Tegn på at fødselen begynner

Er du gravid og lurer på hvordan fødselen starter? Det er fem tegn som kan indikere at fødselen er i gang.

SYMPTOMER PÅ AT FØDSELEN NÆRMER SEG: Tegnene er nokså individuelle, men vannavgang og rier er sikre tegn på at fødselen er i gang. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SYMPTOMER PÅ AT FØDSELEN NÆRMER SEG: Tegnene er nokså individuelle, men vannavgang og rier er sikre tegn på at fødselen er i gang. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

De første tidlige tegn på begynnende fødsel kan være tegningsblødning, veer eller at fostervannet går. Noen opplever også mer uspesifikke tegn som for eksempel nedpress eller "tyngdefølelse" i livmor. Spør du andre kvinner som har født, vil du sikkert få ulike historier om hvordan de opplevde første tegn på at fødselen var i gang.

Det er fem tegn som er typiske for start på fødsel.

Fødsel: tre fødselfaser alle går gjennom

1. Slimproppen

Nederst i livmorhalsen finner vi mormunnen som skiller skjeden fra begynnelsen av livmoren. Rundt mormunnen finnes det alltid slim som skal beskytte deg mot infeksjoner. Når du blir gravid, vil dette slimet bli tykkere slik at det enda bedre beskytte fosteret mot oppadstigende infeksjoner. Allerede i svangerskapsuke 4 har slimet forandret seg, og er et av svangerskapstegnene en lege kan notere seg ved gynekologisk undersøkelse.

Slimproppen øker noe i omfang underveis i graviditeten. Ved fødsel vil mormunnen åpne seg, og dette kan medføre at det tykke slimet løsner og kommer ut via vagina. Noen vil legge merke til rikelig utflod, med en noe tykkere konsistens - noen ganger ispedd en tegningsblødning. Hos noen kommer alt slimet ut på en gang, hos andre litt og litt over flere dager, og da vil det ikke være så lett å legge merke til dette.

Les mer om slimproppen

SLIMPROPPEN: Slimet løsner når livmorhalsen utvides. Dette kan være første tegn på fødsel for noen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SLIMPROPPEN: Slimet løsner når livmorhalsen utvides. Dette kan være første tegn på fødsel for noen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

2. Tegningsblødning

Når fødselen er på vei, er det aktivitet i livmorhalsen. Den myknes, utvides og forbereder seg på fødselen. Små blodkar kan briste litt i forbindelse med dette og utflodet blir lyserødt eller med blodspor. Hos noen kan det fremdeles gå dager før fødselen kommer ordentlig i gang.

Ring til fødeavdelingen og prat med jordmor. Hun vil forklare deg hvordan du skal forholde deg. Tegningsblødningen i seg selv er ikke smertefull. Ikke alle legger merke til noen tegningsblødning.

LES OGSÅ: Hva gjør jeg hvis fødselen starter for tidlig?

3. Vannet går

Hos mange begynner fødselen med at fostervannet går. Noen ganger kan også vannet gå for tidlig. Barnet er omgitt av fostervann og fosterhinner, hinnene brister og vannet renner ut gjennom skjedeåpningen. Mengden fostervatn varierer mellom alt frå 0,5 liter til 1,5 liter. Enten kommer det som en kraftig foss, eller det kan sildre og dryppe. Det er ikke alltid så lett å avgjøre om det dreier seg om fostervann, mange kan også lekke urin på slutten av svangerskapet på grunn av press på blæra. Fostervann har en spesiell søtlig lukt, og lukter helt annerledes enn urin.

Hvis du er i tvil må du uansett ringe til fødeavdelingen og beskrive det for jordmor. I de fleste tilfeller må du reise til sykehuset når vannet går. Du vil også få beskjed om å være mest mulig i liggende stilling, særlig hvis hodet ikke var festet på forhånd. Da kan navlesnoren falle i klem hvis hodet går ned i bekkenet. Dersom det går lang tid fra vannet går til fødselen er skikkelig i gang, kan det også være fare for infeksjon.

Hvis ikke fødselen starter spontant senest et døgn etter at fostervatnet har gått, vil helsepersonell sette fødselen igang.

KYNNERE ELLER RIER? Rier skiller seg fra kynnere ved at de er vondere, kommer med kortere og kortere mellomrom og varer lengre.  Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
KYNNERE ELLER RIER? Rier skiller seg fra kynnere ved at de er vondere, kommer med kortere og kortere mellomrom og varer lengre. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

4. Hyppige kynnere

Aktiviteten i livmoren vil øke i ukene frem mot fødselen, og gir en tøyning av de nedre delene av livmoren.

5. Veer og rier

For mange er det første tegnet på en fødsel sammentrekninger i livmorens muskler. Vonde sammentrekninger i livmoren kalles rier eller veer (weh, fra tysk=vondt).

Rier skiller seg fra kynnere ved at de er vondere, kommer med kortere og kortere mellomrom og varer lengre.

Riene presser barnet nedover i fødselskanalen, livmorhalsen trekkes oppover og flates ut. Kroppen din skiller ut hormonet oxytocin, og dette stimulerer livmoren til regelmessige sammentrekninger. I begynnelsen kjennes dette ofte som sterke menstruasjonssmerter. Magen din blir hard som en ball for hver rie. I starten varer vanligvis smerten i over 15 sekunder og kommer igjen med circa 10 minutters mellomrom. Veene blir så stadig lengre og det går kortere tid mellom dem. Skriv ned tiden mellom hver ve og hvor lenge den varer. Når de varer i 40 sekunder eller mer, har fødselen kommet skikkelig i gang. Når det er 5 minutter eller mindre mellom hver rie, er det vanlig å reise til sykehuset (dette er avhengig av hvor langt du bor unna sykehuset).

Husk at fødsler kan foregå fortere enn normalt, og da er det viktig at du får hjelp i tide. Ring og snakk med jordmor, når du tror at fødselen er i gang. Det gjør ingenting om du ringer for tidlig eller mange ganger. Fødeavdelingen er der for deg, og du får god hjelp til å forstå hva som skjer og hva du bør gjøre.

LES OGSÅ:

Opprinnelig skrevet av Rebekka Johnsen Wangensteen, lege. Fredag 29. September 2006.Oppdatert 29.09.06 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege. Oppdatert i sin helhet og utvidet av redaktør og sykepleier Elisabeth Lofthus. Kilde: Helsenorge.no, nhi.no
Revisjon 19.04.2022

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer