Barselfeber

Feber kan komme som følge av infeksjon i forbindelse med fødsel, keisersnitt eller abort. Barselkvinner bør alltid kontakte lege ved feber.

FEBER HOS BARSELKVINNE: Ved feber 38 grader eller høyere skal lege alltid kontaktes. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
FEBER HOS BARSELKVINNE: Ved feber 38 grader eller høyere skal lege alltid kontaktes. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Lege/Indremedisiner
Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Barselfeber kalles også febris puerperalis på latin.

Feber hos en barselkvinne kan skyldes svangerskapet eller fødselen, men kan også skyldes alminnelige sykdommer, som for eksempel influensa. Feberen kan være tegn på tilstander som skal ha rask behandling.

Man regner en kvinne som en barselkvinne fra et par timer etter fødsel til cirka 6 uker etter. Denne perioden kalles også puerperiet. Det skjer mye i kroppen både anatomisk og fysiologisk fordi kroppen skal tilbake til den samme tilstanden den var i før kvinnen ble gravid.

Når kontakte lege?

Hvis en barselkvinne får feber, og det har gått mindre enn 6 uker siden hun fødte, og hvis kvinnen har en temperatur på 38 grader eller høyere (målt rektalt) skal man ringe lege. Feber i denne perioden skal alltid undersøkes.

Hvor vanlig er det?

Barselfeber forekommer hos:

  • 2-4% som har hatt vanlig, vaginal fødsel
  • 5-15% som har hatt planlagte keisersnitt
  • 15-20% som har hatt akutt (ikke planlagt) keisersnitt. (2)

Symptomer

  • Feber
  • Sår i skjeden
  • Smerte eller hevelse i skjeden/rundt endetarmsåpning
  • Magesmerter
  • Illeluktende utflod
  • Blødninger
  • Smerte ved vannlating
  • Hoste
  • Kortpustethet

LES OGSÅ: Sårinfeksjon etter keisersnitt

Årsaker

Barselfeber er i dag ikke så vanlig i vår del av verden, men tidligere før abort ble lovlig, var dette et utbredt problem i Norge. Ved abortinngrep utført av ukyndige er det en meget vanlig komplikasjon som kunne være livsfarlig. Verdens helseorganisasjon har anslått at på verdensbasis dør fortsatt 47 000 kvinner hvert år som resultat av illegale abortinngrep. (1)

Vanlige årsaker:

  • Underlivsinfeksjon fra bakterier i vagina
  • Brystinfeksjoner fra hudbakterier
  • Sårinfeksjoner fra vaginale fødsler eller keisersnitt
  • I tillegg kan man ha vanlige infeksjoner som influensa, lungebetennelse og andre virus og bakterielle infeksjoner.

Risikofaktorer

Noen faktorer gjør at man kan være mer utsatt for barselfeber.

  • Keisersnitt
  • Lang operasjonstid
  • Lang aktiv fødsel
  • Fosterhinner som sprekker tidlig eller som har vært sprukket mer enn 6 timer før fødsel
  • Mange underlivsundersøkelser under fødsel
  • Amnionitt (fosterhinneinfeksjon)
  • Bekkeninfeksjoner
  • Fosterovervåking
  • Gjenværende deler av morkake
  • Mange tidligere fødsler
  • Lav sosioøkonomisk status
  • Urinkateter
  • Tidligere UVI
  • Overvekt
  • Røyking
  • Intubering
  • Diabetes
  • Anemi
  • Immunnedsettende behandling og tilstander
  • Ernæringsstatus
  • Amming
  • Brystvorte fissur

Behandling

Avhenger av den underliggende grunnen, men man kan trenge antibiotika, sykehusinnleggelse og annen støttende behandling.

Forebygging

God kirurgisk, steril teknikk, og antibiotika gitt som forebyggende ved visse keisersnitt.

Kilder:

1) https://sml.snl.no/barselfeber 2) uptodate.com/contents/overview-of-the-postpartum-period-physiologycomplications-and-maternal-care

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer