Magesmerter ved graviditet

Hva kan årsaken være? Smerter ved graviditet kan være helt uskyldig eller svært alvorlig. Svangerskapets varighet og eventuelle følgesymptomer gir viktig informasjon.

ALVORLIG SYMPTOM: De fleste magesmerter hos gravide er helt uskyldige, men årsaken kan være alvorlig. Ta derfor kontakt med lege eller jordmor. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
ALVORLIG SYMPTOM: De fleste magesmerter hos gravide er helt uskyldige, men årsaken kan være alvorlig. Ta derfor kontakt med lege eller jordmor. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Magesmerter er et symptom med en lang rekke mulige årsaker. Alt fra uskyldige luftsmerter til alvorlig og kirurgikrevende blindtarmsbetennelse kan gi akutte magesmerter.

Ved graviditet må sykdom relatert til fysiologiske endringer under svangerskapet, eller hos fosteret, vurderes i tillegg til alle de øvrige årsakene til magesmerter. Den kanskje viktigste faktoren, for å skille ulike graviditetssykdommer som kan gi magesmerter, er når i svangerskapet de oppstår. Et svangerskap deles vanligvis inn i 3 trimester, eller det kan gjøres enda enklere ved å dele varigheten i 2: første og andre halvdel av svangerskapet.

Les også: Gravid uke for uke

Smerter i første halvdel av svangerskapet

I første halvdel av svangerskapet er graviditet utenfor livmoren (ekstrauterin graviditet) den viktigste tilstanden å utelukke ved magesmerter. Graviditet utenfor livmoren kan gi livstruende blødning eller infeksjoner. Positiv graviditetstest og smerter gir mistanke. Diagnosen kan bekreftes med intravaginal ultralydundersøkelse hos gynekolog. Behandlingen innebærer å avbryte graviditeten medikamentelt eller kirurgisk. Det er ikke mulig å fullføre et slikt svangerskap.

En vanligere årsak til smerter tidlig i graviditeten er en spontanabort. Spontanabort er et naturlig tap av graviditet før 20. svangerskapsuke. Tidlig spontanabort er svært vanlig. Årsaken er ofte ukjent, men kan også være grunnet kromosomfeil eller alvorlige misdannelser.

Ved spontanabort er smertene ledsaget av vaginal blødning og man kan observere deler av fosteranlegget (avhengig av lengden på graviditeten). Ved mistanke om spontanabort kan lege gjøre en gynekologisk undersøkelse og en ultralydundersøkelse for å påvise eller avkrefte aborten. Det finnes ingen behandling som kan stoppe en truende eller påbegynt spontanabort. I noen tilfeller blir deler av fosteranlegget værende i livmoren, det kan gi infeksjon og behandles med utskrapning.

En helt uskyldig årsak til smerter i første halvdel av svangerskap er smerter relatert til vekst av livmoren. En graviditet gir store fysiologiske endringer hos mor, deriblant press på og forflytning av andre organer i buken. Dette kan blant annet gi halsbrann, forstoppelse og treg mage og svimmelhet eller besvimelse.

GRAVIDITET UTENFOR LIVMOREN: Ekstrauterin graviditet er den viktigste tilstanden å utelukke ved magesmerter helt i starten av et svangerskap. Her er fosteranlegget i overgangen mellom høyre eggleder og livmorhulen. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
GRAVIDITET UTENFOR LIVMOREN: Ekstrauterin graviditet er den viktigste tilstanden å utelukke ved magesmerter helt i starten av et svangerskap. Her er fosteranlegget i overgangen mellom høyre eggleder og livmorhulen. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Smerter i andre halvdel av svangerskapet

I andre halvdel av svangerskapet er det flere sjeldne og potensielt livstruende tilstander som kan gi magesmerter. Uskyldige tilstander er vanligst, men har man andre symptomer kombinert med smerter, eller er usikker på årsaken, bør man oppsøke lege.

Løsning av morkaken: Morkakeløsning, på medisinsk fagspråk abruptio placentae, gir potensielt livstruende blødning og krever rask behandling. Det kan være behov for akutt kirurgi med keisersnitt for å stoppe en ukontrollert blødning. Tilstanden kjennetegnes av mage- eller ryggsmerter etter 20. svangerskapsuke og symptomer på stort blodtap (sjokk). Tidligere keisersnitt gir risiko, samt røking, rusmisbruk og høyt blodtrykk.

Svangerskapsforgiftning: Svangerskapsforgiftning kan gi magesmerter, kvalme, hodepine og synsforstyrrelser. Tilstanden diagnostiseres ved graviditet etter 20. svangerskapsuke, forhøyet blodtrykk og proteiner i urinen. Behandlingen er blodtrykksmedisiner og nøye overvåkning. Det kan bli aktuelt å igangsette fødselen.

HELLP-Syndrom: Tilstanden kan gi magesmerter i øvre høyre kvadrant (relatert til lever). En alvorlig og livstruende form for svangerskapsforgiftning. “HELLP” er et akronym som står for ødeleggelse av røde blodceller (hemolyse), økte leverenzymer (elevated liver enzymes) og lave blodplatetall (low platelets). Dette kan blant annet gi ukontrollerbar blødning.

Livmorruptur: Ruptur av livmoren under rier gir smerter og katastrofal blødning. Diagnosen er kun aktuell hos de med tidligere keisersnitt (gjerne flere), da arrvev svekker livmorens evne til å motstå den mekaniske belastningen en fødsel innebærer.

Begynnende fødsel: Rier gir moderat til sterke magesmerter og for førstegangsfødende kan det være uklart at fødselen er i gang. Da kan rier oppfattes som andre smerter og gi bekymring for sykdom. Løsning av slimproppen, vannavgang og fullgått svangerskap styrker mistanke om at det er på tide å sette kursen mot fødeavdelingen.

Infeksjon i livmoren: En infeksjon i bekkenet under graviditet kan være alvorlig. Da vil smertene ofte være kombinert med andre infeksjonstegn som feber og redusert allmenntilstand. Hvis deler av morkaken er igjen etter fødsel kan dette medføre alvorlig infeksjon.

En annen helt uskyldig årsak til magesmerter under graviditet er kynnere. Dette er muskulære sammentrekninger i livmoren, men de er ikke rytmiske og ikke økende i styrke (dette skiller de fra rier).

Noen kvinner rapporterer også om svake magesmerter når fosteret rører på seg (seint i graviditeten). Dette er også helt ufarlig.

KEISERSNITT: Risikoen for en alvorlig årsak til smerter er økt hvis den gravide tidligere har hatt flere keisersnitt. Det er derfor et helsepolitisk mål å begrense keisersnitt til de tilfellene der det er medisinsk indikasjon. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
KEISERSNITT: Risikoen for en alvorlig årsak til smerter er økt hvis den gravide tidligere har hatt flere keisersnitt. Det er derfor et helsepolitisk mål å begrense keisersnitt til de tilfellene der det er medisinsk indikasjon. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Undersøkelse og diagnose

Det er svært mange tilstander som kan gi magesmerter og undersøkelsene vil variere etter kliniske funn. Under graviditet vil de fleste med magesmerter i førsteomgang få utført en generell undersøkelse, en full gynekologisk undersøkelse og ofte også en ultralydundersøkelse. Det kan også bli aktuelt med blodprøver og overvåkning av fosteret (måling av hjerterytmen).

Ta kontakt med lege

Alle gravide med kraftige smerter bør snarest ta kontakt med lege eller jordmor.

Ta også kontakt med lege ved moderate smerter og følgesymptomer som for eksempel blødning eller feber.

Kilder:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer