Alkohol i svangerskapet

Når en gravid kvinne drikker vil alkoholen passere morkaken og komme over i fosterets blod. - Fosteret får samme promille som moren.

VIN OG GRAVIDITET: Drikker man alkohol når man er gravid så får fosteret også promille. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
VIN OG GRAVIDITET: Drikker man alkohol når man er gravid så får fosteret også promille. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Det finnes ingen klar nedre grense for hva som er skadelig og ikke skadelig mengde av alkohol i graviditeten. Det anbefales derfor å være helt avholdende fra alkohol så lenge du er gravid. Alkohol vil særlig kunne skade et sårbart nervesystem i vekst, og man er redd for at fosterhjernen skades slik at psykomotoriske ferdigheter, intelligens, atferd og psykisk stabilitet blir påvirket hos barnet, selv etter inntak av små mengder alkohol hos mor.

Les også: Gravid uke for uke

Syndrom etter alkoholinntak

Ved alvorlig alkoholmisbruk i svangerskapet sees en tilstand som heter føtalt alkoholsyndrom. Barna får et karakteristisk utseende med spesielle ansiktstrekk. De er som regel født med skader i øynene og hjernen. De kan også ha hjertefeil, vekstforstyrrelse og svekket immunforsvar.

Legger om drikkevanene

Resultater fra den store norske Mor og barn-undersøkelsen tyder på at 88 % av de gravide ikke drikker alkohol. Omtrent 11 % drakk ikke før de ble gravide. Det betyr at 77 % slutter å drikke alkohol når de finner ut at de er gravide. Fosteret er aller mest sårbart for alkohol og rusmidler i begynnelsen av graviditeten. Det kan derfor være gunstig å kutte ut alkoholen allerede når man forsøker å bli gravid.

Vanskelig å slutte?

Selv om de fleste legger om alkoholvanene når de blir gravide, gjør ikke alle det. Det kan skyldes mangel på informasjon om skadevirkningene av alkohol (mulige skader selv ved lavt konsum), men det kan også skyldes at det slett ikke er så lett å slutte.

For noen kommer det som en overraskelse at det daglige vinglasset om kvelden (som nok kanskje har vært to), er blitt uunværelig. Gravide er i gjennomsnitt eldre enn før, og mange er godt oppe i tredveårene ved første svangerskap. Da kan vinvanene ha festet seg, og er en integrert del av livsførselen. Andre har et tydeligere alkoholoverforbruk, og vet om det - og om avhengigheten sin. Noen kan ha en tendens til å "ramle utpå" - en solid fyllefest en gang i mellom, uten å ha et daglig alkoholforbruk. (Høyt alkoholforbruk som engangsforeteelser er antakelig minst like skadelig som et jevnlig noe lavere alkoholinntak.)

Hvis du synes det er vanskelig å unnvære alkohol når du er blitt gravid, anbefales det at du så snart som mulig bestiller en time hos fastlegen din. Det kan være en god støtte i å ha samtaler om alkoholbruken, og strategier for å avvikle den. For mange er dette tilstrekkelig for å slutte. Andre vil ha nytte av å bli henvist til tverrfaglige team, hvor man kan motta mer intensiv oppfølging.

Tvang

En sjelden gang kan et alkoholmisbruk være så ukontrollert og farlig at tvangsbehandling kan bli aktuelt for å redde barnet. Dette gjelder i særlig vanskelige situasjoner der den gravide kvinnen ikke klarer å bedømme situasjonen pga rus, og der frivillig behandling ikke har ført fram.

Kilder:

  • Lægreid LM, Bruarøy S, Reigstad H. Fosterskade ved alkoholbruk i svangerskap. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 445-7
  • Sosial- og helsedirektoratet. Retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS 1179, 5/2005

Saken er oppdatert av legestudent Brage Ulvmoen, 06.09.18. Opprinnelig publisert 05.09.06 av Cecilie Arentz-Hansen, lege. Kilder ved oppdatering: Chang, G. Uptodate: Alcohol intake and pregnancy. 2018.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer