Morkakeprøve, medisinsk navn "chorionbiopsi", er en av flere metoder innen fosterdiagnostikk. Ved denne undersøkelsen hentes det ut en vevsprøve fra morkaken, som deretter analyseres.
Les også: Dette sjekkes på ultralydundersøkelsen
Fosterdiagnostikk
Fosterdiagnostikk eller "prenatal diagnostikk" er metoder for å påvise sykdom eller misdannelser hos foster i mors liv.
- Invasive metoder: Fostervannsprøve og morkakeprøve (chorionbiopsi)
- Ikke-invasive metoder: Tidlig ultralyd og blodprøver av mor.
Gravid uke for uke
Hvem får tilbud om fosterdiagnostikk?
I Norge får alle gravide som er 38 år eller eldre, ved termin, tilbud om utredning. Dette er fordi risikoen for flere misdannelser øker ved økende alder hos mor. Man kan også få tilbud hvis man selv har genetisk sykdom, hvis man bruker fosterskadelige medikamenter eller hvis man tidligere har fått barn med alvorlige misdannelser. I noen tilfeller kan man få utført fosterdiagnostikk uten at disse kravene er oppført, etter en totalvurdering. Lege eller jordmor kan gi mer informasjon om tilbudet.
Når utføres morkakeprøve?
En morkakeprøve gjøres etter at 10. svangerskapsuke er over. Fordelen med morkakeprøve framfor fostervannsprøve er at man får prøvesvaret tidligere i svangerskapet. Dersom den gravide velger å ta abort kan dette da gjøres relativt tidlig. Dette har stor betydning for den gravide kvinnen, da graviditeten kan stanses før den blir synlig i form av voksende mage. Noen vil også hevde at det er en etisk målsetting og ikke vente for lenge ut i svangerskapet før en eventuell abort utføres.
Medisiner og graviditet
Ulempen med morkakeprøve er at undersøkelsen er ressurskrevende. Det har blitt litt vanligere med morkakeprøver i Norge de siste årene. I 2004 ble det analysert 165 morkakeprøver i Norge. I 2016 var tallet oppe i 400. Men det har nylig vært en nedgang i totalt antall invasive tester på grunn av godkjenning av blodprøver av mor som ikke-invasiv metode for fosterdiagnostikk. Dette var tidligere forbudt i Norge.
Morkakeprøve gjøres som oftest hvis det er høy risiko for at fosteret er sykt, for eksempel hvis en av foreldrene er bærer av en alvorlig sykdom. Analyse av morkakevev kan også gjøres i tilfeller der det er særlig viktig med et raskt svar og når morkakeprøve er den eneste undersøkelsen som egner seg.
Slik tas prøven
Først vil legen se hvor morkaken ligger med ultralyd, for å finne det beste stedet for å ta prøven. Prøven tas med en tynn nål, enten gjennom skjeden og livmorhalsen eller gjennom bukveggen. Gjennom nålen suges det ut en liten vevsbit fra morkaken.
Etterpå bli du bedt om å legge deg og hvile en stund før du kan dra hjem. Du bør unngå fysisk arbeid i ett døgn framover.
Du må regne med noe menstruasjonslignende smerter samme dag prøven tas.
Hvis prøven er tatt gjennom skjeden, kan du ha litt blødning eller brunaktig utflod i noen dager.
Spontanabort
Forsiktighetsregler
De første 3-4 dagene etter at prøven er tatt bør du la være å bade i badekar eller svømmehall, og unngå samleie på grunn av økt risiko for infeksjon. Dusje er helt greit.
Risiko ved prøven
De invasive metodene medfører en liten risiko for tap av fosteret. Dette vil du få grundig informasjon om fra legen. Abortrisikoen er omtrent som ved fostervannsprøve; mellom 0,5 og 1 %. En eventuell abort som følge av prøvetakingen vil skje i de nærmeste dagene etter inngrepet.
Svar på prøven
Å få svar på en komplett kromosomanalyse tar mellom 2 og 3 uker. Moderne laboratorietekniske metoder kan imidlertid gi et foreløpig svar på visse analyser i løpet av få dager. Dette er hurtigtester som leter etter de vanligste mutasjonene. Før og etter undersøkelsen får man oppfølging fra gynekolog og avdeling for medisinsk genetikk.
Selvbestemt abort
Dersom noe er galt
Hvis morkakeprøven viser at noe er galt, vil du få grundig informasjon om sykdommen eller funksjonshemningen det gjelder. En del gravide ønsker å avbryte svangerskapet. Foreligger svaret før utgangen av 12. svangerskapsuke, begjærer kvnnen selv abort. Svangerskapsavbrudd etter 12. svangerskapsuke kan innvilges etter søknad, avhengig av alvorlighetsgraden på sykdommen og en helhetsvurdering fra abortnemnd.
Kilder:
- Norsk gynekologisk forening. Veileder i fødselshjelp, 2006.
- Nylander G. På vei. Gyldendal Fakta, 2005.
- Ghidini, A. Uptodate: Chorionic villus sampling. 2018.
Denne saken ble oppdatert og utvidet av legestudent Brage Ulvmoen 08.11.2018. Opprinnelig publisert 04.09.06 av Cecilie Arentz Hansen, lege.