Det er ikke til å komme unna at en vanlig, vaginal fødsel medfører smerter for mange kvinner, men det er mange metoder i dag for å lindre smerten og hjelpe kvinnen gjennom hele fødselsforløpet. Det må også nevnes at smerteopplevelsen varierer fra kvinne til kvinne, og den kan også variere mellom første og andre eller tredje fødsel.
Enten man er redd for smerter eller ei er det viktig å snakke med jormor eller lege før fødselen hva man ønsker seg og hvilke behov man har. Hvis en kvinne har fødselsangst, finnes det hjelp for å dempe angsten og å få en trygg og god opplevelse. Mange fødeavdelinger har tilbud om samtaler med jordmor til kvinner med fødselsangst.
Medisinsk smertelindring under en fødsel er litt mer komplisert enn i andre situasjoner fordi barnet også kan påvirkes av medisinene. Dette gjør at både mor og barns helse må vurderes fortløpende under en fødsel også når det gjelder hvilken smertelindring mor kan få.
LES OGSÅ: Gravid - uke for uke
Støttende tiltak
Smertelindring kan gjøres via medikamenter eller via støttende tiltak. Det er ofte trygt for den fødende at enten hennes partner eller en annen voksen person er tilstede for å hjelpe og støtte henne gjennom fødselen.
Hvis kvinnen ikke har en partner eller annen voksen som kan være tilstede, vil helsepersonell være tilstede og gjøre det de kan for å gjøre det til en god opplevelse.
Støttende tiltak uten medisinering inkluderer:
- Varme kluter
- Massasje
- Saltvannspapler. Settes av jordmor. Kan virke smertestillende i åpningsfasen. Det sprøytes en liten mengde sterilt vann (ev.saltvann) like under huden fire plasser på ryggen, dette er tenkt å stimulere kroppens produksjon av smertelindrende stoffer (endorfiner).)
- Avspenningsteknikker
- Dusj
- Varmt bad
- Risposer
- Riktig bruk av hvile og aktiviteter
- Forskjellige stillinger
- Muskelstimulering
- Bevegelse er god hjelp mot smertene i begynnelsen. Dersom du orker, er det fint å vandre rundt, og tyngdekraften hjelper til å påskynde prosessen.
LES OGSÅ: Tegn på at fødselen begynner
Akupunktur
Akupunktur blir brukt under fødsler, men ikke alle fødeavdelinger kan tilby denne formen for smertelindring. Jordmor eller lege som er trenet i akupunktur. Ifølge Nhi.no mangler det god vitenskaplig dokumentasjon på metoden.
Lystgass
Lystgass (N2O, dinitrogenoksid) er en smak- og luktfri gass med smertestillende (analgetisk) og søvngivende (sedativ) effekt. Lystgass pustes inn gjennom en maske og kan gis av jordmor. En fin ting med lystgass er at den virker hurtig, og at virkningen avtar tilsvarende hurtig. Det beste er derfor å puste inn lystgass like før og under riene.
Virkningen av lystgass kommer etter cirka 20 sekunder og er veldig kortvarig. Man oppnår kun lett smertelindring, noen føler seg litt ruset eller oppglødd.
LES OGSÅ: Kan jeg ta smertestillende medisiner når jeg er gravid?
Epidural
Epidural bedøvelse bedøver hele underlivet, men bevegelsesnervene blir lite påvirket slik at man som regel fortsatt kan gå og være aktiv. Man har følsomhet, men man kjenner ikke smerte. Dette er en bedøvelse som gis kontinuerlig gjennom et kateter i ryggen. Anestesilegen setter denne bedøvelsen, og jordmor kan holde den fødende under oppsikt etter at kateteret er satt inn, og man ser at bedøvelsen virker bra. Siden epidural krever anestesilege, er det derfor ikke alltid et tilgjengelig tilbud.
En epidural settes ved at man gir lokalbedøvelse i ryggen ved innstikkstedet, og så fører man et kateter inn i epiduralrommet i ryggraden via en nål. Dette er rommet mellom hinnen som beskytter ryggmargen og ryggsøylen. Kateteret ligger inne under hele fødselen, og kan bli liggende etter fødselen og brukes til å gi smertestillende til moren. Ulempen ved epidural er at den kan gi svakere rier og en mer langsom fremgang av fødselen. Den kan gis inntil livmorhalsen er ca 8-9 centimeter utvidet. Man anbefaler ofte epidural hvis barnet er i seteleie, mor har høyt blodtrykk eller svangerskapsforgiftning, eller hvis det er en tvillingfødsel.
Epiduralbedøvelse regnes som en svært effektiv og trygg smertelindring.
LES OGSÅ: Svangerskapsforgiftning
Spinalbedøvelse
En annen type regional bedøvelse er spinalbedøvelse. Denne settes av en anestesilege og er veldig lik en epidural, men her settes medisinen rett inn ryggmargsvæsken med en mye mindre nål enn epiduralen. Avhengig av teknikken legen bruker og type og dose medisin, blir et større eller mindre område bedøvet. Spinalblokk virker veldig fort, og oppleves som en kraftig bedøvelse i forhold til en epidural. Ved en spinalblokk er det vanlig at man ikke kan hverken kjenne eller bevege bena. Spinal gis fra ca 9 centimeter hos førstegangsfødende, og fra 7-8 hos flergangsfødende. Denne typen bedøvelse sitter i cirka 1,5 timer, og den kan gjentas.
LES OGSÅ: Setefødsel
Pudendalblokade
Puendalblokade settes i sluttfasen av fødselen, rett før utdrivningen, og reduserer smertene i mellomkjøttet. Jordmor setter pudendalbedøvelse som er en bedøvelse av nervene i den nederste delen av skjeden (nerveblokade). Man setter to sprøytestikk, et på hver side innvendig i skjeden. Denne typen bedøvelse kan ha variabel effekt. Pudendalblokade er særlig nyttig ved tang-, vakuum- og seteforløsning, og hvis større rifter må sys.
Lokalbedøvelse
Lokalbedøvelse kan brukes i skjedeåpningen i den siste fasen av fødselen. Den settes via et sprøytestikk i skjedeåpningen. Nyttig hvis man har behov for å sy etter fødselen.
Keisersnitt
Ved keisersnitt brukes fortrinnsvis spinalbedøvelse, men hvis kvinnen kommer til fødestuen med en epidural allerede kan denne toppes opp. Epidural kan ta lenger tid å oppnå full effekt, så spinal er ofte foretrukket ved keisersnitt.
Hvis man har en katastrofefødsel bruker man full narkose, men ellers prøver man å unngå dette da det innbærer en større risiko for kvinnen. Et av unntakene er kvinner som er på full antikoagulasjon gjennom fødselen. Denne gruppen vil som regel få full narkose fordi de ikke kan stikkes i ryggen for en epidural eller spinalbedøvelse.
LES OGSÅ: Senvirkninger etter keisersnitt
Kilder: Camilla E. Sandsmark Søderholm, Spesialist i Anestesi, Helsenorge, SML, Nhi