Fosterdiagnostikk: risikovurdering

Tidlig ultralyd kombinert med en blodprøve og informasjon om den gravides alder, kan brukes til å vurdere sannsynligheten for at fosteret har en kromosomfeil. Ultralydundersøkelsen alene kan i tillegg vise enkelte andre misdannelser.

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Tidlig ultralyd
En ultralydundersøkelse som gjøres mellom uke 11 og utgangen av uke 13 (ukene regnes fra siste menstruasjons første dag) kan gi informasjon om kromosomsykdom hos fosteret, blant annet Downs syndrom. Legen som utfører undersøkelsen ser etter to markører; en væskeansamling i nakken hos fosteret (nakkefold) og manglende forbeining av nesebeinet.

Ultralydfunnet kan ikke regnes som sikkert, men sammen med en blodprøve ("dobbelttest") og informasjon om den gravides alder, kan risikoen for at fosteret har en kromosomfeil beregnes med opp mot 90 % sikkerhet.

Enkelte, store misdannelser vil også kunne sees på en tidlig ultralyd, slik som manglende hjerneanlegg. Væskeansamlig i nakken, som altså kan være tegn på kromosomfeil, kan også vises ved medfødt hjertefeil.

Blodprøve
For å øke sikkerheten ved risikovurderingen mhp kromosomfeil, tas det i tillegg til ultralydundersøkelsen en blodprøve. Det beste er om denne blodprøven tas en gang mellom svangerskapets uke 8 og 13. I blodprøven blir det målt to proteiner, derfor kalles denne prøven "dobbeltest". Disse to proteinene er markører for kromosomfeil (Downs syndrom, trisomi 13 og trisomi 18). Dersom det ikke ble utført tidlig ultralyd og tidlig blodprøve, er det mulig å ta en blodprøve mellom uke 15 og 17. I denne prøven blir mengden av tre proteiner målt, og prøven kalles "trippeltest". Trippeltesten gir ikke like god informasjon om risikoen for kromosomsykdom som tidlig blodprøve (dobbeltest) og tidlig ultralyd.

Forhøyet risiko - hva så?
De aller fleste vil få svar om at risikoen for kromosomfeil hos fosteret er lav. Hvis beregningen derimot skulle indikere en viss risiko for at fosteret har en kromosomfeil, vil den gravide bli tilbudt å gå videre med fostervannsprøve (i noen tilfeller morkakeprøve). En slik prøve gjøres på de største sykehusene.

Risikovurdering - for hvem?I Norge tilbys en slik risikovurdering til gravide som er 38 år eller mer ved fødselsterminen og til gravide som har særlig risiko for å kunne få et barn med kromosomfeil. Det kan også gis tilbud om en slik undersøkelse ved særlige sosiale forhold. Les mer om indikasjonene her.

Kilder:
-Bergsjø P, Maltau JM, Molne K, Nesheim B-I. Obstetrikk og gynekologi. Gyldendal Akademisk, 2004
-Norsk gynekologisk forening.
Veileder i fødselshjelp, 2006.
-Sosial- og helsedirektoratet. Retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS 1179, 5/2005

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer