Julematen som gravide bør unngå

Jula byr ofte på andre matvarer enn resten av året, og flere av dem er på lista over matvarer som gravide bør holde seg unna.

GRAVID I JULA: Rakfisk er en av matvarene gravide ikke bør spise. Foto: Ground Picture og Fanfo / Shutterstock / NTB
GRAVID I JULA: Rakfisk er en av matvarene gravide ikke bør spise. Foto: Ground Picture og Fanfo / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Som gravid kan det være vanskelig å navigere i hva man kan spise eller ikke spise. Det er nemlig en rekke matvarer gravide bør unngå.

Særlig juletida kan by på utfordringer, fordi dette er ei tid da måltidene ofte består av andre typer matvarer enn vi er vant til resten av året.

Hold deg unna dette

Gravide bør holde seg til de generelle kostrådene, og spise sunt og variert, også i jula. Det er imidlertid viktig å unngå matvarer som kan inneholde organismer som toksoplasmose og listeria, noe som kan være farlig for fosteret.

Selv om sannsynligheten for at fosteret tar skade av noe du spiser som gravid er liten, anbefaler norske matmyndigheter at gravide likevel følger rådene.

Disse matvarene bør gravide helt unngå:

  • Spekemat og spekepølse, med mindre det er stekt, for eksempel på pizza. Det gjelder også selv om spekematen er fryst ned først, da frost ikke sikrer mot Listeriabakterien.
  • Rått eller gravet kjøtt, tartar av kjøtt. Roastbiff regnes også som rått kjøtt. Gravide bør bare spise kjøtt dersom det er gjennomstekt eller gjennomkokt.
  • Vilt skutt med blyholdig ammunisjon.
  • Rakfisk.
  • Upasteuriserte meieriprodukter som myke og halvfaste oster.
  • Myke muggoster laget av pasteurisert melk, som brie, camembert, gorgonzola, chèvre og roquefort.
  • Fiskelever, ferskvannsfisk fra selvfangst, selkjøtt, blåkveite over tre kilo, brunmalt i krabbe og fersk tunfisk.
  • Lakrisprodukter. Gravide bør ikke spise mye lakris på grunn av skadelige effekter av glycyrrhizinsyre.

Vær forsiktig med julas koldtbord

Koldtbord og buffeer er vanlig i juletida. I utgangspunktet er det trygt for gravide å spise kjøttpålegg, men hvis pålegget har stått ut lenge, bør du unngå det.

Det samme gjelder røkelaks/gravlaks. Dette er rå fisk som kan inneholde små mengder av bakterien Listeria. Hvis bakterien får anledning til å vokse, for eksempel i vakuumpakket vare med lang holdbarhetstid, kan bakterienivået bli for høyt.

Sørg for å spise kjøttpålegg og røkelaks/gravlaks som er godt innenfor holdbarhetsdatoen, og som har vært oppbevart kjølig.

Unngå alkohol og for mye koffein

De fleste er klar over at alkohol skal unngås under graviditeten. Selv små mengder kan være fosterskadelig, og du bør derfor holde deg helt vekk fra alkohol.

Koffein i store mengder kan på samme måte øke risikoen for negative helseeffekter hos fosteret, og gravide anbefales derfor en maksimal mengde på 200 milligram koffein daglig.

Koffeininnholdet varierer ofte mellom ulike typer drikkevarer. For eksempel inneholder en kopp filterkaffe på 2 desiliter omkring 100 til 120 milligram koffein, mens en like stor kopp te inneholder omkring halvdelen av dette.

Dette kan du trygt spise

Det viktigste rådet til gravide er å sørge for god hygiene ved håndtering av mat, og spise mat som er gjennomstekt- eller kokt og serveres rykende varm. Da begrenser man risikoen for inntak av mikroorganismer.

Følgende matvarer blir ofte servert i jula, og de kan du trygt spise:

  • Faste oster av upasteurisert melk, som grana pedano og parmesan, er trygge.
  • Harde, pasteuriserte oster som brunost og gulost
  • Alle oster som er varmebehandlet over 70 grader.
  • Tunfisk på boks.
  • Gjennomvarmet pinnekjøtt, både røkt og urøkt.
  • Gjennomvarmet ribbe, kalkun, and og hjort. Kjøttet skal ikke være rosa i midten.
  • Lutefisk og fersk torsk.
  • Påleggssild. Et råd til alle som lager påleggssild av fersk sild er å fryse ned fiskekjøttet før bruk for å drepe eventuelle parasitter.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer