Toksoplasmose hos gravide

Toksoplasmose er en fryktet infeksjon hos gravide som oftest smitter via avføring fra katt. Les om smitte, symptomer, risiko for foster, forebygging og behandling.

GRAVID OG KATT: Ta visse forhåndsregler for å unngå smitte av toksoplasmose. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
GRAVID OG KATT: Ta visse forhåndsregler for å unngå smitte av toksoplasmose. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Toksoplasmose skrives også toxoplasmose, og på engelsk toxoplasmosis. Sykdommen er en zonoose, en infeksjonssykdom som kan smitte fra dyr til menneske.

LES OGSÅ: Infeksjonssykdommene gravide bør unngå

Hva er toksoplasmose?

Toksoplasmose skyldes infeksjon med en parasitt som kalles Toxoplasma Gondii. Denne parasitten smitter ikke fra menneske til menneske. Derimot kan vi få den i oss gjennom kontakt med katteekskrementer eller hvis vi spiser kjøtt fra et smittet dyr. Sykdommen er ikke farlig for mennesker, med unntak av fostre som kan få betydelige skader hvis mor smittes.

LES OGSÅ: Tidlige symptomer på graviditet

Hvor vanlig er toksoplasmose infeksjon?

Toxoplasma gondii er en av verdens vanligste parasitter. Den er mer utbredt i milde og fuktige strøk og mindre vanlig i Nord-Europa enn resten av Europa. Risiko for smitte er ca. 20 ganger større i sørlige land i Europa sammenliknet med Norge. (1)

Nøyaktig forekomst i Norge har man ikke oversikt over, da denne sykdommen etter 1995 ikke har vært meldepliktig. Før dette ble det meldt årlig 30-40 tilfeller årlig. (1) Det er grunn til å tro at det er langt flere som har infeksjonen, siden den vanligvis ikke gir symptomer og gravide blir ikke rutinemessig testet.

LES OGSÅ: Slik foregår en normal fødsel

BEHOLDE KATTEN? Ja, det kan du. Men følg rådene for å forebygge smitte av toksoplasmose. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
BEHOLDE KATTEN? Ja, det kan du. Men følg rådene for å forebygge smitte av toksoplasmose. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hvordan smitter det?

Kontakt med smitteførende katter og forurenset jord eller sand kan overføre parasitten. Smitte gjennom drikkevann kan forekomme dersom drikkevannet blir forurenset med katteavføring. Parasittegg i katteavføring kan være smittsomme i flere måneder.

Dette er bakgrunnen for at gravide advares mot direkte kontakt med avføring fra katter. Det er ikke alle katter som bærer parasitten, men det er umulig å se hvilken katt som er smittet. Derfor bør den gravide unngå å stelle katten og for eksempel heller ikke være den som tømmer kattesanden.

Parasitten kan overleve i jord i lang tid. Bruk derfor gjerne hansker, og vask deg godt når du har arbeidet i hagen. Fordi parasitten kan overleve i jord, kan den også finnes på dårlig vaskede grønnsaker. En god regel er at du ikke spiser rå grønsaker dersom du ikke kan kontrollere at de er skikkelig vasket.

En annen viktig kilde til smitte, er gjennom kjøtt (sau,gris, sjeldnere storfe) som er utilstrekkelig stekt eller kokt. Særlig viktig er dette dersom du befinner deg i sydligere strøk. Bestill derfor alltid kjøttet "well-done" når du er på reise.

En kvinne som er smittet i første graviditet vil normalt være immun i den neste graviditeten. Det betyr at den andre graviditeten er trygg for toxoplasmose. (1)

LES OGSÅ: Slik beregner legene din termindato

TOXOPLASMA GONDII: Parasitten overføres som overføres fra katter og forårsaker toksoplasmose som er spesielt farlig for gravide kvinner Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
TOXOPLASMA GONDII: Parasitten overføres som overføres fra katter og forårsaker toksoplasmose som er spesielt farlig for gravide kvinner Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hvor stor sannsynlighet er det for at en gravid som er smittet overfører smitte til fosteret?

I Norge er 80-90 prosent av fertile kvinner smittemottakelige. Om lag 0,2 prosent av de som er mottakelige, smittes med Toxoplasma gondii under svangerskapet. Risikoen for smitte til fosteret er under 5 prosent hvis mor smittes tidlig i svangerskapet, og rundt 70 prosent hvis det skjer sent. (4)

Inkubasjonstid

Fra smitte til eventuelle symptomer oppstår er 5 - 21 dager (etter primærinfeksjon). (3)

Kan jeg amme ved mistanke om toksoplasmose?

Ja. Parasitten er aldri funnet i morsmelk, så du kan trygt amme selv om du har toksoplasmose.

LES OGSÅ: Gravide bør unngå smitte av den femte barnesykdom

Symptomer og forløp

Vanligvis er en infeksjon med toksoplasmose symptomfri med ingen eller få symptomer. Dette gjelder både gravide og ikke-gravide. Hos 10% kan feber og influensaliknende sykdom som hodepine, muskelsmerter og forstørrede lymfeknuter kan forekomme. (1)

Fare for fosterskader

Smitteoverføring i spesielt første del av svangerskapet kan medføre abort eller gi skader hos barnet som hydrocefalus (vannhode), mental retardasjon, nedsatt syn eller blindhet. Infeksjonen kan reaktiveres hos barnet opp til cirka 20 års alder og gi øyeinfeksjoner.

Mennesker med nedsatt immunforsvar, som for eksemåel HIV-smittede, kan utvikle et alvorlig sykdomsforløp med blant annet encefalitt (hjernebetennelse), enten ved nysmitte eller ved reaktivering av tidligere infeksjon. (1)

KATTEDO: Gravide bør ikke rengjøre denne. Hvis ingen andre kan gjøre det for deg - bruk hansker. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
KATTEDO: Gravide bør ikke rengjøre denne. Hvis ingen andre kan gjøre det for deg - bruk hansker. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hvordan kan gravide forebygge å bli smittet av toksoplasmose?

  • Ikke anskaffe katt hvis du er gravid
  • Unngå fysisk kontakt med fremmede katter
  • Hvis du allerede har katt: Unngå å gjøre rent etter den, la noen andre ta seg av dette. Må du gjøre rent, bør du bruke hansker. Vask deretter hendene grundig.
  • Kattekassen bør rengjøres daglig. Det tar flere dager før katteavføringen blir smittsom.
  • Vaske salat, grønsaker, frukt og bær godt
  • Bruke hansker dersom du jobber i hagen
  • Steke eller koke kjøttet skikkelig
  • Vaske kjøkkenkniver og skjærefjøler godt etter kontakt med kjøtt
  • Vaske deg godt på hendene nå du har jobbet med rått kjøtt, jord eller andre mulige smittekilder

Hvordan påvise toksoplasmose infeksjon?

Gravide blir ikke screenet for toksoplasmose i Norge, test tas kun ved mistanke om smitte. Hvis du er gravid og lurer på om du kan være smittet, kan en blodprøve gi svar.

Blodprøven kan påvise antistoffer mot toksoplasmose. Det er mulig å skille mellom antistoffer som tyder på at infeksjonen er gjennomgått for lenge siden og antistoffer som lages når infeksjonen er ny. Er infeksjonen av nyere dato, er det likevel ikke mulig å si helt nøyaktig når den har funnet sted (for eksempel like før eller like etter at man ble gravid).

I Norge anbefales imidlertid ikke denne blodprøven som en del av rutineprøvene for gravide. Grunnen er at man risikerer å påføre gravide og fostrene mer skade enn nytte, og at prøvene i tillegg er kostbare for samfunnet. I Frankrike blir alle gravide rutinemessig sjekket.

LES OGSÅ: Treg mage og forstoppelse hos gravide - dette kan du gjøre (og ikke gjøre)

TEST FOR TOKSOPLASMOSE: En blodprøve kan avdekke om du er eller har vært smittet av toksoplasmose. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
TEST FOR TOKSOPLASMOSE: En blodprøve kan avdekke om du er eller har vært smittet av toksoplasmose. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hva skjer ved påvist smitte hos gravide?

Når en toksoplasmoseprøve viser antistoffer som tyder på nylig smitte hos mor, vil neste steg være å undersøke fosteret. Dette blir gjort med en fostervannsprøve for å finne ut om fosteret er smittet. Da tar man ut litt væske som omgir fosteret med en tynn nål. Ved å analysere denne væsken får man en ganske god test på om fosteret er smittet. Selve testen kan i sjeldne tilfeller medføre en abort, og dette er et dilemma som må drøftes med lege. Er det toksoplasmose-parasitter i fostervannet regnes fosteret som smittet. Det startes da med antibiotikabehandling. Hvis du ikke tar testen, kan barnet undersøkes for toksoplasmose etter at det er født. (3)

Hva er prognose for foster / barn?

Cirka 90 av 100 av de smittede spedbarna virker helt friske når de fødes, men mange kan få påvist helseproblemer når det er gått noen måneder og til og med år. Barnet vil derfor bli fulgt opp for å avdekke eventuelle skader som øyeinfeksjon i netthinnen (chorioretinitt), hørselsvansker, epileptiske anfall, lærevansker eller veksthemming. (3)

Cirka 10 av 100 barn har imidlertid tydelige tegn på infeksjon når de fødes. De kan ha øyeinfeksjon, forstørret lever og milt, gulsott og lungebetennelse. Hardt rammede barn står i fare for å bli blinde og døve. De kan også få epilepsi. Noen har hjerneskader. Dessverre er noen av barna dødfødte eller dør noen dager etter fødselen.

Kilder

Denne saken er i sin helhet oppdatert og utvidet av sykepleier Elisabeth Lofthus, 11.08.2017. Kilder ved oppdatering: 1) FHi 2) Uptodate 3) Helsebiblioteket (BMJ) 4) Helsenorge. Saken var opprinnelig skrevet av Tomas Nordheim Alme, stud. med. 22. August 2006 og samme dato oppdatert av Cecilie Arentz-Hansen, lege.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer