Keisersnitt heter sectio caesarea på det medisinske fagspråket, og er en operativ forløsning, er et kirurgisk inngrep gjennom livmorveggen for å forløse en gravid kvinne som ikke kan føde vaginalt.

16,9 prosent av fødslene i Norge ble gjennomført med keisersnitt i 2014.

LES MER: Fødselens tre faser

LES OGSÅ:

Gravid uke for uke

Tre typer keisersnitt: Planlagt, akutt eller katastrofesnitt

Planlagt keisersnitt: Et keisersnitt kan være planlagt på forhånd hvis du utvikler svangerskapskomplikasjoner eller hvis du har hatt et tidligere keisersnitt og ikke vurderer vaginal fødsel etter keisersnitt (VBAC).

Akutt keisersnitt: Ofte er imidlertid behovet for et førstegangs keisersnitt ikke tydelig før fødselen er i gang. Da må man foreta et akutt keisersnitt.

Katastrofekeisersnitt: I tillegg kan man en sjelden gang måtte ha et akutt eller katastrofekeisersnitt hvis mors ellers barnets situasjon er prekær. Den største forskjellen er at ved et katastrofesnitt legges mor i full narkose da det ofte kun gjøres ved øyeblikkelig fare for barnets liv. Fordi man da vil få ut barnet så fort som mulig, er det mindre tid til rengjøring og vask av huden og risikoen for infeksjoner er derfor litt høyere ved denne type keisersnitt. Uansett er inngrepet nesten helt identisk kirurgisk.

LES OGSÅ: Tegn på at fødselen har startet

Hvorfor gjøres et keisersnitt?

Noen ganger kan et keisersnitt være tryggere for mor og/eller barn enn en vaginal fødsel. Keisersnitt kan anbefales hvis:

• Fødselen stagnere og livmormunnen ikke utvider seg som den skal eller barnets hode er for stort til å passere gjennom fødselskanalen.
• Barnet får ikke nok oksygen. Hvis helsepersonell er bekymret for barnets oksygentilførsel eller endringer i barnets hjerterytme, kan et keisersnitt være det beste alternativet.
• Barnet eller barna ligger i en unormal stilling. Keisersnitt kan bli vurdert som den sikreste måten å føde et barn som ligger i seteleie. Ved tverrleie vil barnet alltid forløses med keisersnitt. Når du er gravid med mer enn et barn er det vanlig at et eller flere av barna ligger i unormal stilling.
• Mer enn et barn. Keisersnitt kan være nødvendig dersom babyer blir født tidlig eller om det er andre problemer.
• Det er et problem med morkaken. Hvis morkaken dekker åpningen av livmorhalsen (placenta previa), kan keisersnitt være den sikreste måten å føde på.
• Det er et problem med navlestrengen. Keisersnitt kan anbefales dersom en løkke av navlestrengen kommer ut gjennom livmorhalsen i forkant av babyen din, eller hvis den er komprimert av livmoren under sammentrekningene.
• Du har et helseproblem. Keisersnitt kan anbefales hvis du har helsemessige forhold, for eksempel kompliserte hjerteproblemer, høyt blodtrykk som krever umiddelbar fødsel eller en infeksjon som kan overføres til barnet under vaginal fødsel - for eksempel genital herpes eller HIV.
• Mekanisk obstruksjon. Keisersnitt kan anbefales hvis du har en stor fibroid knute som hindrer barnet å fødes gjennom fødselskanalen, et sterkt forskjøvet bekkenbrudd eller barnet ditt har alvorlig vannhode, en tilstand som kan føre til at hodet er uvanlig stort.
• Du har hatt tidligere keisersnitt. Avhengig av typen av livmor innsnitt og andre faktorer, er det ofte mulig å forsøke en vaginal fødsel etter et foregående keisersnitt. I noen tilfeller vil legene allikevel anbefale keisersnitt.

LES OGSÅ: Prematur fødsel: Hva skjer hvis fødselen starter for tidlig?

Kan man selv velge keisersnitt?

Avgjørelsen bygger på en medisinsk vurdering. Gravide har ikke selv noen lovmessig rett til å bestemme om barnet skal fødes med keisersnitt.

Noen kvinner ber om keisersnitt med sitt første barn - for å unngå langvarig fødsel eller mulige komplikasjoner fra vaginal fødsel. Selv om keisersnitt er en trygg operasjon generelt, er dette ikke anbefalt hvis du har planer om å få flere barn. Kvinner som har flere keisersnitt har økt risiko for problemer med morkaken, samt kraftige blødninger, som kan kreve en hysterektomi, et inngrep hvor livmoren fjernes permanent. Hvis man vurderer et planlagt keisersnitt ved ens første fødsel, er det best å rådføre seg med lege eller jordmor for å ta den beste avgjørelsen for mor og barn.

Hvordan skjer et keisersnitt?

Ved et planlagt keisersnitt blir det som regel brukt epiduralanestesi eller spinalbedøvelse. Du kan da være våken og følge med på hva som skjer, men du vil ikke se selve snittet, da det henges opp en skillevegg mellom ansikt og mage. Din partner får også bli med inn i operasjonsrommet, og må ha på seg operasjonsbekledning. Hvis alt forløper normalt, og hvis barnet ikke har behov for rask medisinsk hjelp, får dere se barnet med en gang det kommer ut. Din partner får følge barnet til stell, mens du må sys og ligge en stund på postoperativ overvåkning.

Ved et akutt keisersnitt der det haster med å få barnet ut, blir det ofte brukt full narkose (se anestesi), men spinalbedøvelse kan også brukes. Ved katastofesnitt kan ikke partner være med inn i operasjonssalen.

Keisersnittet utføres med et snitt tvers over kvinnens mage, to fingerbredder ovenfor skambenet. Arret vil bli lite synlig, dette kalles bikinisnitt. Bindevevshinnen som ligger over magemusklene, spaltes også på tvers og løsnes fra musklene. Magemusklene deles så langs midtlinjen. Deretter åpnes bukhinnen. Selve livmoren åpnes ved at det legges et snitt på tvers i den nederste delen. Så åpnes fosterhinnen, og hvis det er mye fostervann (amnionvæske), strømmer det ut.

For å få hodet ut, må kirurgen klemme nokså hardt på den øvre delen av livmoren. Så løftes resten av barnet frem. Morkaken (placenta) løsner av seg selv når livmoren trekker seg sammen etter at barnet er født, og tas ut gjennom den samme åpningen. Åpningen i livmoren blir sydd sammen med tråd som blir borte av seg selv.

LES HOS KK.NO: Keisersnitt

Hvilken risiko innebærer et keisersnitt?

Rehabilitering etter et keisersnitt tar lengre tid enn etter en vaginal fødsel. Og som andre typer større operasjoner, innebærer keisersnitt risiko.

Risikoer for barnet ditt er:

• Pusteproblemer. Barn født med planlagt keisersnitt har høyere sannsynlighet for å utvikle forbigående takypné - et pusteproblem preget av unormalt rask pust i løpet av de første dagene etter fødselen. Keisersnitt gjort før 39 uker av svangerskapet eller uten bevis for barnets lunge modenhet kan øke risikoen for andre pusteproblemer, inkludert pustevanskesyndrom - en tilstand som gjør det vanskelig for barnet å puste.
• Kirurgisk skade. Selv om dette er sjeldent, kan tilfeldige kutt til babyens hud oppstå under operasjonen.

Risikoer for mor er:

• Betennelse og infeksjon av livmormembranen. Denne tilstanden - kjent som endometritt - kan føre til feber, illeluktende utflod og livmor smerter.
• Økt blødning. Du kommer sannsynligvis til å miste mer blod ved et keisersnitt enn ved en vaginal fødsel. Imidlertid er blodoverføringer sjelden nødvendig.
• Reaksjoner på anestesi. Bivirkninger av noen former for bedøvelse er mulig. Etter en spinal blokk eller kombinert epidural-spinalanestesi - vanlige typer anestesi for keisersnitt - er det mulig å oppleve en alvorlig hodepine når kvinnen er oppreist i dagene etter fødsel.
• Blodpropp. Risikoen for å utvikle en blodpropp i en vene - særlig i bena eller bekken organer - er større etter et keisersnitt enn etter en vaginal fødsel. Hvis en blodpropp føres til lungene (lungeemboli), kan skadene være livstruende. Helsepersonellet vil gjøre tiltak for å forhindre blodpropp. Det hjelper også at du kommer deg raskt opp etter operasjonen (når det er mulig) og beveger deg.
• Sårinfeksjon. Infeksjoner er mer vanlig med keisersnitt sammenlignet med vaginale fødsler. Keisersnitt infeksjoner er vanligvis funnet rundt innsnitt området eller i livmoren.
• Kirurgisk skade. Selv om de er sjeldne, er kirurgiske skader på nærliggende organer - for eksempel blæren - mulige i løpet av et keisersnitt. Kirurgiske skader er mer vanlig hvis du har flere keisersnitt. Hvis det oppstår en kirurgisk skade under et keisersnitt kan ytterligere kirurgi være nødvendig.

LES MER: Senvirkningene etter keisersnitt

Hva med neste svangerskap?

Har man født en gang med keisersnitt er det økt risiko ved fremtidige svangerskap. Etter et keisersnitt, har kvinnen en høyere risiko for potensielt alvorlige komplikasjoner i senere svangerskap - inkludert problemer med morkaken - enn hun ville gjort etter en vaginal fødsel. Hvis man føder vaginalt neste gang, er det også en liten risiko for livmorruptur, det vil si at det tidligere keisersnittarret sprekker hvis man føder vaginalt etter keisersnitt (VBAC). Risikoen er imidlertid så liten, at kvinner som tidligere har hatt keisersnitt i de fleste tilfeller kan føde vaginalt senere uten nevneverdig risiko for ruptur, ifølge UIO.

Kilde: Fhi.no, Helsenorge.no, SML