Fosterdiagnostikk: Fostervannsprøve

En prøve fra fostervannet kan avklare om fosteret har kromosomfeil og visse andre medfødte sykdommer.

AMNIOCENTESE: Ved hjelp av en tynn nål tas det prøver av fostervannet. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
AMNIOCENTESE: Ved hjelp av en tynn nål tas det prøver av fostervannet. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Fostervannsprøve, medisinsk navn "amniocentese", er en av flere metoder innen fosterdiagnostikk.

LES OGSÅ: Terminkalkulator: Slik beregner lege og jordmor din termin

Fosterdiagnostikk

Fosterdiagnostikk eller "prenatal diagnostikk" er metoder for å påvise sykdom eller misdannelser hos foster i mors liv.

Hvem får tilbud om fosterdiagnostikk?

I Norge får alle gravide som er 38 år eller eldre, ved termin, tilbud om utredning. Dette er fordi risikoen for flere misdannelser øker ved økende alder hos mor. Man kan også få tilbud hvis man selv har genetisk sykdom, hvis man bruker fosterskadelige medikamenter eller hvis man tidligere har fått barn med alvorlige misdannelser. I noen tilfeller kan man få utført fosterdiagnostikk uten at disse kravene er oppført, etter en totalvurdering. Lege eller jordmor kan gi mer informasjon om tilbudet.

Slik tas prøven:

Fostervannsprøven gjøres normalt etter at 15. svangerskapsuke er over, da det medfører mindre risiko .Først vil legen se på fosteret med ultralyd, for å finne det beste stedet for å ta prøven.

Selve prøven tas ved at det stikkes en tynn nål gjennom bukveggen inn til fostervannet. Det kjennes omtrent som å ta en vanlig blodprøve, men det varierer fra kvinne til kvinne hvor plagsomt de synes det er. Det gis ikke lokalbedøvelse, fordi dette ville være vondere enn det å ta selve prøven.

Under hele undersøkelsen brukes det ultralyd, slik at man hele tiden kan se hvor nålespissen er, for at man ikke skal komme borti fosteret. Det suges ut omtrent 15 milliliter fostervann. Fostervannet som blir tappet, erstattes raskt og væsketapet representerer ikke noe problem for fosteret.

Etterpå bli du bedt om å legge deg og hvile en stund før du kan dra hjem. Du bør unngå fysisk arbeid i ett døgn framover. Du må regne med noe menstruasjonslignende smerter samme dag prøven tas.

Forsiktighetsregler etter prøven

De første 3-4 dagene etter at prøven er tatt bør du la være å bade i badekar eller svømmehall, og unngå samleie på grunn av risiko for infeksjon. Dusje er helt greit.

Risiko ved prøven

De invasive metodene medfører en liten risiko for tap av fosteret. Dette vil du få grundig informasjon om fra legen. Den gjennomsnittlige abortrisikoen for kvinner som har kommet såpass langt i svangerskapet ligger fra før på i underkant av 1%. Ved å ta fostervannsprøve stiger risikoen for abort forbigående med mellom 0,06 og 1%. Abortrisikoen synker så gradvis i løpet av 1 uke tilbake til utgangsrisikoen.

Aborter som inntreffer som direkte følge av fostervannsprøve, vil komme i løpet av 3-4 dager etter fostervannsprøven. Aborter som inntreffer en uke eller senere etter prøven, regner man ikke med at har noen sammenheng med fostervannsprøven.

Svar på prøven

Å få svar på en komplett kromosomanalyse tar mellom 2 og 3 uker. Moderne laboratorietekniske metoder kan imidlertid gi et foreløpig svar på visse analyser i løpet av få dager. Det vanlige er at du får tilsendt et skriftlig svar i løpet av 2 - 4 uker.

Hvis fostervannsprøven viser at noe er galt, vil du få grundig informasjon om sykdommen eller funksjonshemningen det gjelder. En del gravide ønsker å avbryte svangerskapet. Sykdom eller utviklingsavvik som påvises som følge av fostervannsanalyse blir som regel kjent rundt 17. - 18. svangerskapsuke. Svangerskapsavbrudd etter 12. svangerskapsuke kan innvilges etter søknad, avhengig av alvorlighetsgraden på sykdommen.

Kilder:

  • Norsk gynekologisk forening. Veileder i fødselshjelp, 2006.
  • Sosial-og helsedirektoratet. Informasjon til gravide om fosterdiagnostikk. IS-1313
  • Helsenorge; Fosterdiagnostikk. 2017.
  • Ghidini, A. Uptodate: Diagnostic amniocentesis. 2017.

Denne saken ble oppdatert og utvidet av legestudent Brage Ulvmoen 01.09.2018. Opprinnelig publisert 04.09.06 av Cecilie Arentz Hansen, lege.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer