Prematur fødsel: Dette skjer ved for tidlig fødsel

Det finnes mange årsaker til at man spontant føder for tidlig. Hvilken behandling som gis, kommer an på i hvilken uke du er.

PREMATUR: Barn som blir født før den 37. svangerskapsuke er per definisjon født som prematur. Foto: Shutterstock/NTB scanpix
PREMATUR: Barn som blir født før den 37. svangerskapsuke er per definisjon født som prematur. Foto: Shutterstock/NTB scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

En prematur fødsel er per definisjon barn som blir født før den 37. svangerskapsuke. Et svangerskap varer vanligvis mellom 37 og 42 uker. Hvis fødselen skjer før uke 37 er fullendt, er det ifølge Helsenorge en for tidlig fødsel. Prematur betyr egentlig "førmoden". På engelsk kalles det ofte preterm birth, altså fødsel før termin.

Årsaker til for tidlig fødsel

Philip von Brandis, seksjonsoverlege på fødeavdelingen ved Stavanger Universitetssykehus, forteller at det finnes en rekke årsaker til spontan prematur fødsel.

  • Infeksjon i livmoren. – Man tror de fleste tilfellene skyldes en infeksjon i livmoren, selv om moren ikke selv er syk.
  • Blødninger. – Har man opplevd småblødninger gjennom svangerskapet, er det en risiko for prematur fødsel.
  • Flerlinger. – Tvillinger eller flere utgjør en egen gruppe med risiko for prematur fødsel.
  • Celleforandringer. – Kvinner som har hatt celleforandringer og fjernet en bit av livmorhalsen har en økt risiko for prematur fødsel. Det er imidlertid ikke vist nytte av å kontrollere livmorhalsen i svangerskapet uten at den gravide har symptomer på for tidlig fødsel.
  • Overvekt. – Overvekt og følgetilstander av dette gir lett økt risiko for prematur fødsel.
  • Sviktende livmorhals. - En kjent årsak til for tidlig fødsel, men utgjør kun en liten del av alle for tidlige fødsler. Godt under 20 prosent.
  • Født for tidlig tidligere. – Har man født for tidlig tidligere er det 15-30 prosent sannsynlighet for å føde for tidlig igjen. Det er altså større sannsynlighet for å ikke gjøre det. Har man født for tidlig to ganger tidligere, øker risikoen mer.
  • Røyk og snus. – Man mener helt klart at nikotin har effekt på karene i livmoren, og vekst og utvikling hos fosteret. Det følger en viss risiko for for tidlig fødsel med disse problemene.
GRAVID: En av årsakene til spontan for tidlig fødsel kan være infeksjon i livmoren.  Foto: Africa Studio /Shutterstock/NTB scanpix
GRAVID: En av årsakene til spontan for tidlig fødsel kan være infeksjon i livmoren. Foto: Africa Studio /Shutterstock/NTB scanpix Vis mer

Stopper fødsel

Hvilken svangerskapsuke kvinnen er i, er avgjørende for hvilke tiltak som settes inn ved en for tidlig fødsel.

- De som er i uke 35 og 36 er vi ikke så opptatt av. Her vil vi ikke forsøke å stoppe fødselen eller gi lungemodningssprøyte, men forholde oss til dette som en vanlig fødsel, sier Brandis.

Han forteller at barn født før uke 28 klassifiseres som ekstremt prematur.

Tiltak fordelt på uker:

  • Før uke 23: Har man hatt vannavgang blir man ofte innlagt, men her gjør vi ingen aktiv behandling før uke 23. Vi setter ikke inn livreddende tiltak før uke 23, men det kan gis lungemodning ved 22 +5 og 22+6, det er en vanskelig etisk debatt.
  • Uke 23 – 34: - Har man rier vil vi forsøke å stoppe fødselen med riehemmende og gi lungemodningssprøyter. Vi stopper fødselen for å gi disse sprøytene i to døgn. Dette har vist seg å være en viktig faktor for at barnets lunger skal modnes slik at det er enklere å puste. I tillegg vil det ved vannavgang bli gitt antibiotika, da premature ikke tåler så godt infeksjon. Ved vannavgang er man mer tilbakeholden med å stoppe rier på grunn av infeksjonsfare. Hvis det er mistanke om infeksjon vil vi uansett ikke stoppe fødselen, da man utsetter fosteret for uheldige omgivelser.

Symptomer ved prematur fødsel

Ved blødning fra skjeden, rier, nytilkomne smerter i ryggen eller dersom vannet går, tyder det på at fødselen er i gang, ifølge Helsenorge. Hvis fødselen starter tidlig, trenger både mor og barn behandling på sykehus. Det er viktig å tilkalle hjelp med en gang.

Lommelegen har skrevet om symptomer på at fødselen er i gang tidligere, denne saken kan du lese her.

Forebygging

Brandis forklarer at det er mulig med profylakse, altså forebygging, hos kvinner med kort livmorhals.

- Man kan gi progesteron, som er et kvinnelig kjønnshormon som forhindrer mykgjøring av livmorhalsen, sier Brandis.

Han forklarer at kvinner med kort livmorhals eller kvinner som har født for tidlig før, i samråd med lege kan starte med dette rundt uke 16-20.

- Kvinner bruker gele eller tabletter hver dag fram til ca uke 37. Dette må kvinnen betale selv, og det er ganske kostbart. Rundt 3000-4000 kroner, sier Brandis.

Men det finnes andre muligheter.

-Man kan sette en pessar rundt livmorhalsen. Dette er en enkel og billig behandling med lite bivirkninger som i enkelte vitenskapelige studier har vist å redusere faren for prematur fødsel på samme nivå som progesteron.

- Man kan også sy en tråd rundt livmorhalsen for å holde denne lukket. Dette er noe man gjør i de aller mest alvorlige tilfellene, der man har mislykkes med andre metoder.

EKSTREM PREMATUR: Omtrent en halv prosent av alle fødsler i Norge skjer før svangerskapsuke 28. Foto: OndroM/Shutterstock /NTB scanpix
EKSTREM PREMATUR: Omtrent en halv prosent av alle fødsler i Norge skjer før svangerskapsuke 28. Foto: OndroM/Shutterstock /NTB scanpix Vis mer

Prognoser hos premature

Omtrent en halv prosent av alle fødsler i Norge skjer før svangerskapsuke 28, ifølge Folkehelseinstituttet.

Disse ekstremt prematurt fødte barna har en økt risiko for død rundt og etter fødsel og en økt risiko for funksjonsnedsettelser som cerebral parese, nedsatt syn og nedsatt hørsel, lærevansker og psykiske vansker.

Folkehelseinstituttet har gått igjennom 52 studier, og oppsummerer funnene slik:

  • For fødsler i svangerskapsuke 23 (230 – 236) var overlevelsesraten på tvers av alle studier 48 %. Dette resultatet gjelder barn som ble overført til intensivavdeling. Dersom vi beregner overlevelsen for alle levendefødte barn i uke 23, blir overlevelsesraten 27 %.
  • For fødsler i svangerskapsuke 24 (240 – 246) var overlevelsesraten på tvers av alle studier 68 %. Dette resultatet gjelder barn som ble overført til intensivavdeling. Dersom vi beregner overlevelsen for alle levendefødte barn i uke 24, blir overlevelsesraten 55 %.
  • For fødsler i svangerskapsuke 25 til 27 (250 - 276) fant vi en betydelig høyere overlevelsessannsynlighet sammenliknet med fødslene i uke 22 til 24. For fødsler i uke 27 ble overlevelsen beregnet til cirka 90 %.

Risiko for funksjonsnedsettelse:

  • For barn født i uke 23 (seks studier, 125 overlevende barn) ble risikoen for alvorlig funksjonsnedsettelse estimert til 20 %.
  • Risiko for cerebral parese ble estimert til 22 % for barn født i uke 22 og 23, og var 17 % hos barn født i uke 24. Risikoen for blindhet (ett eller begge øyne) målt ved to til tre års alder var 10 %. Hos barn født i uke 24 til 25 var risikoen for blindhet to prosent. Når det gjaldt svært nedsatt hørsel (dvs. behov for høreapparat for begge ørene) ved to til tre års alder var risikoen estimert fra tre til to prosent hos barn født i uke 22 til uke 26.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer