Svangerskapsdiabetes kalles gestational diabetes mellitus, og forkortes GMD internasjonalt.
Hva er svangerskapsdiabetes?
Dersom det oppstår diabetes i løpet av svangerskapet kaller vi dette svangerskapsdiabetes. Under graviditeten må produksjonen av insulin økes for at blodsukkeret skal holde seg på et normalt nivå. Hvis dette ikke skjer, i kombinasjon med at kroppen ikke reagerer som den skal på insulinet som produseres (insulinresistens) får man svangerskapsdiabetes - som egentlig er en form for diabetes type 2. Som regel går problemet over av seg selv etter fødselen. I tillegg har man dem som får diabetes type 1 under svangerskapet, og pasienter som allerede hadde en uoppdaget diabetes type 2.
Gravid uke for uke
Hvor mange rammes av dette?
En studie fra Oslo og en studie fra Sørlandet i 2012 viste at forekomsten av svangerskapsdiabetes blant etnisk norske gravide var 10-11%. Oslostudien viste også at forekomsten blant de fleste minoritetsgrupper var 14-18 %. (1)
LES OGSÅ: Slik foregår en normal fødsel
Er det farlig?
Svangerskapsdiabetes øker risiko for å få en stor baby som veier mer enn 4 kilo. Fødselsvekt over 4 kilo øker risiko for skader hos mor og barn under fødselen, og større risiko for at barnet må forløses med keisersnitt.
Svangerskapsdiabete øker også risikoen for at en gravid kvinne vil få svangerskapsforgiftning (preeklampsi). Svangerskapsforgiftning forårsaker blant annet høyt blodtrykk. (2)
Symptomer på svangerskapsdiabetes
Svangerskapsdiabetes gir sjelden symptomer. Kun få gravide opplever de vanlige symptomene på diabetes; ekstrem tørste, hyppig vannlatning og vekttap. (2)
Risikofaktorer
Disse er mer utsatt for å utvikle svangerskapsdiabetes:
- Gravide over 40 år
- Overvekt (Forhøyet BMI)
- PCOS polycystisk ovariesyndrom
- Røyking
- Diabetes 1 og diabetes 2 hos foreldre eller søsken
- tidligere svangerskapsdiabetes
- Svangerskapsdiabetes er mer vanlig hos kvinner fra Sør-Asia og Nord-Afrika.
Snakk med legen din dersom du tilhører en eller flere av disse risikogruppene.
Diagnose
Svangerskapsdiabetes oppdages vanligvis ved en finner sukker i urinen når du er til svangerskapskontroll. Ved høye verdier av sukker (glucose) i urinen blir du henvist til sukkerbelastning/glukosebelastning på poliklinikk for gravide.
Alle gravide får undersøkt urinen sin ved alle kontrollene som gjøres i løpet av svangerskapet. Man sjekker da om urinen inneholder sukker (glucose). Testen viser også om det er mye eller lite sukker i urinen. Dersom du har et klart utslag på sukker vil du få tilbud om en såkalt glukosebelastningstest på poliklinikk for gravide. Undersøkelsen foregår ved at du drikker en gitt mengde sukker oppløst i vann. Før, under og etter testen tas det blodprøver som måler blodsukkeret. Sukkerbelastningen vil gi svar på om du har svangerskapsdiabetes eller ikke. (1)
Man kan også måle blodsukkeret direkte i blodet (fastende prøve).
Sukker i urinen - betyr ikke alltid svangerskapsdiabetes
10-30% av alle gravide har på ett eller annet tidspunkt sukker i urinen. I en normal situasjon slipper ikke nyrene ut noe sukker av kroppen. Alt blir sugd opp og urinen er derfor uten sukker. For at urinen skal inneholde sukker må blodsukker-nivået overstige ca. 15 mmol/liter (normale verdier hos ikke-diabetikere etter å ha spist: lavere enn 11.1). Hos gravide senkes derimot terskelen for når nyrene slipper ut sukker. Dersom man får påvist sukker i urinen under et svangerskap betyr det altså ikke nødvendigvis at blodsukkeret er forhøyet - årsaken kan ligge i nyrene. Dette kan du få sjekket ved å måle blodsukkeret, eller ved å ta en glukosebelastningstest.
Differensialdiagnoser
Ved funn av sukker i urin, kan også diabetes 1 og diabetes 2 være årsaken, og må utelukkes.
Behandling av svangerskapsdiabetes
Dersom du har fått diagnosen svangerskapsdiabetes skal du følges ekstra godt opp, enten av fastlegen din eller av spesialist. Hvem som gjør dette, og hvilke tiltak som skal gjøres avhenger av hvor høyt blodsukkeret ditt er etter glukosebelastningstesten.
Helsedirektoratet foreslår at kvinner med svangerskapsdiabetes som behandles med livsstilsintervensjon i primærhelsetjenesten henvises til ultralydundersøkelse ved fødepoliklinikk i uke 36, men dersom både fedme og svangerskapsdiabetes bør hun henvises ved diagnosetidspunkt. (1)
De viktigste kostholdsendringene består i å unngå søt og fettrik mat, og velge brød, pasta og tis med fullkorn og høyt fiberinnhold. (4)
Hvis ikke kostholdsendringer og fysisk aktivitet ikke hjelper nok, må du også ha behandling med glukosesenkende legemidler, dette er nødvendig hos om lag 20-50 % av kvinnene. Dette er en spesialistoppgave. (1)
Etter fødselen
Dersom du har fått påvist svangerskapsdiabetes anbefales det at du tar en nye blodprøver 4 måneder etter fødselen, deretter årlig. Grunnen til at man vil vente 4 måneder er fordi man ønsker å foreta en langtidsmåling av blodsukkeret (HbA1c) etter kroppens normalisering etter fødselen. Slik kan man kartlegge om dette var en svangerskapsdiabetes eller en diabetes type 2.
Prognose
Det kan gi økt risiko for svangerskapsforgiftning og føre til komplikasjoner under fødselen, blant annet fordi barnet kan få høy fødselsvekt. (3)
Etter fødselen forsvinner sannsynligvis din diabetes, men kvinner med svangerskapsdiabetes har minst 7 ganger høyere risiko for diabetes (type 2) enn kvinner som ikke har hatt svangerskapsdiabetes. Noen kvinner med svangerskapsdiabetes har en uoppdaget diabetes type 2. (1, 4)
Saken er oppdatert og utvidet av sykepleier Elisabeth Lofthus 07.08.17. Lege Nina Bryhn har godkjent saken som oppdatert 07.08.17. Kilder ved oppdatering: 1) helsedirektoratet.no 2) BMJ 3) Helsenorge 4) Uptodate
Saken ble opprinnelig skrevet av sirihh, 2. juli 2006. Kilder: Stein Vaaler: Diabeteshåndboka Folkehelseinstituttet: Fakta om diabetes i svangerskapet og Usikkerhet om alle gravide bør testes for diabetes. NSAMs handlingsprogram for diabetes.
LES OGSÅ HOS KK MAMMA: Svangerskapsdiabetes