Stress/påkjenninger under graviditet, tar fosteret skade?

Spørsmål

Hei. Jeg er en kvinne på 30 år, førstegangsgravid med ICSI og er nå 16 uker på vei. Grunnen til assistert befruktning er at mannen min ble sterilisert, før han traff meg. Ellers er vi friske.
Jeg er veldig hormonell som gravid. Jeg kan lett bli irritert eller lei meg, og er innimellom nedstemt og gråter litt. For noen dager siden hadde jeg en heftig krangel med min mann, som førte til at jeg gråt mye, og var veldig oppskaket, og egentlig trist og lei meg hele dagen. I kampens hete førte dette sikkert til både forhøyet blodtrykk og mye adrenalin, uten at jeg vet det sikkert. Vi har skværet opp, bare til info, så alt er ok. Men nå i ettertid bekymrer jeg meg for fosteret. Jeg lurer veldig på hvor mye fosteret oppfatter og blir påvirket av det som skjer på utsiden. Jeg har søkt informasjon på internett men finner veldig lite. Jeg håper du kan ta deg tid til å svare godt og utfyllende på dette.
1. Kan en heftig krangel med mye adrenalin og gråting føre til spontanabort, eller at fosteret dør i livmoren?
2. Kan mors tristhet og depresjon føre til abort eller senskader?
3. Når jeg er veldig oppskaket, og kanskje også har høyt blodtrykk og mye adrenalin, eller er trist og deprimert, merker fosteret det overhodet på dette tidspunktet i svangerskapet? Evt. når i svangerskapet merker fosteret mors sinnsstemning, hvilke sinnsstemninger merkes, og hvordan påvirkes fosteret av det?
4. Jeg har hørt at morkaken styres av hormoner. Når mor gråter eller krangler skyter hormonene i været, og dette kan være skadelig for morkake-funksjonen. Er det riktig?
5. Kan du anslå hvor mye psykisk belastning hos mor som skal til for at fosteret skal dø av det, eller ta skade av det?

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Heisan,
Gratulerer med graviditet :-)
1) Nei, det er ingen holdepunkter for at ytre påvirkninger som medfører stressreaksjoner i kroppen med gråting og fortvilelse i seg selv kan føre til en spontan abort eller at fosteret dør. Den lille i magen er godt beskyttet gjennom morkaken med mange finurlige beskyttelsesmekanismer.
2) Nei, det er dette er ikke vist i studier som er gjort. Det er selvsagt best å ha det bra, men det er ingen grunn til å frykte at denne episoden har gitt senskader.
3) Her tror jeg det er mye man ikke vet sikkert. Du har det best når du du har det bra. Høres litt dumt ut å si det noe så selvsagt. Jeg tror fostrene er nokså robuste også fra tidlige stadier av. Det er derfor viktig å ikke bruke for mye krefter/energi på å bekymre seg unødig. Dette er imidlertid noe som skjer når man er gravid, da man så inderlig gjerne vil gjøre sitt aller beste for at den lille skal ha det best mulig.
4) Her blir svaret som over. Man har sett at fosteret kan bli stresset med økt puls, men det er ikke vist at dette kan skade morkakefunksjonen.
5) Jeg kan ikke gi deg et et eksakt estimat på dette, men føler behov for å berolige deg med at jeg har stor tro på at den opprivende episoden du/dere har vært igjennom ikke på noen måte har medført negative effekter for barnet.

Man gjennomgår ofte en følelsesmessig berg & dalbane gjennom svangerskapet. Jeg tror det er kvinnen som gravid som kjenner mest på dette. Hele svangerskapet er jo en stor prosess både psykisk og fysisk. Det er aldeles normalt at følelsene blir forsterket, både de gode og de negative følelsene.

Det er godt å høre at dere har skværet opp og at ting er ok nå. Jeg håper håper nå at mitt svar kan gi deg fri fra de bekymringene du har slitt med i ettertid.

Lykke til videre med resten av svangerskapet og fødselen, når den tid kommer :-)

Vent litt. Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Send inn ditt spørsmål nå, og få svar fra en lege på mail innen 3 dager fra kr. 259,-.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Skriv inn spørsmålet her:
0/2000 tegn