Svangerskapsforgiftning

Svangerskapsforgiftning, kalles også preeklampsi. Svangerskapsforgiftning kan gi få symptomer, men tilstanden er alvorlig.

ALVORLIG TILSTAND: Diagnosen svangerskapsforgiftning stilles dersom kvinnen etter 20. svangerskapsuke utvikler forhøyet blodtrykk og får eggehvite i urinen Foto: Scanpix
ALVORLIG TILSTAND: Diagnosen svangerskapsforgiftning stilles dersom kvinnen etter 20. svangerskapsuke utvikler forhøyet blodtrykk og får eggehvite i urinen Foto: Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Svangerskapsforgiftning heter preeklampsi på det medisinske fagspråket.

Svangerskapsforgiftning er en tilstand der den gravide får forhøyet blodtrykk og skiller ut eggehvite i urinen. Kvinnen kan være uten symptomer, men hun kan også få symptomer, sier Ewa Margas, seksjonsoverlege på Føde/Barsel ved Sykehuset i Vestfold.

Svangerskapsforgiftning eller preeklampsi er en komplikasjon som oftest oppstår i siste halvdel av svangerskapet.

LES OGSÅ: Terminkalkulator: Slik beregnes fødselstermin

Symptomer ved svangerskapsforgiftning

De vanligste symptomene er ifølge Ewa Margas:

  • Hodepine
  • Synsforstyrrelser
  • Kvalme eller magesmerter
  • Kvinnen får ofte hevelser i bena, hender eller ansiktet

Hvordan stilles diagnosen?

- Diagnosen svangerskapsforgiftning stilles dersom kvinnen etter 20. svangerskapsuke utvikler forhøyet blodtrykk og får eggehvite i urinen. Blodtrykket må være høyere eller lik 140/90 mm Hg, og protein i urin mer eller lik 0,3 g per 24 timer eller mer eller lik +1 på urinstix, forklarer Margas. Av 58.451 fødsler i 2013, er det ifølge Medisinsk fødselsregister registrert 1591 tilfeller av svangerskapsforgiftning eller preeklampsi.

Behandling

Ifølge helsenorge.no blir ikke kvinnen frisk fra svangerskapsforgiftning før barnet er født. Dersom tilstanden inntreffer mot slutten av svangerskapet, er det mulig at fødselen går normalt. Hvis det skjer tidligere i svangerskapet, er det sannsynlig at fødselen blir før termin.

Ewa Margas, seksjonsoverlege på Føde/Barsel ved Sykehuset i Vestfold Foto: Privat
Ewa Margas, seksjonsoverlege på Føde/Barsel ved Sykehuset i Vestfold Foto: Privat Vis mer

- Den eneste kurative behandlingen er forløsning. Ofte må fødselen settes i gang, og ved alvorlig svangerskapsforgiftning hvor tilstanden til mor forverres raskt kan det være nødvendig med keisersnittforløsning. Ved lette tilfeller vil man anbefale hvile og ro. Av og til vil behandling med blodtrykksnedsettende medisiner være nødvendig, sier Ewa Margas.

Når en kvinne får påvist svangerskapsforgiftning, skal hun kontrolleres oftere på svangerskapspoliklinikken eller bli innlagt på sykehus. Det avhenger av hvor alvorlig svangerskapsforgiftningen er.

- Man kontrollerer blodtrykket og eggehvite i urinen. Det tas en rekke blodprøver. Det gjøres ultralydundersøkelse av fosteret for å sjekke tilveksten hos fosteret og morkakefunksjonen, forklarer Margas.

Legene våre har svart på spørsmål om svangerskapsforgiftning:

Flere tilstander

Ifølge Fhi kan svangerskapsforgiftning utvikle seg til alvorlig svangerskapsforgiftning i form av:

  • Eklampsi
  • HELLP-syndrom

Dette er begge svært alvorlige komplikasjoner som krever øyeblikkelig innleggelse i fødeavdeling.

Eklampsi

Eklampsi er når en gravid kvinne eller nybakt mor får generelle kramper, og krampene ikke er forårsaket av epilepsi eller hjerneblødning. Debutsymptomene ved eklampsi kan være kraftig hodepine, synsforstyrrelser og/eller motorisk uro (truende eklampsi). Ved truende eklampsi skal den gravide straks innlegges på sykehus hvor forebyggende behandling og/eller behandling av krampeanfall og høyt blodtrykk startes. Ifølge Medisinsk fødselsregister er det registrert 33 tilfeller av eklampsi i 2013.

HELLP-syndrom

HELLP-syndrom innebærer at blodtrykket øker til 160/110 eller høyere, at mengden protein i urinen øker, samt hodepine, synsforstyrrelser eller motorisk uro. Vanlige symptomer ved HELLP-syndrom er smerter i mellomgulvet eller under ribbene på høyre side, kvalme, hodepine eller synsforstyrrelser.

Som oftest har mor svangerskapsforgiftning (høyt blodtrykk og protein i urinen) på forhånd, men syndromet kan også oppstå hos kvinner uten kjent svangerskapsforgiftning på forhånd.

Ifølge Medisinsk fødselsregister er det registrert 86 tilfeller av HELLP-syndrom i 2013.

Ukjent årsak

- Det er flere risikofaktorer for utvikling av svangerskapsforgiftning, sier Ewa Margas.

  • Førstegangsfødende kvinner
  • Kvinner som er gravide med flerlinger
  • De som hadde svangerskapsforgiftning i tidligere svangerskap
  • Kvinner over 40 år
  • Kjent nyresykdom
  • Høyt blodtrykk før graviditeten
  • Bindevevssykdommer
  • Diabetes
  • Kvinner med overvekt og fedme

Ifølge helsenorge.no er årsakene til svangerskapsforgiftning ikke fullt ut kjent. Forskere tror tilstanden har sitt utspring i morkaken. Dette er Ewa Margas enig i.
- Man vet ikke nøyaktig hvorfor svangerskapsforgiftning oppstår. Man mener at årsaken ligger i en unormal utvikling av morkaken, som skiller ut flere aktive stoffer som sirkulerer i mors blod og fører til forhøyet blodtrykk og eggehvite i urinen, forteller Margas.

Har du et spørsmål? Send inn ditt spørsmål til vår jordmor Marit Karlstrøm eller gynekolog Liv Bente Romundstad.

LES OGSÅ:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer