Fødsel inntrer som regel ved termindato, det vil si rundt 283 dager etter første dag i siste menstruasjon. Men to uker før og ti dager etter termin er også innenfor normalitetsbegrepet for en fødsel.
Det er flere prosesser som setter i gang fødselen, og vi vet ikke hva alle er, men antageligvis inkluderer det både fosteret, morkaken, og forskjellige hormonelle og fysiske forandringer hos moren.
LES OGSÅ: Graviditet - oversikt
Gravid uke for uke
Hvor lang tid varer en fødsel?
For førstegangsfødende, varer det gjennomsnittlig 14 timer, men en fødsel kan være mye lengre eller mye kortere. For gravide som har født tidligere, varer fødselen gjennomsnittlig rundt 8 timer.
Fødselens tre faser
Hver fødsel er like unik som barnet den produserer. Men den «klassiske» vaginale fødselen kan deles i tre hendige etapper:
- Første fase: Utvidelse og en utflating av livmorhalsen ( a. tidlig fase, latensfase, b. aktiv fase, c. overgangsfase)
- Andre fase: utdrivning og fødsel
- Tredje fase: Etterbyrdsutdrivning
LES OGSÅ: Tegn på at fødselen har startet
1. Første fase
Tidlig fase (Også kalt latensfasen) kan vare mellom 6-10 timer, men hos en del kvinner som har født før kan den være mye kortere, og hos førstegangsfødende mye lengre.
Noen kaller dette for underholdningstiden fordi det kan hjelpe å tenke på andre ting, se en film eller noe annet man liker og orker å gjøre så man ikke bekymrer seg for mye for det som kommer. Under denne fasen er mange gravide hjemme.
Det viktigste som skjer under denne fasen er at livmormunnen utvider seg fra null til tre eller fire centimeter. Noen kvinner har rier gjennom hele fasen, andre får ikke rier før livmormunnen er tre-fire centimeter vid. Noen kvinner har også sterke rier uten noen utvidning av livmormunnen. Det vanlige er at livmormunnen tynnes ut og utvider seg med milde, uregelmessige rier som kan vare mellom 30-45 sekunder med 5-30 minutters mellomrom.
Noen kvinner ser litt lysrød utflod, eller føler litt ubehag i magen. Hos noen «går vannet» i denne fasen, men det mer vanlig at vannet går litt senere, enten av seg selv eller ved hjelp fra jordmor eller lege. Det er fint å gå litt rundt hvis man orker det, høre på litt musikk, spille spill eller se på TV.
LES: Forskjellen på kynnere og rier
Den aktive fasen er fasen hvor kvinner flest kjenner riene som blir sterkere, jevnere, øker i intensitet og kommer med tre til fem minutters mellomrom. Fasen varer gjennomsnittlig tre til seks timer for førstegangsfødende, og omtrent halvparten for kvinner som har født før. I denne fasen utvider livmormunnen seg fra fire til sju centimeter. Mange kjenner smerter i korsryggen, magen, lårene, og smertene kan være intense nok til at man ikke klarer å snakke. Mange får også mer utflod som er rosa eller brunaktig. Det er viktig å tømme blæren, drikke mye og puste rolig og kontrollert så godt man klarer. Hvis man er i form og jordmor eller lege sier det er ok, kan noen kvinner hjelpes av en varm dusj under denne perioden. Det er helt normalt å være nervøs og til og med litt redd. For de som skal bruke epidural for smertelindring, så blir den vanligvis gitt i denne fasen.
Overgangsfasen varer mellom 20 minutter og to timer hos førstegangsfødende, og er ofte kortere ved senere fødsler. Under denne delen av fødselen er riene intense og kommer med et til tre minutters mellomrom. Man blir sliten, noen kvinner skjelver og føler seg kvalme. Dette er helt vanlig. Kroppen jobber hardt for å gjøre ferdig livmormunnen ved å tynne den ferdig ut og åpne den helt opp. Mange kvinner kjenner at de vil trykke ned som under avføring, og man kan kjenne et sterkt press i rektum med svie i vagina ettersom barnets hode beveger seg nedover fødselskanalen. Men dette er ikke rett tidspunkt for å trykke, og det er viktig å høre på jordmor eller lege som hjelper mor til å vite når hun skal begynne å trykke.
Det er fremdeles viktig å konsentrere seg om å slappe av mellom riene, bruke pusteøvelser og avslapningsøvelser. Mange kvinner føler at de “mister kontroll” i denne fasen, og det er helt vanlig.
LES OGSÅ: Senvirkninger etter keisersnitt
2. Andre fase: Utdriving og fødsel
Denne fasen begynner når livmormunnen er helt utvidet og uttynnet. Denne etappen kan vare mellom 30 minutter til to timer hos førstegangsfødende. Ved senere fødsler er den ofte kortere.
Man fortsetter å føle en sterk trang til å trykke ned, og så fort livmormunnen er totalt utvidet sier jordmor eller legen fra om at man kan begynne å trykke. Noen kvinner blir kvalme eller kaster opp. Man kan bli kortpustet og sliten og man kan få smerter i området rundt vagina og anus mens barnets hode kommer ut.
Noen kvinner "blir klippet", det heter episiotomi på det medisinske fagspråket, og er et snitt i huden mellom vagina og anus, for å hjelpe barnet å komme ut.
Det er fremdeles viktig å trykke og puste, og å høre på de som hjelper til ved fødselen slik at man kan trykke og puste mest effektivt.
LES OGSÅ: Prematur fødsel: Hva skjer når barnet fødes for tidlig?
3. Tredje fase, etterbyrdsutdrivning
Etter at barnet er ute, kommer også morkaken, navlesnoren og restene av fosterhinnen. Det er veldig viktig at disse kommer helt ut så man unngår infeksjoner. Noen får en innsprøytning av oksytocin under dette stadiet som hjelper livmoren å trekke seg sammen og lukker blodkarene i livmoren slik at man unngår kraftige blødninger. Det kan fremdeles være smerter under denne delen av fødselen, såkalte etterrier.
Mange legger barnet til brystet og begynner å amme da dette hjelper livmoren til å trekke seg sammen. I visse tilfeller er dette ikke mulig, og hvis det skjer er det ikke noe å bekymre seg over. Barnet ammer like gjerne senere. Mor er ofte trett og sliten, og det er helt greit å legge seg til å sove litt når barnet er født og la partneren din ta seg av den nyfødte.
LES OGSÅ: Svangerskapsdiabetes
Fosterleie
De fleste barn fødes i det som kalles bakhodeleie med hodet ned, bena bøyd inn og bakhodet mot symfysen. Under fødselen trenger hodet ned i bekkenet og roterer slik at bakhodet vender seg mot symfysen. Kraniet er på dette tidspunktet ikke sammenvokst slik at hodet kan forandre form og tilpasse seg fødselskanalen.
Noen barn fødes i seteleie med baken ned, andre med bena først og noen ligger helt sideveis. Hvis dette skjer vil lege eller jordmor hjelpe med å bestemme om det er trygt for barnet å bli født normalt eller om et keisersnitt er nødvendig.
Når en vaginal fødsel ender i keisersnitt
Noen vaginale fødsler kan ende med keisersnitt. De fleste keisersnitt er ikke planlagt, og skjer fordi den vaignale fødselen ikke utviklet seg slik den skulle. Dette kalles akutt keisersnitt.
LES MER OM DETTE: Keisersnitt
LES OGSÅ:
- Smertelindring ved fødsel
- Tegn på graviditet
- Tegn på at fødselen har begynt
- Terminkalkulator - slik beregner legene din termin
Revisjon og kilder: Kilde: SML
Revisjon av Elisabeth Lofthus, sykepleier. 03.06.2021.