manglende menstruasjon, og det kan også en overaktiv skjoldbruskkjertel og svulster i hypofysen.

I tillegg kan man utvikle eggstokkreft. Behandling av sykdommer i eggstokkene avhenger av hva som er feil og hvor feilen ligger. Det kan innebære medisiner, kirurgi, cellegift og strålebehandling.

LES OGSÅ: Cyster på eggstokkene

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer