Truende abort

En truende abort er en betegnelse på at en gravid kvinne har blødninger fra skjeden, uten store smerter.

MISTER JEG BARNET? Hvis man blør, trenger det ikke å bety at det skjer en spontanabort. Blødninger tidlig i svangerskapet kan være ufarlig. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
MISTER JEG BARNET? Hvis man blør, trenger det ikke å bety at det skjer en spontanabort. Blødninger tidlig i svangerskapet kan være ufarlig. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Medisinsk betegnelse: abortus imminens. Betegnelsen truende abort brukes hvis en gravid kvinne får blødning fra skjeden uten å ha smerter – eller bare har svake smerter – før 22. svangerskapsuke. Livmorhalsen er lukket (1)

Truende abort og spontanabort – hva er forskjellen?

En truende abort er altså en tilstand som kan føre til spontanabort, men ikke nødvendigvis får dette utfallet. Det er for tidlig å si hva utfallet blir. Man kan altså ha blødninger som går over, og fortsette svangerskapet normalt.

Spontanabort er per WHO definisjon et svangerskap som spontant ender før fullgåtte 22 uker. 80 % av spontanaborter forekommer i det første trimesteret, de første 12 ukene av et svangerskap. Man tror at så mye som 50 % av alle påbegynte svangerskap kan ende i spontanabort, men av registrerte graviditeter er det mellom 10 og 20 % som ender i en spontanabort.

Når skal lege kontaktes?

Fastlege eller legevakt er naturlig sted å henvende seg.

Hvis man mistenker eller vet at man er gravid og man har blødning fra vagina eller man føler seg dårlig, skal man ta kontakt med fastlegen. Legen kan sende henvisning til gynekolog og ultralydundersøkelse. Kvinner med høyrisiko graviditeter følges oftere av en gynekolog.

Hvis legen ber deg om å se an situasjonen, er det viktig å kontakte lege på ny ved økende blødning eller økende smerter. (1)

Diagnose

Ved svangerskap i 1. trimester henvises pasienten til kontroll av graviditetshormonet hcg hos fastlege. Dersom hcg-verdiene er stigende, er det ikke nødvendig med kontroll hos gynekolog. (1) Stigende hcg er et tegn på at fosteret med stor sannsynlighet lever og utvikler seg.

Ved svangerskap i 2. trimester henvises kvinnen til ultralydundersøkelse i løpet av noen dager for å fastslå om fosteret er levende. Noen ganger må man også ta en ultralyd, som regel en såkalt transvaginal ultralyd hvor en probe føres inn i vagina for å se på livmoren, fostersekk, fosteret og andre detaljer.

Kan det være noe annet?

  • Småblødninger tidlig i graviditeten kan ha andre årsaker. Hormonsvingninger kan gi småblødninger i begynnelsen av svangerskapet.
  • Festeblødning er en mindre, normal blødning, som kan oppstå når et egg fester seg til livmorens slimhinne 10–14 dager etter befruktning.
  • Blæremola er en morkake som dannes uten at det finnes levende foster i livmoren. Morkaken er ikke normal, men består i stedet av væskefylte blærer. Blæremola kan gi blødning og noen ganger smerter. Blæremola er sjeldent, les mer om dette.
  • Svangerskap utenfor livmoren: Du bør alltid få medisinsk hjelp hvis du har sterke smerter tidlig i svangerskapet. Det kan være et tegn på graviditet utenfor livmoren (ekstrauterin graviditet), og dette krever akutt innleggelse.

Behandling ved truende abort

Behandling varierer litt med hvilken uke man er i og hva som faktisk skjer.

  • Ro. Pasienten anbefales å være i ro så lenge hun blør.
  • Sykemelding.
  • Sengeleie er ikke nødvendig, det har ingen dokumentert effekt.
  • Samleieforbud. (1)
  • Ved en truet abort og kjent infeksjon (For eksempel urinveisinfeksjon) kan man få antibiotika

Hvis problemet er at livmorhalsen ikke klarer å holde seg stram, kan man av og til vurdere noe som kalles cerclage, hvor legen syr igjen livmorhalsen for å holde fosteret inne. Man sjekker også mors Rhesus status, og hvis mor er Rhesus negativ gir man i visse tilfeller Rhesusprofylakse.

Prognose ved truende abort

Ved truende abort: Dersom det påvises levende foster ved ultralyd, er sannsynligheten over 90 % for at svangerskapet går videre.

Tegn på at en truende abort utvikler seg til spontanabort

  • Større blødning
  • Smerter i nedre del av magen
  • Korsryggsmerter: Dette er noen ganger beskrevet som en vedvarende, dump smerte.
  • Utflod og vev som kommer ut fra skjeden: Dette betyr sannsynligvis at du aborterer, og du bør kontakte lege. (2)

Hva skjer hvis det utvikler seg til en spontanabort?

I de fleste tilfeller et årsaken til en spontanabort ukjent, men det kan være problemer med fosteret, med morkaken og medisinske problemer hos mor. De vanligste problemene hos fosteret er genetiske feil eller utviklingsfeil. Morkaken kan være forliggende, kan løsne eller andre tilstander som for eksempel svangerskapsforgiftning, kan føre til spontanabort.

Les her mer om forløpet ved en spontanabort

Hvis man har en fullbyrdet spontanabort er det også forskjellig behandlinger som er aktuelle avhengig av hvor langt på vei man er og om fosteret har kommet helt ut eller ligger igjen i livmoren.

  • En fullstendig spontanabort betyr at alt vev er ute av livmoren. Ingen videre behandling er nødvendig.

  • En «missed abortion» betyr at fosteret er dødt i livmoren, men at det ikke støtes ut.

  • En partiell (delvis) abort innebærer at noe, men ikke alt vev er støtt ut av livmoren. (2)

Ved de to siste tilfellene trenger man medisiner eller kirurgi.

Oppfølgning etter en spontanabort

Oppfølging inkluderer en gynekologisk undersøkelse, ofte med ultralyd, ved en fullbyrdet spontanabort. Hvis man er under behandling for en mulig abort, er oppfølgingen ofte tett og med gynekolog, og den avhenger av den underliggende diagnosen. Dette kan innebære gjentatte blodprøver, undersøkelser og medisinering. Hvis du har hatt en spontanabort er det vanlig å få en sykemelding noen dager slik at du kan hente deg inn.

Det er også vanlig å sørge over tapet av et barn, og hvis mor eller far eller en partner trenger noen å snakke med om dette er det viktig å ta kontakt med fastlegen og si fra at man ønsker en samtale om dette. .

Komplikasjoner

Det vanligste er at man ikke har noen komplikasjoner fra en spontanabort. Men noen kan få langvarige blødninger med blodfattighet, infeksjoner, eller problemer med livmor eller livmorhals etter kirurgiske inngrep.

Prognose etter en spontanabort

Etter en fullbyrdet spontanabort:

Mor får sjelden videre problemer. Det er vanlig å ha småblødninger i et par uker etter en spontanabort. Man kan også oppleve noe smerter som oftest kan behandles med paracet. Hvis man får illeluktende utflod, feber eller sterke smerter skal man kontakte lege. Man anbefaler å unngå karbad, samleie og hard fysisk aktivitet i et par uker etter fullbyrdet spontanabort. Hvis man er under behandling for en truet abort varierer dette fra kvinne til kvinne, og legen vil diskutere hva som er best for hver enkelt. Man kan forvente oppstart av menstruasjon etter ca. 3–6 uker, og man kan prøver å bli gravid igjen etter første sikre menstruasjon.

Risikoen for ny spontanabort?

De fleste kvinner som har en spontanabort, opplever et vellykket svangerskap senere. (2)

Bare rundt 1 % gjennomgår tre eller flere spontanaborter. Risikoen for at du skal oppleve dette flere ganger er i utgangspunktet liten. Les mer om habituell spontanabort.

Kilder:

1) lvh 2) helsenorge.no/gravid/spontanabort 3) msdmanuals.com/professional/gynecology-and-obstetrics 3) nih.gov 4) sml.snl.no/blæremola

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer