10 myter om svangerskap og fødsel

Det finnes mange myter om svangerskap og fødsel, men stemmer det?

GRAVID: Det finnes mange myter og kjerringråd om svangerskap og fødsel. Her er noen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
GRAVID: Det finnes mange myter og kjerringråd om svangerskap og fødsel. Her er noen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

#1 Mageformen kan røpe barnets kjønn

Mange har sikkert blitt fortalt flere varianter av mageform og kjønn. For eksempel at gravide med en spiss mage bærer på en gutt, og at en flatere mage betyr at man skal få ei jente.

- Det er ikke mulig å vite kjønnet på barnet basert på mageform. Verken om den er spiss, rund, liten eller stor, sier gynekolog Kristin Offerdal.

#2 Jenter stjeler mors skjønnhet

En annen sirkulerende myte om graviditet og kjønn handler om at skal få en gutt dersom man ser godt ut i svangerskapet. Hovner man mye opp i ansiktet, får kviser og rød hud bærer man på ei jente.

- Dette er bare tull. Hormoneneendringene man får under graviditeten påvirker hver kvinne forskjellig. Noen kan få mer kviser og bli rødmusset, men dette har ikke noe med barnets kjønn å gjøre, sier Offerdal.

#3 Sterk svangerskapskvalme og kjønn

Mange har sikkert også hørt at dersom man sliter med sterk svangerskapskvalme, ligger det ei jente i magen. Dette er ifølge Offerdal, også bare tull.

- Noen sliter mer med kvalme enn andre, og det er fremdeles usikkert hvorfor. Både psykiske og hormonelle årsaker diskuteres, sier hun.

#4 Gravide må spise for to

- Dette stemmer ikke. Det er ikke nødvendig å spise mer enn du gjør til vanlig, men mange får økt apetitt. Dersom man er utsatt for ekstrem svangerskapskvalme og går ned i vekt under graviditeten, takler som regel både mor og barn dette godt. Under svangerskapet er det spesielt viktig å spise sunt og unngå junk food. Det er noe av det beste man kan gjøre for å gi fosteret et godt utgangspunkt og god helse senere i livet, sier gynekologen.

#5 Sex under svangerskapet kan skade fosteret

Mange avstår kanskje fra å ha samleie i frykt for å skade barnet. Dette er ifølge Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet, ikke nødvendig.

- I et normalt svangerskap kan du ha sex så ofte du vil. Den tykke slimproppen som plugger igjen livmorhalsen beskytter fosteret mot infeksjon. Fostersekken og de sterke musklene i livmoren bidrar også til at barnet har det beskyttet og trygt, sier hun.

Ved et risikosvangerskap, bør man derimot konferer med jordmor om det er trygt å ha sex. Gravide med disse tilstandene bør unngå sex i svangerskapet:

  • Du har fått påvist en svekket livmorhals og opplevd gjentatte seinaborter.
  • Når morkaka din befinner seg foran åpningen ut av livmoren.
  • Ved større blødninger.
  • Ved infeksjon i skjeden.

#6 Sterk mat kan utløse fødsel

Et kjerringråd for å få i gang fødselen er å spise sterk mat. Men ifølge Offerdal er det ikke slik at man bare kan spise et par indiske retter for å starte fødselen.

- Da hadde vi nok hatt langt flere tilfeller at premature fødsler. Dette er en myte, sier hun.

#7 Samleie kan starte fødsel

Et annet råd for å få gang i fødselen er å ha samleie. Dette er ikke derimot ikke bare tull og tøys.

- I sæd finnes prostaglandiner. Prostaglandiner gis som medikament når vi ønsker å sette i gang fødsel hos gravide. Men det er aldri gjort studier om samleie virkelig fører til raskere start på fødsel. Det forblir et kjerringråd, forklarer Offerdal.

#8 Alt fostervannet fosser plutselig ut

Dette kan du kanskje ha sett i filmer eller serier, men i virkeligheten er det som regel ikke slik at alt fostervannet fosser ut samtidig.

- Vanligvis kan det begynne å dryppe eller lekke litt. Det er sjelden alt vannet går på engang, sier Offerdal.

#9 Alle som føder bæsjer samtidig

Dette er noe mange kvinner er bekymrer seg for i forkant av fødselen. Ifølge jordmoren er det noen kvinner som lekker litt avføring under fødselen.

- Dette tørkes vekk av jordmor underveis. Kroppen vår ordner det slik at tarmen presses helt flat når babyens hode kommer, slik at den tømmes for avføring før babyen kommer ut. Dermed kommer ikke babyen i kontakt med mors avføring når den blir født, forteller hun.

#10 Det er lettere å ta keisersnitt enn å føde

- Forskning viser at keisersnitt øker risikoen for komplikasjoner hos både mor og barn sammenliknet med vaginal fødsel. Det tar lengre tid for mor å restituere seg etter et keisersnitt, og det er et relativt stort inngrep, sier Schjelderup.

Hun forteller at keisersnitt som utføres i Norge skal ha en medisinsk årsak. Vanlige grunner til keisersnitt er trangt bekken og stort barn, misdannelser i fødselsveiene, sykdom hos mor, tidligere keisersnitt, og svangerskapsforgiftning.

- Fødselen er slutten på mange måneder med venting, lengsel og spenning. Endelig skal dere få møte barnet. En vaginal fødsel krever stor innsats fra både mor og barn, og er fysisk og psykisk krevende for begge. Kvinnekroppen er imidlertid skapt for å gjennomføre en fødsel, så de aller fleste fødslene foregår helt normalt. Du kan forberede deg på fødselen sammen med jordmor og på denne måten bidra til at du får en god fødselsopplevelse, sier hun.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer