Selvbestemt abort i Norge - ditt valg

I Norge har kvinner selvbestemt abort de 12 første ukene av svangerskapet, denne retten gjelder alle kvinner som oppholder seg i Norge. For kvinner som er bosatt i Norge, eller som er medlem av folketrygden er aborten gratis.

Selvbestemt abort de første 12 ukene av svangerskapet er ditt valg, og du trenger verken å søke om dette, få en henvisning eller begrunne valget ditt til noen. Ønsker man å avbryte et svangerskap etter uke 12 må det søkes om dette til en abortnemnd.

Hvis man er under 16 år skal foresatte eller verge få uttale seg, unntaket er hvis det er spesielle grunner som taler mot det.

Svangerskapet regnes ut fra første dag i siste menstruasjon, dette er en opplysning helsevesenet vil spørre om for å beregne hvor langt svangerskapet er kommet. En mer nøyaktig beregning blir gjort med ultralyd. Hvis du har uregelmessige menstruasjoner og/eller er usikker på når første dag i siste menstruasjon var er det viktig at du opplyser om dette.

Derfor får du ikke mensen

Hvor henvender jeg meg?

En abort utføres på sykehus på en gynekologisk avdeling. Du kan selv ta direkte kontakt med en gynekologiske avdeling på det aktuelle sykehuset for å få time til abort. Man kan også ta kontakt med fastlege eller helsestasjon, helsepersonell her vil da hjelpe deg i videre kontakt med sykehuset.

Hva skjer videre?

Du vil bli innkalt til sykehuset for en undersøkelse før aborten. Undersøkelsen innebærer en blodprøve, legen vil lytte over hjertet og lungene dine, måle blodtrykket og gjøre en gynekologisk undersøkelse, altså en underlivsundersøkelse. Du vil også få informasjon om aborten.

Informasjon i forbindelse med abort

Før aborten gjennomføres har du krav på diverse informasjon. Helsepersonell vil gi deg informasjon om hvordan den medisinske prosedyren gjennomføres og eventuelle komplikasjoner som kan oppstå.

Du har også krav på å få informasjon om, og veiledning på hvordan, samfunnet kan bistå og støtte deg hvis du velger å beholde svangerskapet. Dette er informasjon du har krav på hvis du ønsker, men det er ikke informasjon du må motta. Helsepersonellet skal spørre deg om du ønsker slik informasjon, men du bestemmer selv om du vil ha denne informasjonen eller ikke. Hvis du ønsker har du også krav på å få veiledning om prevensjon.

Prevensjon: Hva bør jeg velge?

Helsepersonell skal på ingen måte gi uttrykk for sine personlige meninger. De skal være profesjonelle og gi deg den informasjonen og veiledningen du trenger og ønsker. Når du har mottatt informasjon om aborten vil du måtte signere et papir som bekrefter at du har fått informasjon om den medisinske prosedyren, at du har blitt tilbud øvrig informasjon, og at du ønsker abort. Dette betyr ikke at du er forpliktet til å gjennomføre aborten, du velger selv hva du ønsker å gjøre helt fram til aborten settes i gangen enten med tabletter eller kirurgi.

Kan jeg velge type abort?

Ja. Ved selvbestemt abort i de 12 første svangerskapsukene kan man velge mellom kirurgisk eller medikamentell abort. Du velger selv hvilken abortmetode du ønsker, så lenge dette vurderes som medisinsk forsvarlig. Du skal som nevnt ha fått den veiledningen du behøver for å velge den metoden du mener er best for deg.

Det vanligste metoden er medikamentell abort. Dette utgjør litt over 90 % av alle abortene som utføres. (5)

Hvordan foregår medikamentell abort?

Ved medikamentell abort får du først en tablett på sykehuset som du skal svelge. Ofte gis denne etter undersøkelsen som gjøres før aborten. Tabletten stopper videre utvikling av svangerskapet. Det er viktig at man er klar over at denne tabletten er en del av aborten, og prosessen vil da være i gang når man har tatt tabletten.

Etter du har tatt tabletten drar du hjem og lever så normalt som du klarer. To døgn etter den første tabletten skal aborten fullføres. Dette gjøres ved at det settes inn flere tabletter i skjeden. Disse vil føre til at livmoren trekker seg sammen og støter ut innholdet. Dette vil medføre blødninger, ofte med klumper, samt sterke menstruasjonssmerter. Det er mulighet for å få smertestillende medisiner.

Forløpet til medikamentell abort

Hvis du er frisk, er over 18 år og svangerskapet er kommet mindre enn 9 uker på vei, kan du velge om du vil fullføre aborten hjemme eller ved sykehuset. Hvis du velger å gjøre aborten på sykehus vil dette bli gjort på en dagenhet. Du vil altså ikke bli innlagt, men være på avdelingen i noen timer. Velger du å gjøre aborten hjemme må du ha en voksen person tilstede sammen med deg som en trygghet. Du vil få god informasjon fra sykehuset om hvordan og når tablettene skal settes inn i skjeden. Har du spørsmål om noe rundt aborten hjemme kan du alltid ta kontakt med sykehuset.

Hvordan foregår kirurgisk abort?

En kirurgisk abort gjennomføres på sykehuset da det innebærer kirurgi. Det gjøres en utsuging og utskrapning som fjerner svangerskapsprodukter fra livmoren. Selve prosedyren tar ikke lang tid, rundt 10 minutter. Etter dette blir man liggende til observasjon i 1-2 timer.

Oftest gjøres inngrepet i narkose, og det er svært sjeldent det oppstår komplikasjoner.

Hva skjer egentlig under en narkose?

Hva skjer etter en abort?

Etter en medikamentell abort er det vanlig å blø i 2-3 uker, mengden blod skal etter hvert være minkende. 4 uker etter aborten skal man ta en graviditetstest.

Ved kirurgisk abort er det ikke uvanlig å oppleve bivirkninger på narkosen, slik som blant annet kvalme. Men det er vanligvis lite bivirkninger til selve prosedyren. Blødninger vil forekomme i minkende grad i ca. en ukes tid.

Samleie og bading bør unngås i minst 2 uker, eller så lenge man blør, etter både medisinsk og kirurgisk abort. Man skal bruke bind, og ikke tamponger så lenge man blør, dette for å unngå risiko for infeksjon. Hvis man ikke har fått menstruasjonen tilbake 4-6 uker etter aborten er det viktig å ta kontakt med lege for å få sjekket at man ikke fortsatt er gravid.

Trenger jeg sykemelding?

Sykemeldingen er alltid en individuell vurdering. Ved abort er det vanlig å bli sykemeldt i 1-3 dager. Men det kan selvsagt være forhold som gjør at det er nødvendig med sykemelding utover dette.

Komplikasjoner

Heldigvis er det sjeldent med komplikasjoner både etter medisinsk og kirurgisk abort. Det kan forekomme infeksjon etter begge prosedyrene, men dette er sjeldent. Ved kirurgi er det alltid en risiko for skade på nærliggende strukturer, men dette er ved kirurgisk abort svært sjeldent.

Bekkeninfeksjon: Symptomer, årsak og behandling

I enkelte tilfeller er ikke aborten vellykket, dette skjer oftere ved medikamentell abort enn ved kirurgi. Derfor anbefales det å ta en graviditetstest 4 uker etter prosedyren.

Man skal alltid ta kontakt med sykehuset hvis man opplever feber, nedsatt allmenntilstand, langvarige smerter i mer enn 14 dager, smerter som øker i intensitet, eller kraftige blødninger. Kraftige blødninger kan oppleves forskjellig, men hvis man blør så mye at man må bytte 6 store bind på 2 timer, skal sykehuset kontaktes. Det samme gjelder hvis blødningen ikke avtar eller fortsatt er klumpete eller kraftig etter 14 dager.

Hvem kan jeg snakke med?

For mange kan det føles naturlig å snakke med en god venn, en partner, eller kanskje du har et nært forhold til et familiemedlem du kan snakke med aborten om.

Hvis man ønsker å snakke med noen som er litt mer "utenforstående" og som har taushetsplikt finnes det flere du kan snakke med. Fastlegen vil for mange være en naturlig samtalepartner. Fastlegen sin jobb når det kommer til abort er å lytte til det du sier og dine følelser, samt gi deg den informasjonen du trenger og ønsker. Fastlegen, eller andre helsearbeidere, skal på ingen måte legge føringer på hva du burde gjøre eller komme med sine objektive meninger.

I tillegg til fastlegen finnes det helsetjenester som blant annet Amathea og sex og samfunn. Amathea er en gratis tjeneste som alle kan benytte seg av, og er en nøytral samtalepartner som heller ikke vil legge føringer på valget ditt. Sex og samfunn er et gratis tilbud for de under 25 år. (4, 5, 7, 8)