Brystenes anatomi

Brystenes vil ved graviditet og fødsel forandre seg ganske mye, både innvendig og utenpå - slik at du kan gi barnet all næring det trenger de første månedene.

BRYSTET: Brystet består av fett, melkekjertler, melkeganger, blodårer og brystvorten. Medisinsk illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock. Tekst v. Lommelegen.
BRYSTET: Brystet består av fett, melkekjertler, melkeganger, blodårer og brystvorten. Medisinsk illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock. Tekst v. Lommelegen. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Fettvev

Bindevevet i brystet er fettvevet som i hovedsak består av fettceller. Fettvevene i kroppen vår har viktige funksjoner som energilager og varmekilde.

Melkekjertler

Brystene inneholder 15–20 rom eller sektorer med melkekjertler. Sektorene er atskilt av fettvev og bindevev. Hver kjertel har en melkegang som går ut til brystvorten. Rundt kjertlene ligger celler som minner om muskelceller, og som har evnen til å trekke seg sammen og presse ut melken når man ammer.

I illustrasjonen ovenfor kan du se sektorene med melkekjertler tegnet som rosa, små blærer, mens fett-og bindevevet er farget gult.

Brystenes anatomi

Brystvorten

Brystvorten inneholder alle melkegangene, som kan ses som knappenålsstore inndragninger på tuppen av brystvorten. Her finnes også rikelig med følsomme sanseceller. Den brunlige huden rundt brystvorten inneholder også små talgkjertler, synlige som små knupper i huden. De produserer et fettlignende stoff som skal smøre og beskytte brystvorten.

I området rundt brystvorten er det mange muskelceller. Ved berøring trekker seg brystvorten seg reflektorisk sammen, og blir da mer utstikkende. Dette er en viktig funksjon ved amming.

Lymfebaner

Lymfen (grønn) går med lymfebanene fra brystet hovedsakelig til lymfeknuter i armhulen, men det går også noen lymfebaner inn mot midten av brystkassen.

Bryster hos jenter og gutter

Før puberteten er brystene uutviklet og nokså like hos gutter og jenter. Men gutter har bare noen få melkeganger og ingen melkekjertler. Når jenter begynner å produsere kvinnelige kjønnshormoner i puberteten, utvikles kjertlene og melkegangene, og det samler seg fett i brystet.

Hvordan forandrer brystene seg når du er gravid

Hormoner i eggstokken og i morkaken påvirker melkekjertlene til å utvikle seg. Hos noen vil ømme bryster være et av de tidligere tegnene på at du er gravid. Pigmenteringen rundt brystvorten (areola) øker og de blir mørkere, samtidig vil hele brystene øke i omfang gjennom graviditeten. Noen får strekkmerker på brystene, som er arrlignende striper. Før fødselen kan man kjenne forstørrede melkekjertler i huden. (2)

Hvordan forandrer brystene seg etter fødsel

Når du føder vil hypofysen danne hormonet prolaktin som setter i gang produksjonen av morsmelk. Når barnet suger på brystet dannes hormonet oksytocin og melkekjertlene trekker seg litt sammen, slik at den første melken kommer ut. Ro og trivsel er derfor viktig under ammingen. Uro og angst kan påvirke ammingen negativt. (2)

Produksjonen av melk tilpasser sg barnets behov, men regelmessig amming er viktig for å opprettholde produksjonen. Kvinner kan fortsette å amme mange år hvis man ammer regelmessig.

Sykdom og tilstander i brystet

Kilder

Revisjon og utvidelse 12.11.2018 av Elisabeth Lofthus, sykepleier. Kilder ved oppdatering 1) Anatomisk Atlas, Kunnskapsforlaget, Red Fortin, 2010. 2) SML
Opprinnelig skrevet 17.06.2003 av Ann Cathrin Reichelt, lege.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer