Senvirkninger etter keisersnitt

Keisersnitt gir økt risiko for nytt keisersnitt senere og komplikasjoner ved vaginal fødsel. Fødsler hos kvinner som tidligere har hatt et keisersnitt, er risikofødsler som krever nøye overvåkning av mor og foster.

KEISERSNITT: Er et kirurgisk inngrep som gjøres både i våken tilstand med spinalbedøvelse og i narkose.  Foto: Scanpix
KEISERSNITT: Er et kirurgisk inngrep som gjøres både i våken tilstand med spinalbedøvelse og i narkose. Foto: Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Keisersnitt, sectio cesarea, er en operasjon som gjøres for å få ut barn fra morens livmor.

- Det velges fremfor en vaginal fødsel når fordelen(e) for mor og/eller barn overveier ulempene, skriver Akershus Universitetssykehus på sine nettsider.

I 2013 ble det født 59.981 barn i Norge. Av disse ble 10.124 barn forløst ved keisersnitt, viser tall fra Medisinsk fødselsregister.

LES OGSÅ: Alt om keisersnitt

Tar lenger tid til ny graviditet

Et keisersnitt er et kirurgisk inngrep som gjøres både i våken tilstand med spinalbedøvelse og i narkose.

Ifølge Norsk helseinformatikk utføres et keisersnitt ved et 20 cm langt snitt som legges på tvers like over hårfestet ovenfor blygdbenet. Arret etter inngrepet er ofte lite, nesten usynlig. Keisersnittet kan likevel få store konsekvenser for svangerskap og fødsler i framtiden.

- Det finnes studier som viser at det tar lengre tid å bli gravid etter et keisersnitt. Da har man kun sett på kvinner som aktivt prøver og ikke av forskjellige grunner utsetter graviditet. Hva som er nøyaktig forklaringsmekanisme vet man ikke, men et kutt tvers gjennom livmorveggen som ved et keisersnitt kan lett tenkes å påvirke blodforsyningen til livmorslimhinnen som skal ta imot det befruktede egget, forteller Jørg Kessler, overlege ved Kvinneklinikken ved Haukeland Universitetssykehus.

Slik foregår en normal, vaginal fødsel

KEISERLIG VIS: I 2013 kom 10.124 barn til verden på keiserlig vis i Norge Foto: Scanpix
KEISERLIG VIS: I 2013 kom 10.124 barn til verden på keiserlig vis i Norge Foto: Scanpix Vis mer

Risiko

Det er også en økt risiko i forbindelse med ny graviditet etter et keisersnitt.

- I forhold til kvinnen er det økt risiko for forliggende morkake og for fastsittende morkake. Dette er alvorlige komplikasjoner som gir risiko for blødning i forbindelse med forløsning. Noen ganger er det nødvendig å fjerne livmoren ved alvorlig blødning, sier Kessler.

At morkaken er forliggende betyr ifølge mammanett.no at morkaken ligger foran fødselskanalen og stenger. Fastsittende morkake vil si at morkaken har vokst for langt inn, og den løsner ikke ved fødselen slik den skal.

Ifølge Norsk gynekologisk veileder for fødselshjelp er det 45 prosent sjanse for nytt keisersnitt i senere svangerskap, sammenlignet med stor sannsynlighet for ukomplisert vaginal fødsel etter tidligere vaginal fødsel på ca. 95 prosent.

- Det er i tillegg økt risiko for en rekke komplikasjoner i senere svangerskap, for eksempel spontanabort, blødning i svangerskapet, langvarig fødsel, for tidlig fødsel, lav fødselsvekt og tilvektshemming, står det i veilederen.

LEGEN SVARER: Fare for livmorruptur etter keisersnitt?

Overvåker fødsel

Det kan også oppstå komplikasjoner under en vaginal fødsel hvis den fødende tidligere har fått utført et keisersnitt.

- Dersom en har født med keisersnitt, er det en liten sjanse for at livmoren ikke er sterk nok til å tåle riene ved fremtidige fødsler. Ved fødsel er det risiko for at arret kan sprekke. Denne risikoen er liten, men alvorlig. Fødsler hos kvinner som tidligere har hatt et keisersnitt er derfor risikofødsler som krever nøye overvåkning av mor og foster, sier Kessler.

-Hvilken forløsning foretrekker man etter et keisersnitt?

Mange kvinner vil kunne ha en vanlig vaginal fødsel selv om de tidligere er forløst med keisersnitt. Hos noen vil man anbefale et nytt planlagt keisersnitt. Denne vurderingen må gjøres av gynekolog.

Har du et spørsmål? Send inn ditt spørsmål til vår jordmor Marit Karlstrøm.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer