Har du spørsmål til legen?

Doctor photo

Har du spørsmål til legen?

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Seteleie i uke 34, redd for å miste rett før termin

Spørsmål

Hei
Jeg er gravid i uke 34 nå. Barnet ligger i seteleie/tverrleie- og veldig over på venstre side. Når jeg sover på venstre siden om natten, våkner jeg opp med en kjempe kul på venstre side og en helt innsunken mage på høyre. Barnet har falt helt over på den siden. Det som bekymrer meg litt er at også morkaken er på venstre side/vegg. Er det mulig at barnet sånn sett kan ligge å presse mot morkake og navlestreng og på den måten stoppe oksygentilførselen? Hvorfor ligger barnet på denne måten og hvorfor snur det seg ikke med hode ned mot bekkenet, nå så nærme fødsel?
Jeg har hørt skrekkhistoriene om de som har mistet rett ved termin...hva er årsakene til dødfødsel/ at man mister rett før termin? Er navlstrengen rundt halsen et reelt problem?

Takk for svar!

Kvinne, 30 år

Svar

Hei!

Ikke rart magen din får en litt rar form. Barnet ligger jo i vann, og som alt annet vil den synke ned mot venstre side når du ligger lenge der. Dette ser kanskje litt merkelig og skjevt ut, men er helt ufarlig for dere begge. Morkaken tåler godt å fungere litt som pute for barnet, det skal nok mer enn litt trykk for permanent å hindre god blodgjennomstrømning. Barnet ligger jo i vann, så selv om det har sunket ned til ene siden i løpet av natten, ligger det å ”svever i vannet” og i vann er vi jo ganske vektløse.
Det samme gjelder navlesnoren, den tåler også godt litt trykk. I snoren ligger tre blodårer, og rundt disse ligger et tykt lag seig ”gelè” som støtpute-beskyttelse for at blodårene skal klemmes sammen.

Årsakene til hvorfor noen barn legger seg med stumpen ned kan være en av mange. Vanlige årsaker er formen på bekkenet, muskelknuter i livmoren, morkakens plassering, flerlinger, uvanlig form på livmoren, mye fostervann eller mange tidligere fødsler, men ofte finner man ingen årsak.

Skulle barnet forbli i seteleie når fødselen nærmer seg, vil du få en samtale med lege hvor man diskuterer forløsningsavtaler. Dersom man tar sine forhåndsregler og undersøker både mors bekkenstørrelse med røntgen er tilfredsstillende stor og at barnet ikke er for stort (sjekkes med ultralyd), er det ikke vist noen større fare ved vaginal fødsel enn med keisersnitt. Begge har sine risikofaktorer for mor og barn (som det alltid er ved enhver fødsel), men litt på forskjellig måte.

Ved termin ligger ca 3%; av barna i seteleie. Du skriver dessverre ikke om du er flergangsfødende eller førstegangsfødende. Flergangsfødende har større plass i livmoren, og barnet kan snu seg frem og tilbake mange ganger frem mot termin og faktisk helt frem til fødselen starter. Førstegangsfødende har strammere livmor siden den ikke har vært uttøyd tidligere. Sjansen er derfor mindre at barnet vil snu seg til hodeleie, men det er ikke nødvendigvis ”bestemt” enda. Mellom 34. – og 35. uke er det rundt 15 prosents sjanse for at barn av førstegansfødende snur seg av seg selv, men det er ting du selv kan gjøre for å ”oppfordre” barnet ditt til å snu seg. Når barnet er våkent og aktivt i magen, kan du legge deg på alle fire, ned på albuene og rompa i været. Ligg slik i helst tjue minutter minst fire ganger om dagen, dersom du ikke blir uvel. Deretter (eller i tillegg til/i stedet for) kan du når barnet er våkent, stryke forsiktig rundt og rundt på magen din, fra barnets rumpe, over ryggen, nakken og hodet. Dette er gamle ”kjerringråd”. Noe mer vitenskapelig dokumentert er akupunktur, som kan vise til svært gode tall for å snu barn fra seteleie til hodeleie.

Dersom barnet i uke 36-37 fortsatt ligger med stumpen ned, vil mange sykehus foreta et vendingsforsøk utenfra på magen din. Ved ytre vending korrigeres barnets leie fra seteleie til hodeleie. Formålet med å tilby ytre vending ved seteleie til termin er å redusere antall barn som fødes i seteleie og antall keisersnittsforløsninger utført på denne indikasjon. Vendingsforsøk gjøres dersom forholdene ligger til rette for det, og foretas mens barnet overvåkes nøye. En sjelden komplikasjon kan være blødning, eller at fosteret reagerer negativt. Derfor gjøres vendingsforsøk alltid i ”keisersnitt-beredskap”, dvs at du er fastende og har intravenøs kanyle i tilfelle man skulle bli nødt til å forløse barnet. I tillegg får du medisiner for at livmoren skal være avslappet mens legen jobber. Vendingsforsøk er som sagt et FORSØK på å snu barnet fra seteleie til hodeleie. Tall på hvor ofte det lykkes varierer med undersøkelser, men de fleste opererer med ca 50%; (+/-). Flere faktorer spiller inn, og ikke helt sjelden snur barna seg tilbake til seteleie. Det er allikevel verdt forsøket, ettersom en vanlig hodefødsel er å foretrekke fremfor både keisersnitt og setefødsel.
Dersom barnet ligger i tverrleie, vil det alltid bli forløst med keisersnitt. Stumpen eller hode først går som regel bra, men på tvers kan ikke barnet komme ut vaginalt.

At barn dør i mors mage kort tid før termin er heldigvis en sjelden hendelse. Det forekommer i ca. 7-8 av 1000 fødsler. Det er vanskelig å forebygge, men hyppig og god svangerskapskontroll slik vi har i Norge gjør at en del risikofaktorer oppdages og følges nøye med. Norge er faktisk et av landene i verden med lavest antall dødfødsler.
Som regel vil mor ha merket litt på forhånd, kanskje at barnet sparker veldig kraftig for så å ikke bevege seg mer. Eller hun vil fra å kjenne mye liv før, kjenne mindre og mindre. Ved slike tilstander er det svært viktig at hun kommer til undersøkelse.
Iblant opplever man at man ikke finner noen sikker årsak til hvorfor noen barn dør i mors mage. Det er nærmest som krybbedød, bare at dette skjer inne i mors liv. Ofte kan en obduksjon av det døde barnet finne mulige årsaker, men i 25%; av tilfellene forblir årsaken ukjent.
Noen årsaker kjenner vi til, og de mest vanlige årsakene til at barnet dør i mors mage er infeksjoner, misdannelser hos barnet, kromosomfeil, at morkaken slutter å fungere som den skal slik at barnet får mindre oksygen og næring (uten at man ofte finner noen årsak til hvorfor dette skjer), at morkaken løsner fra livmoren, eller en sjelden gang navlesnoren er usedvanlig lang og tynn og slår knute på seg eller på andre måter kommer i klem slik at blodstrømmen (og dermed oksygen/næring) til barnet reduseres.

Dersom barnet får for lite næring, kan man av og til oppdage det på forhånd ved ultralydundersøkelse og fosterregistrering. Mor vil kanskje ikke ha lagt på seg slik som hun skal ifølge svangerskapsskjema, magen blir mindre og følger ikke svangerskapskurven for magemålet. Dette er tegn på at det er blitt mindre fostervann og at barnet har stoppet opp i veksten. Ved ultralyd kan man se begge disse tingene. Navlesnoren rundt halsen er sjelden et stort problem. Som nevnt tidligere har navlesnoren en støtpute av gelè rundt som hindrer avklemming, men ingen regel uten unntak og en ytterst sjelden gang kan navlesnoren være veldig tynn og støtputen ikke fungere godt eller snoren kan bli så stram rundt halsen til barnet at den klemmer på barnets halspulsåre. Dette forekommer svært svært sjelden mens barnet er i livmoren, da tuller det seg både inn og ut av navlesnoren. Problem KAN oppstå under fødselen hvis navlesnoren er kort eller barnet veldig inntullet. Når riene dytter barnet nedover i fødselkanalen kan det bli trangt eller stramme navlesnoren. Dette vil da bli oppdaget når jordmor overvåker fødselen, og i mange tilfeller avslutter man fødselen med keisersnitt da om barnet viser tegn til stress.
Når det er sagt vil jeg også understreke at svært mange barn er født med navlesnoren rundt halsen uten at dette har noen som helst innvirkning på barn eller fødselen. I de aller aller fleste tilfeller går det helt fint, og snoren er lang nok til å følge med helt ut under fødselen.

Jeg tror ikke du skal bekymre deg for rar magefasong eller at barnet skal klemme på snoren eller morkaken. Jeg synes du neste kontroll med jordmor skal ta opp denne bekymringen din om dødfødsler. Det er naturlig å tenke mange tanker gjennom svangerskapet, men det er viktig at de vonde tankene ikke tar over! Jeg håper du fikk litt informasjon gjennom det jeg skrev. Du kan også lese på denne linken:
http://www.sids.no/oslo/lub.nsf/id/65871890D1A2FE21C125719D003E51BE?OpenDocument

Så lenge du kjenner barnet ditt sparke mange ganger om dagen og følge sitt bevegelsesmønster er nok alt i orden.
Ang seteleiet/tverrleiet, kan du jo prøve rådene og dersom barnet ikke har snudd seg innen få uker, vil dette bli tatt opp med lege/jordmor. En ting som er grei å huske på, er at dersom fostervannet skulle gå nå, vil jeg anbefale deg å legge deg flatt ned og ligge til du har fått rådført deg med fødeavdelingen.

Jeg ønsker deg all lykke til videre, både i resten av svangerskapet, med fødsel og som nybakt mamma.