Slik kan underlivet endres etter fødsel

De fleste får ikke alvorlige eller varige problemer, men smertefull sex, større skjedeinngang og rifter er blant plagene som kan oppstå etter en vaginal fødsel.

FØDSEL: - Risikoen for å alvorlig fødselsrift er svært redusert sammenliknet med tidligere, sier gynekolog. Foto: NTB / Scanpix
FØDSEL: - Risikoen for å alvorlig fødselsrift er svært redusert sammenliknet med tidligere, sier gynekolog. Foto: NTB / Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Smerter under sex

- Enkelte kommer faktisk til gynekolog og lurer på om noe er galt etter en fødsel. Noen har sterke smerter ved samleie, andre har følelsen av at skjeden er trang, og lurer på om de er sydd feil, sier gynekolog Kristin Offerdal.

Hun forklarer at underlivet kan føles sårt og vondt etter fødsel hos ammende kvinner. Dette skyldes ofte at østrogennivået er nesten like lavt som ved overgangsalderen.

- Dette er naturens måte å ikke bli gravid igjen umiddelbart, og hvorfor ammende ofte ikke menstruerer. Dette gir symptomer som sårhet, tørrhet, smerter ved sex, men med lokale østrogensalve eller stikkpiller ordner plagene seg.

Lekkasjer

Lekkasjer kan oppstå etter fødsler, men også seinere i kvinnens liv. Hyppigst forekommer dette etter menopause.

- Ofte er blæra litt slapp etter fødsel, men dette pleier å komme seg etter hvert. Hvis det ikke, er det lurt å henvises til gynekolog for en undersøkelse. Da sjekkes bekkenbunnsmuskulatur og blære, og man starter eventuelt med blæretrening, ofte i samarbeid med fysioterapeut. Dette gir som regel god effekt, og de færreste må opereres på ny, sier Offerdal.

Fødselsrifter

Fødselsrifter eller revning er skader som kan skje under fødselen. Riftene deles inn i ulike grader.

  • Grad 1: Overflatisk rift i slimhinne eller hud.
  • Grad 2: Rift i overflatisk muskulatur.
  • Grad 3: Rift i lukkemuskelen i endetarmen.
  • Grad 4: Rift i lukkemuskelen i endetarmen og i endetarmens slimhinne.
ANATOMI: Ved en alvorlig ruptur vil vevet gi etter slik at det blir kommunikasjon mellom anus og skjeden. Det innebærer en skade på lukkemuskelen. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
ANATOMI: Ved en alvorlig ruptur vil vevet gi etter slik at det blir kommunikasjon mellom anus og skjeden. Det innebærer en skade på lukkemuskelen. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock. Vis mer

- Kvinner som får rift i grad en eller to har som oftest ingen plager i ettertid. Får man skader på lukkemuskelen kan dette øke risikoen for luft og avføringslekkasje, men dette kan behandles, sier Ingrid Volløyhaug, gynekolog og spesialist i fødselshjelp.

Hun forteller at de fleste kvinner ikke revner, men at risikoen er større ved førstegangsfødsel, fødsel med tang eller sugekopp og dersom man føder et stort barn.

- Presser man ukontrollert øker sjansen for å revne, og det er viktig at jordmor eller lege støtter mellomkjøttet og veileder gjennom riene. Dette har det vært mye fokus på den siste tiden, og risikoen for å fødselsrift i grad tre eller fire er svært redusert sammenliknet med tidligere.

Større skjedeinngang

Under fødsel strekkes muskulaturen i skjedeåpningen, og hos noen kan det skje en endring i anatomien som gir større skjedeåpning.

- Mange kan ha en følelse av at de har fått større skjedeinngang, uten at dette kan observeres objektivt av en gynekolog. Da handler det ofte om at man har fått en slappere bekkenbunnsmuskulatur, men dette kan trenes opp igjen, forsikrer Volløyhaug.

GYNEKOLOG: Ingrid Volløyhaug, gynekolog og spesialist i fødselshjelp. Foto: Privat
GYNEKOLOG: Ingrid Volløyhaug, gynekolog og spesialist i fødselshjelp. Foto: Privat Vis mer

Dersom man er usikker på hvordan man kan trene denne muskelen, forteller hun at det er samme muskel man bruker dersom man skal holde tilbake luft eller urinstråle.

- Har man en objektivt større skjedeåpning grunnet en rift som ikke har blitt sydd ordentlig, kan man bli sydd på nytt, sier hun.

Offerdal forteller at skjedeåpningen blir større etter fødsel fordi den utvides for at et barn skal kunne fødes ut. Dette normaliserer seg i løpet av kort tid.

- Som regel er alt veldig normalt igjen etter tre til seks måneder. Men større barn, kompliserte forløsninger med tang og lang trykketid, kan være med på å øke faren for skader og rifter i skjeden. Dette sys etter fødsel, sier hun.

Underlivsprolaps

Underlivsprolaps innebærer framfall av enten urinblæra, livmora eller endetarmen gjennom skjedeåpningen. Selv om vaginal fødsel er en risikofaktor for dette, har denne pasientgruppa en gjennomsnittsalder på 60 år.

- Det er svært sjelden man får dette etter en fødsel. Underlivsprolaps er en seinvirkning som utvikler seg over flere år, men risikoen øker med antall vaginale fødsler og fødsler med bruk av tang, sier Volløyhaug.

Offerdal forteller at fremfall gir følelse av nedpress eller tyngdefornemmelse.

- Det er først når man kjenner en kul i skjedeåpningen at man begynner å snakke om nevneverdig framfall. Kulen er enten skjedeveggene eller livmorhalsen som siger ned.

Hun er enig med Volløyhaug om det er som regel er kvinner som er født vaginalt som er utsatt for dette.

- Ofte kommer ikke framfallet før kvinnene er i overgangsalderen, når slimhinnene i tillegg er tynnere og tåler mindre press. Kronisk forstoppelse med mye trykking og press ved toalettbesøk er uheldig og kan framprovosere framfall.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer