Ny blodprøve kan forutsi svangerskapsforgifning

Blodprøven kan gi deg informasjon om du har lav eller høy risiko. Folkehelseinstituttet har metodetestet blodprøvene.

VIL DU VITE RISIKOEN? En blodprøve kan gi deg svaret. Testen er ennå ikke tilgjengelig hos fastlegen, det trengs mer forskning, sier FHI.
VIL DU VITE RISIKOEN? En blodprøve kan gi deg svaret. Testen er ennå ikke tilgjengelig hos fastlegen, det trengs mer forskning, sier FHI. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Svangerskapsforgiftning, såkalt preeklampsi, er en fryktet tilstand hos gravide, fordi den kan raskt utvikle seg til en livstruende tilstand for mor og barn.

Dette er svangerskapsforgiftning

To til åtte prosent av alle gravide kvinner får svangerskapsforgiftning. Svangerskapsforgiftning er en tilstand der den gravide får forhøyet blodtrykk og skiller ut protein i urinen. Tilstanden er vanligst i siste del av svangerskapet. Kvinnen kan være helt uten symptomer, mens andre opplever tegn som hodepine, magesmerter, kvalme og hevelser i kroppen. En sjelden, men fryktet komplikasjon er HELLP syndrom.

Blodprøve kan avsløre risiko

Både urinprøver og blodtrykk er undersøkelser som fanger opp en eventuell utvikling av svangerskapsforgiftning. Dette er undersøkelser som gjennomføres på hver svangerskapskontroll. Ved høyt blodtrykk og protein i urinen vil gravide bli innlagt på sykehus for overvåking og behandling.

Nå har det også blitt utviklet en ny blodprøve som kan identifisere biomarkører i blodet ditt som er forbundet med høy risiko for å utvikle svangerskapsforgiftning. Det betyr at du på et tidlig tidspunkt i graviditeten din vil kunne få vite om du har stor eller liten risiko for å utvikle svangerskapsforgiftning.

Biomarkører er stoffer eller molekyler som kan måles eller påvises i en kropp eller celle, og som forteller noe om en underliggende tilstand.

Usikker på nytteverdi i praksis

Folkehelseinstituttet har metodevurdert testene i oppdrag for Bestilllerforum for å se om de bør brukes i klinisk praksis. Konklusjonen er at man er usikre på klinisk nytteverdi.

Gjennomgangen viser at testene kan brukes for å forutsi om kvinnen står i fare for å utvikle svangerskapsforgiftning og kan være et supplement til dagen praksis, men resultatene er usikre.

- Svangerskapsforgiftning er alvorlig. Svangerskaps- og fødselsomsorgen er allerede god i Norge, og merverdien av å ta i bruk disse testene i klinisk praksis er usikker. Selv om testene kan bidra til å forutsi utvikling av svangerskapsforgiftning, viste studiene at helsegevinsten i klinisk praksis er usikker, sier Liv Merete Brynildsen Reinar ved Folkehelseinstituttet.

Kan gi raskere diagnose og behandling

Metodevurderingen viser at testene kan redusere diagnostiseringstiden ved svangerskapsforgiftning, og muligens også redusere risiko for alvorlige utfall. Forskerne er usikre på om testene gir helsegevinst hos nyfødte barn.

Testene viste seg nøyaktige for å identifisere kvinner med lav risiko for å utvikle svangerskapsforgiftning, men synes ikke å påvirke innleggelser på kort eller lengre sikt. Hvorvidt testen bidro til at man unngikk unødvendige sykehusinnleggelser ble derfor vurdert som usikkert.

LES OGSÅ: Gravid uke for uke

Trenger mer forskning

Kostnaden for testen er 2000 kroner per kvinne, og skissert til 12.4 millioner kroner årlig. Forskerne konkluderer med at det trengs mer forskning, helst randomiserte forsøk, for å avgjøre i hvilken grad bruk av testene i klinisk praksis gir mer gunstige utfall hos mor og barn.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer