Selvbestemt abort

Dersom du vurderer å ta abort, er det ofte mange spørsmål man lurer på. Her får du all informasjonen du trenger å vite om inngrepet og valgmulighetene du har.

SELVBESTEMT ABORT: Du har rett til selvbestemt abort dersom inngrepet skjer før utgangen av tolvte uke regnet fra siste menstruasjons første dag.  Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SELVBESTEMT ABORT: Du har rett til selvbestemt abort dersom inngrepet skjer før utgangen av tolvte uke regnet fra siste menstruasjons første dag. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

​Du kan selv fremsette begjæring om svangerskapsavbrudd. Når du kontakter lege, helsestasjon eller sykehus må de vite datoen for siste menstruasjons første dag. Du trenger ikke å begrunne valget ditt.

Når ta abort?

Abortloven gir kvinnen rett til selv å bestemme om hun vil ta abort dersom inngrepet skjer før utgangen av tolvte uke regnet fra siste menstruasjons første dag. Hvis graviditeten er kommet lengre enn dette, må det sendes søknad til en nemnd. Etter svangerskapets attende uke skal det svært tungtveiende grunner til for å innvilge svangerskapsavbrudd. Når fosteret ansees levedyktig, vil det ikke bli gitt tillatelse til abort.

Hvordan gå frem

Dersom du ønsker å ta abort, kan du ta kontakt med fastlegen din, men en kvinne som er gravid og ønsker å avbryte svangerskapet kan også ta kontakt direkte med et sykehus som har gynekologisk avdeling. Fastlege skal ikke lengre signere på begjæringsskjemaet. (helsedirektoratet.no)

Hvis kvinnen er under 16 år, er hovedregelen at foreldre eller verge skal uttale seg med mindre det er tungtveiende grunner som taler imot dette. Svangerskapsavbrudd er gratis. Det kan utføres som et kirurgisk inngrep eller ved hjelp av medikamenter.

Pasientrettigheter

Ved selvbestemt abort før utgangen av 12. svangerskapsuke kan man avbryte svangerskapet med kirurgisk eller medikamentell abort. I dag utføres mer enn 80% av abortene medikamentelt.

I følge pasientrettighetsloven har pasienten rett til å velge å avslutte svangerskapet før utgangen av uke 12, rett til å velge mellom medikamentell og kirurgisk abort og til å velge hvilket sykehus hun skal behandles ved. Det er lurt å ringe og høre hos sykehuset man ønsker å behandles ved om de tilbyr den metoden pasienten ønsker. De fleste sykehus tilbyr nå begge behandlingsmetoder.

Medisinsk abort - med tabletter

Medikamentell abort innledes med at kvinnen møter på sykehuset og svelger tabletter med et preparat som heter mifepriston (Mifegyn). Virkestoffet i dette medikamentet gjør at videre utvikling av graviditeten stanses. Når tabletten er tatt, er abortprosessen igang, aborten bør da fullføres. Etter inntak av tablettene reiser man hjem og anbefales å leve så normalt som mulig. Man kan bli kvalm og få noe smerter i magen, men dette gjelder ikke alle. Man kan abortere allerede etter denne behandlingen, man må da kontakte sykehuset. Etter 2 døgn skal man fullføre aborten. Ved første konsultasjon på sykehuset bør man bestemme hvor man ønsker å fullføre aborten. Dersom forholdene ligger til rette for det, kan det være et alternativ å fullføre aborten hjemme. Man må da være frisk, over 18 år, ha en voksen hos seg og svangerskapet må ha vart mindre enn 9 uker. Aborten fullføres ved at kvinnen får stikkpiller med misoprostol (Cytotec) som hun selv kan sette inn i skjeden, samt smertestillende tabletter. Misoprostol gjør at livmoren trekker seg sammen og graviditeten utstøtes. Dette kan gi smerter som likner på sterke menstruasjonssmerter. Det er også normalt å få blødning med blodklumper og blødningen er kraftigere enn en vanlig menstruasjon. I løpet av de neste 4-6 timene vil de fleste (ca. 95%) abortere.

Etter aborten er det vanlig å blø mindre og mindre i 2-3 uker. Man bør da ikke bruke tampong, men bind, samt unngå samleie de første 2 ukene etter en abort eller så lenge man blør. Man kan bli sykemeldt i 1-2 dager fra og med den dagen man tar Misoprostol (Cytotec). Det er vanligvis lite bivirkninger og liten fare for infeksjon.

Det er ingen legekontroll etter aborten. Etter 4 uker skal man ta en graviditetstest for å være sikker på at svangerskapet er avsluttet. 1 av 100 er fremdeles gravide etter en medisinsk abort. Kontakt lege dersom menstruasjonen ikke kommer tilbake etter 4-6 uker. Man bør også kontakte fastlege dersom man ønsker å få satt inn spiral eller diskutere valg av prevensjonsmetode.

Kirurgisk abort

Kirurgisk abort er et lite inngrep. Man får vanligvis narkose, men det kan også utføres ved hjelp av lokalbedøvelse i skjeden. En gynekolog på sykehuset gjør en utskrapning gjennom livmorhalsen via skjeden. Etter at man har vært til samtale på sykehuset, får man avtale om innleggelse for å gjøre inngrepet noen dager etter. Selve inngrepet tar 10 minutter ca. Man blir observert i avdelingen 1-2 timer etterpå, før man kan reise hjem. Ved smerter etter inngrepet, får man tilbud om smertestillende.

Før inngrepet må man faste fra midnatt kvelden før. Man kan da ikke spise, drikke, tygge tyggegummi, spise drops eller røyke. En med diabetes, må planlegge med legen hvordan faste. Dersom man tar faste medisiner, må det diskuteres med gynekolog eller anestesilege hvorvidt man skal ta disse eller ikke morgenen den dagen man skal faste.

Har man ikke født barn før, får man en forberedende behandling med cytotec stikkpiller som skal settes i skjeden morgenen før inngrepet. Stoffet myker opp livmorhalsen.

Etter inngrepet vil man blø mindre og mindre i omtrent 1 uke. Samleie bør unngås de første 2 ukene etter aborten, eller så lenge man blør. Ved ønske kan man sykemeldes i 2-3 dager. En sjelden gang kan det bli skader på livmor, urinblære eller tarm. En kirurgisk abort fører nesten alltid til svangerskapsavbrudd, men hvis du ikke får menstruasjon tilbake etter 4-6 uker, må lege kontaktes for å finne ut om man er gravid fremdeles. Kontroll etter kirurgisk abort er ikke vanlig, men man kan bestille time hos fastlege eller egen gynekolog for kontroll og for å diskutere videre valg av prevensjonsmetode. Ta kontakt med sykehuset etter en kirurgisk abort dersom man blør mer enn 6 store bind på 2 timer, har kraftig blødning med klumper i mer enn 14 dager, har smerter som varer i mer enn 14 dager og dersom man får feber.

Vanskelig valg og tanker før eller etter en abort?

Å bestemme seg for å ta abort er for mange et vanskelig valg. Det kan derfor være nyttig å snakke med noen om dette, det kan for eksempel være partner, venner, familie, legen, helsesøster eller jordmor. Det finnes også private organisasjoner som gir tilbud om rådgivning til kvinner som vurderer abort. Amathea er en slik rådgivningstjeneste, du kan lese mer på www.amathea.no. Et annet nettsted man kan besøke er www.sexogsamfunn.no.

Etter en abort vil mange føle seg lettet, men man kan også ha blandede følelser og vemod. For de fleste vil det hjelpe å snakke med sine nærmeste, eller man kan kontakte fastlege eller de over nevnte nettstedene.

Dersom du ønsker mer informasjon, finnes det på helsenorge.no god informasjon til kvinner som vurderer selvbestemt abort.

Denne saken ble oppdatert i sin helhet 01.12.16 av lege Katharina Eimind. Kilder for oppdatering: helsedirektoratet.no, Helsenorge.no. Opprinnelig skrevet av Silje Elisabeth Pedersen, turnuslege, Tirsdag 27. September 2005.

Kilder: Klinikk for seksuell opplysning: Metodebok 2000 Bergsjø, Maltau, Molne, Nesheim: Gynekologi Gudim, Juvkam: Gynekologi i allmennpraksis Norsk elektronisk legehåndbok

LES OGSÅ:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer