Menstruasjonssyklus
Menstruasjonssyklusen starter ved menstruasjonsblødningens første dag og varer frem til neste menstruasjon starter. Lengden på syklusen varierer fra kvinne til kvinne, men gjennomsnittlig er en syklus 28 dager. For mange kan det gå lengre eller kortere tid mellom hver menstruasjon. Hvis lengden på menstruasjonssyklusen varierer fra gang til gang, har man uregelmessig menstruasjon. Selve menstruasjonsblødningen varer vanligvis i 3-7 dager (1).
Eggløsning
I hver menstruasjonssyklus slipper eggstokkene ut ett modent egg. Dette kaller man for eggløsning. Etter eggløsningen har egget 24 timer på seg til å bli befruktet av en sædcelle. Sædceller kan leve i hele 5-7 døgn i egglederen (3). På samme tid gjør livmorslimhinnen seg klar til å ta imot et befruktet egg ved å vokse seg tykkere.
Hvis egget blir befruktet av en sædcelle, fester det seg til slimhinnen i livmoren for å vokse videre. Hvis egget ikke blir befruktet, er det ikke lenger behov for at slimhinnen er like tykk. Den blir derfor støtt ut i form av en menstruasjonsblødning cirka to uker etter eggløsningen (3).

Tidlige tegn på graviditet
Tiden fra eggløsning til neste menstruasjon er ganske konstant 12-14 dager uavhengig av hvor lang syklus man har. Man kan derfor regne ut når man hadde eggløsning. Tiden fra første dag i menstruasjonen til eggløsning kan derimot variere fra syklus til syklus selv om man har regelmessig menstruasjon (3,5). Det er derfor vanskeligere å si helt sikkert når man skal ha eggløsning.
LES OGSÅ: Hva er normal eggløsning?
Hvor stor er sjansen for å bli gravid under mensen?
Sannsynligheten for å bli gravid når man har mensen er lav, men man kan likevel ikke utelukke helt at det skjer.
Har man for eksempel samleie mot slutten av blødningsperioden og samtidig har en kort menstruasjonssyklus, kan det hende at sædcellene rekker å «treffe på» egget under eggløsningen noen dager senere. Siden sædcellene noen ganger overlever i opptil 5-7 døgn, er det mulig å bli gravid om man har samleie i opptil 7 døgn før selve eggløsningen (3).
LES OGSÅ: Graviditet
Kan blødning være noe annet enn mensen?
Noen ganger kan man blø utenom menstruasjonsperiodene, og dette kan skape forvirring rundt når man faktisk har menstruasjon og eggløsning. Slike blødninger utenom menstruasjonsperioden kaller man for mellomblødninger.
Mellomblødninger er ikke uvanlig og behøver ikke bety at noe er feil. Årsaken kan være alt fra midlertidige hormonforandringer, rift i skjeden, bruk av prevensjonsmidler som fører til småblødninger, seksuelt overførbare sykdommer eller celleforandringer (1).

Uteblitt menstruasjon, men negativ graviditetstest
Finnes sikre perioder?
Mange bruker prevensjonsapper for å få en oversikt over hvilke dager det er størst sannsynlighet for å bli gravid (fertile dager) og hvilke dager det er minst sannsynlig å bli gravid (sikre perioder). Fertile dager regner man for å være 5 dager før eggløsning og selve døgnet man har eggløsning (4).
Selv om man har regelmessig menstruasjon vet vi at tiden fra første menstruasjonsdag til eggløsning kan variere. Det er derfor vanskelig å si med sikkerhet når eggløsninger er, og man kan derfor risikere å bli gravid om man bruker denne metoden. Man anbefaler derfor ikke sikre perioder som prevensjonsmetode (1).
LES OGSÅ: Graviditetstest - slik virker den
Kilder:
1. Sex og samfunn, Mensen 2. Store medisinske leksikon, Menstruasjon 3. Sex og samfunn, Eggløsning og befruktning 4. Helsebiblioteket, Prevensjons-app (sikre perioder i mobiltelefonens tid) 5. Store medisinske leksikon, Eggløsning Kilder er sist hentet 15.09.21