HCG - graviditetshormonet

HCG skilles ut fra embryo ved graviditet og kan måles i graviditetstester. Mer sjeldent kan hormonet indikere sykdom hos både kvinner og menn.

HCG skilles ut fra embryo ved graviditet og kan måles i graviditetstester.  Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
HCG skilles ut fra embryo ved graviditet og kan måles i graviditetstester. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

HCG er et hormon som skilles ut i urinen og som kroppen lager når man er gravid. Dette kalles for humant choriongonadotropin (hCG).

HCG-hormon dannes av embryo like etter befruktningen og senere i morkaken.

Men kroppen kan også produsere en svært liten mengde hCG - når vi ikke er gravide. Hypofysen produserer litt hCG, oftest hos kvinner i og etter overgangsalder, og eldre menn.

Graviditetstest reagerer på hCG

HCG kan påvises i en gravid kvinnes urin en uke etter uteblitt menstruasjon. Graviditetstester gir positivt resultat hvis en liten mengde hCG skilles ut i urinen.

Du kan tidligst ta en graviditetstest tre uker fra du hadde ubeskyttet sex.

– Det er fordi det tar noe tid fra befruktning til kroppen starter med å lage dette hormonet, og enda litt tid til det er nok hormoner til å se det på testen. I tillegg kan sædceller leve opptil en uke i kvinnen, slik at befruktningen kan skje flere dager etter at man har hatt samleie, forklarer Trine Aarvold, lege ved Sex og Samfunn.

HCG starter kan også påvises i blod 6-8 dager etter befruktning.

BLODPRØVE hCG: Du kan også sjekke hCG-nivået ditt hos lege ved en blodprøve.  Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
BLODPRØVE hCG: Du kan også sjekke hCG-nivået ditt hos lege ved en blodprøve. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Du kan stole på positiv test

Hvis du tester for tidlig kan du ikke stole på en negativ test, men du kan derimot stole på en positiv test - selv om den er tatt tidlig.

– Du kan derfor ta en test tidligere enn tre uker, men det er da viktig å gjenta denne testen hvis den er negativ, råder Aarvold.

LES OGSÅ: Slik beregner legene din termin

Utvikling av hCG-nivå gjennom graviditeten

I svangerskapet starter produksjonen av hCG ved befruktningen og stiger mot et maksimum i svangerskapsuke 8 – 11. Ila de neste 10 ukene faller produksjonen med ca 80% og ligger ganske stabilt fra uke 20 til fødselen.

hCG ved spontanabort

Fallende hCG verdier i graviditeten kan sees ved spontanabort og «missed abortion». Ved svangerskap utenfor livmor påvises lavere hCG-nivåer og en mer langsom stigning enn ved normale svangerskap. Flerlingesvangerskap gir vanligvis høyere hCG-konsentrasjoner.

Hjelper egget å feste seg

HCG stimulerer det gule legemet, corpus luteum, i eggstokken slik at progesteronproduksjonen, som startet etter eggløsningen, ikke opphører. Dette er en forutsetning for at det befruktede egget kan feste seg i livmoren og ikke utstøtes ved en menstruasjonsblødning som normalt følger etter et brått fall i progesteronnivået.

Når HCG er tegn på sykdom

HCG målt i urin eller blod er et vanlig tegn på graviditet. En sjelden gang kan man også produsere HCG på grunn av sykdom, og hormonet kan da også påvises hos menn.

Kilder: Lommelegen (ref. linker), SML.no, Labhåndbok

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer