Gravid uke 5

Denne uken begynner hjertet å slå.

EMBRYO UKE 5: Det skjer store ting, ryggrad, nervesystem, skjelettet og muskler utvikles. Navlesnoren er også under utvikling. Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock
EMBRYO UKE 5: Det skjer store ting, ryggrad, nervesystem, skjelettet og muskler utvikles. Navlesnoren er også under utvikling. Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Embryoets alder er 5 uker i svangerskapsuke 5. Les mer om hvordan man regner svangerskapsuke og fosterets alder.

Embryoets lengde er rundt 2 millimeter. S

Embryoets utvikling

Det er mye som skjer i utviklingen de første ukene av svangerskapet og det lille embryoet utvikler seg raskt. Det er blant annet blitt dannet tre sjikt av celler, som kalles det ytre, midtre og indre kimblad. Det er disse lagene med celler som gir utgangspunkt for dannelsen av alle vev og organer i kroppen, det er litt av en jobb.

  • Indre kimblad kalles også endoderm. Endoderm utvikler seg til blant annet lever, bukspyttkjertel, tarm, urinveier, lunger og skjoldbruskkjertelen.
  • Midtre kimblad kalles også mesoderm: Mesoderm utvikler seg til blant annet muskler, skjelett, nyrer, kar og hjertet.
  • Ytre kimblad kalles også ektoderm. Ektoderm utvikler seg til blant annet deler av ørene, øyelinsen, nerver og nervesystemet, hud, negler og hår, med mer.

I femte svangerskapsuke er hjertet begynt å ta form, men enn så lenge ser det bare ut som to rør. Selv om hjertet ikke er ferdig utviklet enda så begynner det å slå allerede nå.

Det er ikke bare hjertet som er i full gang med å utvikle seg. Dette gjelder blant annet også ryggrad og nervesystem, skjelett og muskler. Navlesnoren er også under utvikling, små blodårer forbinder embryoet til mors blodomløp. Dette skal utvikle seg videre til å bli navlesnoren.

Positiv graviditetstest

De fleste vil kunne påvise graviditeten med en graviditetstest fra den dagen menstruasjonen uteblir. Det er en spesiell følelsen når du sitter med en positiv graviditetstest i hånden. For noen er det et øyeblikk full av glede og lykke, for andre kan det innebære helt andre følelser slik som bekymring og uro. Uansett om svangerskapet er planlagt eller ikke, er det normalt å oppleve mange ulike følelser.

Ta gjerne kontakt med fastlegen din hvis du ønsker å snakke med noen om følelser du kjenner på i forbindelse med graviditet, eller hvis du har ambivalens om svangerskapet. Du kan også kontakte organisasjonen Amathea.no. Husk at det er din kropp og ditt valg. Du kan lese mer om selvbestemt abort i denne artikkelen.

Unngå å drikke alkohol og røyke. Vi vet at begge deler kan skade fosteret.

Fosterdiagnostikk

Det finnes flere typer fosterdiagnostikk. NIPT er en blodprøve som gjøres sammen med tidlig ultralyd for å undersøke om det forekommer enkelte typer kromosomavvik. Prøven tas som en vanlig blodprøve fra mors arm.

NIPT tilbys i det offentlige til alle gravide som er 35 år eller eldre ved termin, samt gravide i alle aldre med spesiell indikasjon. Spesiell indikasjon kan blant annet være at man tidligere har fått barn med kromosomfeil, alvorlig sykdom eller arvelig sykdom. Eller at den gravide og/eller partner er i en så vanskelig livssituasjon at hun/de ikke vil klare den ekstra belastningen med et sykt barn.

Spør legen din dersom du lurer på om du kan tilhøre gruppen som kan få fosterdiagnostikk via det offentlige. Ta gjerne kontakt tidlig i 1. termin, dette fordi fosterdiagnostikk oftest gjøres i slutten av 1. termin/begynnelsen av 2. termin. Helsepersonell skal gi deg/dere nøytral tilpasset informasjon om fosterdiagnostikk.

For de som ikke oppfyller kravene til å få utført fosterdiagnostikk gjennom det offentlige helsevesenet er det mulig å gjøre både tidlig ultralyd og NIPT i det private. Man må da betale for dette selv. Husk at selv om man må betale for NIPT kan du/dere snakke med både fastlegen og jordmor i det offentlige for å få informasjon om fosterdiagnostikk.

LES MER OM: NIPT

Gravid uke 4 | Gravid uke 6 | Alle uker

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer