Terminkalkulator - slik beregner legene din fødselstermin

Slik beregner jordmor og lege terminen din. Termindato blir satt ut fra fast beregningsregel, frem til ultralydtermin som fastsetter endelig fødselstermin.

NÅR HAR JEG TERMIN: Det er gjerne første spørsmålet man stiller seg etter positiv graviditetstest. Her er et "graviditetshjul" som jordmor og lege kan bruke for terminbestemmelse. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
NÅR HAR JEG TERMIN: Det er gjerne første spørsmålet man stiller seg etter positiv graviditetstest. Her er et "graviditetshjul" som jordmor og lege kan bruke for terminbestemmelse. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Det finnes mange terminkalkulatorer som kan gi deg svar på din fødseltermin på nett, men lurer du på hvordan disse regner ut din termin? Og bruker leger og jordmødre samme metode som nettkalkulatorene?

Naegels regel

Den første metoden for terminberegning gravide stifter bekjentskap med, er Naegeles regel.

Denne gamle metoden ble ifølge Store Medisinske Leksikon laget av den tyske legen Franz Karl Naegel på begynnelsen av 1800-tallet og blir fortsatt brukt for å sette termin på de første svangerskapskontrollene og i terminkalkulatorer på nett.

I Naegeles regel blir terminen din beregnet fra første dag i siste menstruasjon. Metoden tar utgangspunkt i at et svangerskap varer i 280 dager fra denne dagen, da det er praktisk umulig å vite nøyaktig hvilken dag egget ble befruktet.

Termindato viktig for ultralydundersøkelsen

Ifølge Inger Økland, gynekolog med doktorgrad i terminbestemmelse ved Stavanger universitetssykehus, er denne regelen fortsatt viktig fordi den for eksempel bestemmer når kvinnen bør ha sin første ultralydundersøkelse.

– Det er selvsagt ikke viktig om man blir kalt inn noen få dager feil i forhold til hvor langt man er i svangerskapet, men man ønsker at den ordinære ultralydundersøkelsen skal være i uke 17-19. Blant annet fordi det er en streng grense for når du får avbryte svangerskapet basert på ultralydfunn, sier hun.

En mer nøyaktig termindato blir beregnet etter ultralydundersøkelsen og i Norge eksisterer det to ulike modeller for beregning av termin; Terminhjulet og eSnurra.

LES OGSÅ: Alt om graviditet

BEREGNER TERMIN: eSnurra finnes i den «klassiske» plasthjul-versjonen, som en web-versjon, innebygd i en rekke ultralydapparater og som apper for iOS, Android og andre formater.  Foto: Produsenten
BEREGNER TERMIN: eSnurra finnes i den «klassiske» plasthjul-versjonen, som en web-versjon, innebygd i en rekke ultralydapparater og som apper for iOS, Android og andre formater. Foto: Produsenten Vis mer

– Begge metodene går ut på at man under ultralydundersøkelsen måler fosterets størrelse på et gitt tidspunkt i svangerskapet. Disse målene blir så sammenholdt med gjennomsnittsmålene som ligger i ultralydmodellen, og basert på fosterets størrelse kan man altså fastsette termin.

Les også inndelingen av de tre trimestre

– De to metodene bruker litt ulik statistikk for å beregne termindato og eSnurra er den metoden som er anbefalt av Helsedirektoratet. Dette fordi den baserer seg på tall fra et mye større datamateriale (målinger fra 40 000 svangerskap) og fordi den er mer presis, forklarer hun.

– Mange sykehus har valgt å følge Helsedirektoratets anbefaling, mens andre velger den andre metoden. Men for de gravide som har normale svangerskap og som føder rundt termin, har det ingen betydning hvilken at de to metodene som blir brukt, legger hun til.

LES OGSÅ: Tidlige tegn og symptomer på graviditet

Inger Økland er gynekolog med doktorgrad i terminbestemmelse.  Foto: privat
Inger Økland er gynekolog med doktorgrad i terminbestemmelse. Foto: privat Vis mer

Termin bør være så nøyaktig som mulig

Det er flere årsaker til at man ønsker at termindatoen skal være så riktig som mulig, etter en positiv graviditetstest.

– Ved termindato har cirka femti prosent født, så det er like normalt å føde før som etter termin. Og ved fødsel rundt termin, vil termindatoen rent praktisk ikke ha særlig betydning, sier Økland.

– Men vi tar mange avgjørelser som avhenger av en korrekt termin. Man må for eksempel vite hvor gammelt fosteret er dersom det skulle oppstå komplikasjoner underveis. Og dersom man ikke føder spontant innen en uke etter termin, bør det undersøkes at alt er i orden og vurderes om og når fødselen skal settes i gang.

Når man vet dato for befruktning

Selv om man vet nøyaktig hvilken dato man ble gravid, for eksempel ved prøverørsbefruktning, er det ifølge Økland allikevel umulig å sette en helt sikker termin.

– Selv om du vet når befruktningen skjedde, skjer det mye fra egget blir satt inn til det fester seg og begynner å utvikle seg. Denne perioden kan variere med flere dager. Det er også mange andre faktorer som spiller inn, for eksempel hormonelle variasjoner. Ved IVF-svangerskap har kvinnene oftest fått massiv hormonbehandling på forhånd, noe som klart kan påvirke prosessene helt i begynnelsen av graviditeten.

– I tillegg er den biologiske variasjonen så stor. I motsetning til mange dyr som går drektige et nøyaktig antall dager, varierer menneskets svangerskapslengde veldig fra kvinne til kvinne og fra svangerskap til svangerskap, sier hun.

LES OGSÅ PÅ KK MAMMA:

KK Mamma og Lommelegen er begge en del av Aller-konsernet.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer