Øyenfargen vi har er et resultat av pigmentering dannet av pigmentceller i regnbuehinnen, samt strukturen av regnbuehinnen og hvordan denne reflekterer lys. Øyenfargen hos mennesker varierer fra de mørkeste brunfargene til de lyseste blåtonene.
LES OGSÅ: Gravid uke for uke
Hvilken øyenfarge er vanligst?
På verdensbasis er mørkebrune øyne et tegn på høye konsentrasjoner av pigment i regnbuehinnen. Brun er den absolutt vanligste øyenfargen.
Utbredelsen av blå øyne er anslått til å være under 10% på verdensbasis, men i noen land, spesielt i Nord-Europa, kan det være den vanligste øyenfargen, og kan på det meste sees hos opptil nesten 90% av befolkningen - høyest andel blåøyde finner man i områdene rundt Østersjøen, særlig i Baltikum og Finland. I Norge har også flesteparten av befolkningen blå øyne.
Andre øyenfarger, avhengig av hvordan man kategoriserer de, inkluderer gulbrun, brungrønn, grå og grønn - der de to sistnevnte er sjeldnest.
Grønne øyne er den sjeldneste øyenfarge, og kan sees hos rundt 2% - hovedsakelig i vestlige halvdel av Europa. Det er også mulig med varierende grad av flere ulike øyenfarger - denne tilstanden er kjent som heterokromi.
Videre følger eksempler på forekomster av øyenfarger i noen ulike land. Tallene viser andel av blå (blå og grå), intermediære (grønnlige og gulige farger), og brune øyenfarger:
Danmark: 65% blå, 20% intermediære, 15% brune.
Island: 75% blå, 14% intermediære, 9% brune.
Frankrike: 22% blå, 44% intermediære, 15% brune.
Storbritannia: 43% blå, 25% intermediære, 32% brune.
Polen: 53% blå, 13% intermediære, 35% brune.
Kasakhstan: 3% blå, 12% intermediære, 85% brune.
(5)
Legen svarer: Hvorfor har barnet vårt fått brune øyne, når vi foreldre har blå?
Slik får øynene farge
Pigmentet i bunnen av regnbuehinnen, kjent som melanin, farger denne hinnen med en farge fra lys brun til sort - det finnes ingen grønne eller blå pigmenter i øynene, og disse fargene er derfor i tillegg til pigmentnivået også et resultat av hvordan lyset brytes i regnbuehinnen. Om lyset som treffer øyet absorberes av større mengder pigment, fremstår øynene som mørke eller brune. På samme måte er pupillen vår sort, fordi alt synlig lys som slipper inn i øyet absorberes av netthinnen vår, slik at ikke noe lys reflekteres tilbake.
Ved mindre mengder pigment fremstår øynene grønne, mens ved svært lave konsentrasjoner av pigment fremstår lyset som reflekteres tilbake som blått. Røde eller lilla øyne skyldes fullstendig mangel på pigment, og øyenfargen skyldes da en refleksjon av blodårene i øyet.
LES OGSÅ: Rødt øye, hva kan årsaken være?
Gentesting: Vil du egentlig vite det?
Kan øyenfargen endre seg etter fødselen?
De fleste nyfødte av europeisk avstamning har blå øyne når de fødes, fordi pigmentdannelsen bruker noen måneder på å komme godt i gang. Det er likevel en myte at alle barn fødes med blå øyne. Pigmentdannelsen som gjøres av pigmentcellene i øynene kan endre seg over tid, også en stund etter nyfødtperioden, og derfor kan øyenfargen i teorien også kunne endre seg senere. De fleste har dog en stabil øyenfarge etter nyfødtperioden. (4)
Hvordan arves øyenfargen?
Øyenfargen vi får bestemmes genetisk, altså av arvestoffet (DNAet) som vi får fra mor og far, som kort sagt er overordnede instrukser for hvordan alt i kroppen skal bygges opp. Arvestoffet vårt er fordelt på 23 par kromosomer som inneholder gener, ett kromosom fra mor og ett fra far. Ett gen er en oppskrift på ett bestemt molekyl, som har én bestemt funksjon.
Tidligere trodde man at øyenfarge var bestemt av kun ett gen, med brune øyne som en såkalt dominant egenskap, mens blå øyne var recessive - såkalt enkel mendelsk nedarving, etter vitenskapsmannen Gregor Mendel.
Dette skulle innebære at om man hadde kun ett «brunt» gen av de to genene man hadde for øyenfarge, ville man få brune øyne, og man måtte ha to «blå» gener for å kunne få blå øyne.
Blåøyde kan få brunøyde barn
Dersom øyenfarge ble nedarvet på måten nevnt over, skulle dette også samtidig innebære at to blåøyde mer eller mindre alltid skulle få et blåøyd barn. I dag vet man at blåøyde foreldre godt kan få barn med brune øyne, og at genetikken bak øyenfarge er adskillig mer komplisert enn man først antok - faktisk kan omtrent alle kombinasjoner av foreldre med ulike øyenfarger få barn med hvilken som helst øyenfarge, selv om sjansen for visse kombinasjoner kan være ganske så lav.
Faktisk kan omtrent alle kombinasjoner av foreldre med ulike øyenfarger få barn med hvilken som helst øyenfarge
Likevel stemmer noe av den tradisjonelle kunnskapen, nemlig at brun og grønn generelt dominerer over blå. Det er også fortsatt størst sjanse for at barnet blir blåøyd, dersom begge foreldre er blåøyde - men man kan altså ikke trekke konklusjoner om foreldreskap kun basert på barnets øyenfarge.
Albinisme
Ved former for okulokutan albinisme, som er en genetisk tilstand, er evnen til å produsere pigmentet melanin nedsatt eller manglende, og dette vil trumfe øvrig genetisk bestemmelse for øyenfarge. Dette vil også påvirke øyenfargen som typisk blir blå eller grå. (3)
16 gener påvirker øyenfarge
I dag kjenner man til hele 16 gener som påvirker øyenfarge. Likevel er det to hovedgener som er viktigst, og disse finnes begge på kromosom 15. Disse genene heter HERC2 og OCA2. HERC2 er blant annet viktig for reguleringen av OCA2-genet. En endring (mutasjon) i HERC2-genet kan sees hos nesten alle med blå øyne. OCA2-genet på sin side gir instruksjoner for dannelsen av et protein som pigmentcellene krever for å danne pigmentet i øynene som normalt. OCA2 er kanskje det viktigste av genene assosiert med øyenfarge da det danner et protein som er nødvendig for pigmentcellenes funksjon, men OCA2 er altså avhengig av et fungerende HERC2 for å virke. Ved en feil i OCA2-genet vil man kunne få mangel på pigment, og man kan få en form for okulokutan albinisme som resultat.
Kilder:
Skrevet av Rune ERlandsen 2019. Full revisjon av samme forfatter juni 2021.
1) Nature.com
3) bjo.bmj.com
5) True colors: A literature review on the spatial distribution of eye and hair pigmentation