10 spørsmål og svar om spontanabort

Spontanabort er vanlig, og man tror at mellom 10-15% av alle graviditeter ender i spontanabort.

SPONTANABORT: Smerter i nedre del av mage eller korsrygg, sammen med blødning kan være symptomer på spontanabort. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SPONTANABORT: Smerter i nedre del av mage eller korsrygg, sammen med blødning kan være symptomer på spontanabort. Foto: NTB Scanpix/ShutterstockVis mer

Spontanabort er begrepet som brukes når en kvinne mister et foster av naturlige årsaker i løpet av de første 20 ukene av svangerskapet. I følge helsenorge.no skjer 97 prosent av alle spontanaborter u det første trimester (de første 12 ukene). En abort etter 22. uke kalles en prematur fødsel.

1. Hva kan være galt med fosteret?

En spontanabort skjer oftest på grunn av at noe er galt med fosteret. 97 prosent av alle spontanabortene skjer i løpet av de første 12 ukene av graviditeten.

De fleste spontanabortene innenfor de første 12 ukene av svangerskapet, skjer antageligvis fordi noe var galt med fosteret, for eksempel en fødselsdefekt eller en genetisk lidelse.

Spontanaborter kan også noen ganger oppstå på grunn av problemer hos moren, men årsaken til en spontanabort er ofte ukjent.

For de resterende spontanabortene mellom uke 13. og 20, finner man ofte ikke en grunn til at det skjer.

LES OGSÅ: Blæremola - når svangerskapet utvikler seg unormalt

2. Kan tilstander hos mor medføre en spontanabort?

Ja, men dette er altså mindre vanlig.

Blant de spontanabortene som skjer grunnet kjente problemer, er de følgende vanlige:

  • Strukturelle forandringer i reproduktive organer, som muskelknuter i livmor, arrvev, en dobbel livmor, eller en inkompetent livmorhals som har en tendens til å åpne seg ettersom livmoren blir større
  • Bruk av stoffer som kokain, alkohol og tobakk
  • Sykdom der blodet koagulerer for lett, for eksempel antifosfolipid antistoff syndrom. Hos denne gruppen kvinner skjer aborten oftest etter den 10. uken av svangerskapet.
  • Alvorlige skader
  • Infeksjoner som en cytomegalovirus infeksjon eller røde hunder
  • Lavt stoffskifte, hypotyreose, særlig hvis tilstanden er alvorlig eller ikke behandler godt nok
  • Diabetes, særlig alvorlig og ukontrollert diabetes
  • Visse sykdommer som cøliaki, kronisk nyresykdom, lupus, og høyt blodtrykk, hvis de ikke er riktig behandlet og kontrollert under svangerskapet
  • Rhesus uforlikelighet, det vil si når en gravid kvinne har Rhesus-negativt blod og fosteret har Rhesus-positivt blod, øker også risikoen for spontanabort

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

LES OGSÅ:
Magesmerter ved graviditet

Magesmerter ved graviditet

3. Kan man spontanabortere på grunn av sjokk eller fall?

Nei. Plutselig følelsesmessige sjokk som for eksempel dårlige nyheter, og mindre skader som for eksempel som følge av å skli og falle, er ikke knyttet til spontanabort.

4. Hva er symptomer på en spontanabort?

Tidlig i svangerskapet kan det eneste tegnet på en spontanabort være en liten mengde vaginal blødning. En spontanabort begynner vanligvis med lette blødninger, “spotting,” med lyst eller mørkerødt blod. Av og til er det kraftigere blødninger. Det kan også forekomme kramper og smerter som ved en menstruasjon i og med at livmoren trekker seg sammen for å tømme seg. Mellom 20 og 30% av kvinner har har blødninger under de første tre månedene av svangerskapet, og cirka halvparten av disse har en spontanabort.

Senere i svangerskapet kan en spontanabort forårsake kraftigere blødning, og blodet kan inneholde slim eller en blodpropp. Smertene i mage og korsrygg tiltar ofte inntil livmoren kan fordrive fosteret og morkaken.

Slik forløper en spontanabort.

5. Kan man gjennomgå en spontanabort uten å få symptomer?

Ofte vet ikke kvinnen selv at hun har hatt en spontanabort fordi den skjer før hun vet at hun er gravid. De fleste spontanaborter skjer i de aller første ukene av svangerskapet.

Men en spontanabort uten symptomer kan også skje senere i svangerskapet. Noen ganger dør fosteret uten at noen symptomer på abort oppstår. Dette heter missed abortion. Graviditetssymptomene kan bli svakere og helt fraværende. Denne type spontanabort kan avdekkes på ultralyd, og måling av HCG-nivået i blodet viser fallende verdier.

I sjeldne tilfeller kan de døde restene av morkaken og fosteret bli infisert, og kvinnen kan bli veldig syk med det som kalles en septisk abort. Denne typen infeksjon kan være alvorlig og føre til feber, frysninger, og en rask puls. Kvinner som får dette kan få et delirium, og blodtrykket kan bli farlig lavt. En septisk abort er alltid en medisinsk nødssituasjon og man må til et sykehus for behandling.

6. Hva vil legen gjøre hvis du har symptomer på spontanabort?

Hvis en gravid kvinne har blødninger og kramper i løpet av de første 20 ukene av svangerskapet, vil hennes lege eller jordmor undersøke henne for å avgjøre om en spontanabort er sannsynlig. Man undersøker livmorhalsen for å fastslå om den er utvidet eller om mormunnen har begynt å utviske seg. Hvis livmorhalsen er intakt, er det godt mulig at svangerskapet kan fortsette, men hvis det er tegn på at livmorenhalsen er i utvikling, synker sjansene for et vellykket svangerskap.

Det brukes ofte ultralyd for å bestemme hvorvidt fosteret fremdeles er i livmoren, er levende, eller om fosteret og morkaken allerede har blitt fordrevet.

Det taes også ofte en blodprøve for å sjekke nivået av et hormon som lages av morkaken, hCG. Nivået kan gi svar på om det er et svangerskap utenfor livmor, og om fosteret eller deler av morkaken fremdeles er i livmoren etter en abort.

Hvis det er igjen rester, (partiell spontanabort) er det vanlig med en operasjon for å fjerne disse restene, men hvis kvinnen ikke har feber eller andre tegn på å være syk eller ha en infeksjon, vil de fleste leger vente og se om restene kommer ut av seg selv. Operasjonen som eventuelt utføres er som en medisinsk abort, via en utskrapning av livmoren.

7. Er risikoen høyere for ny spontanabort hvis du har spontanabortert tidligere?

En spontanabort er mer sannsynlig hvis kvinner har hatt en spontanabort eller for tidlig fødsel i et tidligere svangerskap. For kvinner som har hatt to eller flere spontanaborter, er sjansen for å ha en spontanabort til

  • 24% etter to tap
  • 30% etter 3 tap
  • 40 til 60% etter 4 tap

Jo flere spontanaborter en kvinne har hatt, jo høyere er risikoen for å få en spontanabort. Risikoen er også avhengig av hva den underliggende årsaken er. Noen årsaker, hvis de ikke blir korrigert eller behandlet, har en tendens til å forårsake gjentatte spontanaborter. Når kvinner har hatt flere spontanaborter, kan årsaken være en feil i kvinnens eller barnets fars kromosomer, eller at kvinnen har antifosfolipid antistoff syndrom.

Ifølge Norsk gynekologisk forening anbefales det utredning ved tre eller flere spontanaborter. Da heter det på fagspråket habituell spontanabort. Legen kan sjekke for genetiske eller strukturelle feil og for andre lidelser som øker risikoen for spontanabort. Utralyd, hysteroskopi, eller hysterosalpingografi kan brukes for å lete etter strukturelle feil, blodprøver brukes for å se etter antifosfolipid antistoff syndrom, og genetiske prøver kan brukes for å se etter kromosomavvik. Noen av disse kan behandles slik at sjansene for et vellykket svangerskap øker.

LES OGSÅ: Hormonspiral

8. Kan man gjøre noe for å unngå en spontanabort, hvis man har begynt å blø?

Hvis det ser ut som at det er en risiko for en spontanabort, såkalt truende abort, men fosteret fremdeles er i livmoren og er i live, råder noen leger kvinner til å unngå anstrengende aktiviteter og, om mulig, å holde seng. Det er dessverre ingen klare bevis for at slike begrensninger hjelper. Det er heller ingen bevis for at å unngå samleie hjelper. Spontanabort kan ikke forebygges.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Mette Haase Moen

Mette Haase Moen

GYNEKOLOGI

Send inn spørsmål

9. Trenger man noen form for behandling etter en spontanabort?

Hvis en spontanabort har skjedd, og fosteret og morkaken har blitt fullstendig fordrevet, er ingen behandling nødvendig.

Hvis noe vev fra fosteret eller morkaken er igjen i livmoren etter en spontanabort, eller hvis fosteret dør og forblir i livmoren, kan legene gjøre ett av følgende:

Hvis kvinnen ikke har feber og ikke er syk, kan hun følges nøye mens man venter for å se om livmoren vil fordrive fosteret og morkaken på egen hånd.

  • Man kan kirurgisk fjerne fosteret og morkaken gjennom skjeden ved hjelp av utskrapning, vanligvis i løpet av de første 23 ukene av svangerskapet.
  • Man kan bruke et stoff som kan fører til at livmoren trekker seg sammen og utstøter innholdet i livmoren, som for eksempel oxytocin senere i svangerskapet, eller misoprostol tidligere i svangerskapet.
  • Før kirurgisk fjerning av fosteret kan man bruke naturlige stoffer som absorberer væske for å bidra til å åpne livmorhalsen. Man kan også gi kvinnen prostaglandin, et hormonaktig stoff som stimulerer livmoren å trekke seg sammen, slik som misoprostol. Disse behandlingene gjør fjerning av vevet enklere.
  • Dersom et legemiddel anvendes, kan utskrapning være nødvendig etterpå for å fjerne deler av morkaken.

Hvis kvinnen har symptomer på en septisk abort, bør innholdet i livmoren fjernes så snart som mulig, og hun blir behandlet med antibiotika som da gis intravenøst.

LES OGSÅ: Innbilt svangerskap

10. Er det vanlig å bli trist og redd?

Det er vanlig for kvinner å føle seg lei seg, trist, sint, ha skyldfølese eller angst og frykt for fremtidige svangerskap etter en spontanabort. Alle disse følelsene er normale, og man bør tillate seg å føle dem. Det er også viktig å diskutere med legen hva man føler slik at man kan bli beroliget, eller eventuelt hjulpet både akutt og langvarig hvis man trenger det. Slik kan man også bli beroliget om andre svangerskap, og legen kan hjelpe kvinnen med å finne ut om det er en underliggende grunn som bør behandles, eller om det var en spontanabort uten noen bestemt grunn.

De fleste kvinner som opplever en spontanabort har vellykkete svangerskap og friske barn senere.

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-

Kilder: PubMed, UTD, MC, ACOG

LES OGSÅ:

(KK Mamma og Lommelegen er begge eid av Aller-konsernet)