Hensikten med svangerskapskontrollene
Svangerskapskontrollene har flere formål. De skal sørge for at du som er gravid får råd om hvordan du kan leve sunt, slik at både du og barnet har det best mulig. Så skal de avdekke eventuelle plager, sykdommer eller avvik, slik at du får den hjelpen eller behandlingen du trenger.
For å gi et best mulig tilbud til gravide er det utarbeidet faglige retningslinjer for den norske svangerskapsomsorgen. I retningslinjene skisseres innholdet i de rutinemessige svangerskapskontrollene. Oppstår det behov utover dette, tilrettelegges ekstra kontroller, så mange som nødvendig.
Dette skjer på de fastsatte kontrollene:
Gravid uke for uke
Første svangerskapskontroll (uke 6 – 12):
Dette er den mest omfattende kontrollen som kan utføres enten av fastlege eller av jordmor.
1. Sykehistorie
Du får mange spørsmål, blant annet om din helsetilstand, arvelige sykdommer, levevaner, medisiner, tidligere graviditeter og så videre. Den som utfører svangerskapskontrollen ønsker blant annet å avdekke om du har spesielle sykdommer eller behov som bør følges opp med tettere kontroller eller spesielle undersøkelser. De som har vært plaget med urinveisinfeksjoner tidligere i livet, kan bli undersøkt med en ekstra urinprøve som sendes inn til sykehuset for dyrkning, selv om du ikke har symptomer på blærekatarr.
2. Fosterdiagnostikk
Hvis fosterdiagnostikk (fostervannsprøve og/eller morkakeprøve) kan være aktuelt – for eksempel hvis du er over 38 ved fødselstermin - du får informasjon om dette.
3. Blodprøver
Du får informasjon om hvilke blodprøver som er vanlig å ta: Det er blant annet blodtype og blodtypeantistoffer, hemoglobin (Hb, «blodprosent»), jernlager, antistoffer mot røde hunder, hiv og syfilis, og antistoffer mot hepatitt B.
4. Ultralydundersøkelse, fødeplass
På den første svangerskapskontrollen bestemmes også på hvilket sykehus du vil søke om fødeplass. På det sykehuset får du vanligvis også tilbud om en rutine ultralydundersøkelse i uke 17–19 som fastlege/jordmor henviser deg til.
5. Undersøkelser
- Du blir veid og spurt om høyde, slik at kroppsmasseindeksen, KMI (BMI på engelsk), kan beregnes.
- Urinen blir undersøkt, og du får målt blodtrykket.
- Hvis det er på tide å ta en celleprøve fra livmorhalsen (tas hvert tredje år), kan den tas nå.
- Hvis du er yngre enn 25 år eller hvis du tror det er en mulighet for at du kan være smittet med klamydia, får du tilbud om å ta en klamydiaprøve. Dersom du verken trenger å få tatt celleprøve eller klamydiaprøve, er det ikke nødvendig med gynekologisk undersøkelse.
5. Informasjon og «Helsekort for gravide»
Dernest får du informasjon, både muntlig og skriftlig, om ting du skal passe på og hva som skjer på kontrollene framover. Legen eller jordmor fyller ut «Helsekort for gravide». Dette skjemaet skal du ta med på hver kontroll – og hvis du ellers har kontakt med helsevesenet.
I henhold til retningslinjene er det planlagt at amming bør være et tema i løpet av de to første svangerskapskontrollene.
Sist men ikke minst kan du selv ta opp ting du lurer på. Særlig den som er gravid første gang har mange spørsmål. Den første svangerskapskontrollen inneholder så mye informasjon og spørsmål at det lett blir overveldende. Særlig ved spesielle sykdommer og behov velger noen leger/jordmødre å dele opp den første svangerskapskontrollen i to seanser.
Andre svangerskapskontroll (uke 17-19):
Andre svangerskapskontrollen består av rutineultralyd. Som regel blir denne foretatt ved fødeavdelingen du valgte for fødselen.
Nå blir fødselsterminen bestemt på nytt, jordmoren/legen ser etter om det er ett eller flere foster og på hvilken side morkaken ligger.
Dette sjekkes på ultralydundersøkelsen
Tredje svangerskapskontroll (uke 24):
Du får spørsmål om hvordan det går, om du har spesielle plager – eller spørsmål. Du får vite resultatet av blodprøvene som ble tatt sist gang. Det er lurt å få med kopi av prøvesvarene, som stiftes til helsekortet (de føres også på helsekortet).
Lege/jordmor kjenner på magen, måler den utvendige lengden på livmoren, spør om du kjenner liv og lytter eventuelt på fosterets hjerteslag (fosterlyden). Blodtrykk, vekt og urin blir undersøkt.
Rhesus negativ
Dersom du har fått konstatert blodtypen «Rhesus negativ» i blodprøvene som ble tatt tidligere vil du nå få tilbud om å få tatt nye blodprøver for å se på hvilken blodtype fosteret har.
Svangerskapsdiabetes
Dersom du har fått konstatert en forhøyet risiko for å utvikle svangerskapsdiabetes vil du nå få tilbud om en såkalt «glukosebelastningstest».
Testen består vanligvis av en blodprøve der fastende blodsukker blir målt, deretter får du drikke en sukkerløsning (som lages av helsepersonell) og så blir det tatt enda en blodprøver der blodsukkeret blir målt.
Svangerskaps-diabetes
Fjerde svangerskapskontroll (uke 28):
På fjerde svangerskapskontroll foregår mye av det samme som på den tredje kontrollen: urinprøve blir undersøkt, blodtrykket blir målt, vekten blir tatt.
Lege/jordmor kjenner på magen, måler den utvendige lengden på livmoren, spør om du kjenner liv og lytter eventuelt på fosterets hjerteslag (fosterlyden).
Hemoglobin (Hb, «blodprosenten») måles ofte på nytt nå.
Den som har blodtypen «Rhesus negativ» (omtrent 15 %) og har fått påvist i blodprøven tatt i uke 24 at fosteret er «Rhesus positiv» skal få tilbud om en såkalt «anti-D-profylakse». Dette er et viktig grep for å unngå komplikasjoner.
Femte svangerskapskontroll (uke 32):
Det gjentas kjerneinnholdet fra de forrige kontrollene: urinprøve blir analysert, blodtrykket blir målt og vekten blir tatt.
Lege/jordmor kjenner på magen, måler den utvendige lengden på livmoren, spør om du kjenner liv og lytter eventuelt på fosterets hjerteslag (fosterlyden).
Som på alle kontrollene er det anledning til å diskutere det du måtte lure på.
Sjette svangerskapskontroll (uke 36):
Kjerneinnholdet fra de forrige kontrollene gjentas igjen: urinprøve, blodtrykksmåling, vekt.
Lege/jordmor kjenner på magen, måler den utvendige lengden på livmoren, spør om du kjenner liv og lytter eventuelt på fosterets hjerteslag (fosterlyden).
Den som undersøker deg vil se etter hvilken vei barnet ligger.
Hvis det er mistanke om seteleie (barnet ligger med rumpa ned) eller den som undersøker er i tvil om leie, blir du henvist videre til ultralyd.
Sjuende svangerskapskontroll (uke 38):
Kjerneinnholdet fra de forrige kontrollene gjentas: urinprøve, blodtrykksmåling, vekt. Lege/jordmor kjenner på magen, måler den utvendige lengden på livmoren, spør om du kjenner liv og lytter eventuelt på fosterets hjerteslag (fosterlyden).
Den som undersøker deg undersøker hvilken vei barnet ligger. Ved tvil/mistanke om seteleie, blir du henvist videre til ultralyd. Samtale om fødsel, hva som er tegn på at fødselen er i gang og når du skal ringe fødeavdelingen osv. er fint å snakke om nå.
Åttende svangerskapskontroll (uke 40):
Kjerneinnholdet fra de forrige kontrollene gjentas: urinprøve, blodtrykksmåling, vekt. Lege/jordmor kjenner på magen, måler den utvendige lengden på livmoren, spør om du kjenner liv og lytter eventuelt på fosterets hjerteslag (fosterlyden).
Ved tvil/mistanke om seteleie, blir du henvist videre til ultralyd.
Hvis du har flere spørsmål om fødselen, må du spørre nå!
Overtidsvurdering:
Dersom du ikke har født til terminen som ble fastslått med ultralyd vil du få tilbud om en ny time innen 7–9 dager over termin. Dette foregår vanligvis på fødeavdelingen der du har søkt om å føde i starten av graviditeten.
Undersøkelsen innebærer blant annet en vurdering hvordan fosteret har det ved å ta en ultralyd, se etter mengden av fostervannet og ta en CTG (som måler hjerteaktivitet av fosteret).
I tillegg bør det nå lages en plan på hva som skjer videre og når fødselen eventuelt skal settes i gang.
Hvorfor måles blodtrykket?
Blodtrykket måles for å avdekke svangerskapsforgiftning – eller utvikling av et høyt blodtrykk (uten samtidig svangerskapsforgiftning.)
Mange har lavt blodtrykk i svangerskapet, det er ikke farlig, men kan gi svimmelhet for eksempel hvis man blir stående stille lenge.
Svangerskaps-forgiftning
Hvorfor undersøkes urinen?
Urinen undersøkes på protein og sukker. Ingen av delene skal finnes i urinen normalt. Dersom nyrene lekker proteiner, kan dette være et tegn på svangerskapsforgiftning. Hvis nyrene skiller ut sukker (glukose), kan det være et tegn på svangerskapsdiabetes. Den som har vært plaget av urinveisinfeksjoner tidligere, undersøkes også med henblikk på urinveisinfeksjon (selv om du ikke har symptomer).
Hvorfor undersøkes vekten?
Vekt og størrelsen på vektøkningen gir flere typer informasjon:
- Overvekt og høy KMI under svangerskap gir forhøyet risiko for ulike komplikasjoner under svangerskapet og fødselen. Overvekt er knyttet til komplikasjoner som for eksempel utvikling av svangerskapsdiabetes, høyt blodtrykk/svangerskapsforgiftning under svangerskapet, trombose og fosterdød (i livmor) ifølge Tidsskriftet av Den Norske Legeforeningen. Likeså kan overvekt under graviditet ifølge Tidsskriftet føre til komplikasjoner under fødselen, blant annet i form av en langvarig fødsel, behov for operativ assistanse under fødselen eller komplikasjoner i barseltiden (for eksempel blødninger etter fødselen).
- Stor vektøkning kan skyldes ansamling av vann i kroppen (ødem). Ødem er vanlig, særlig mot slutten av svangerskapet. Ved svangerskapsforgiftning er ødem også vanlig.
- Stor vektøkning i svangerskapet kan også skyldes uheldig kosthold og et fysisk rolig liv. Råd og inspirasjon til forbedret kosthold og trening/aktivitet kan være til hjelp.
- Liten eller ingen vektøkning kan for eksempel forekomme ved kraftig svangerskapskvalme eller ved bekymringer/psykisk sykdom. Dersom den gravide legger svært lite på seg, kan barnet blitt født med lav fødselsvekt.
Hvorfor måles livmoren?
Et utvendig mål av livmoren (symfyse-fundusmål, SF-mål) gir en rask og omtrentlig informasjon om fosterets vekst og vekstøkning.
For høyt SF-mål/for stor tilvekst kan tyde på stort barn, tvillinger, terminberegningsfeil eller for mye fostervann.
For lavt SF-mål/for liten tilvekst kan tyde på dårlig ernæring/morkakesvikt, utviklingsforstyrrelser, lite fostervann/vannavgang eller terminberegningsfeil.
Tegn på at fødselen begynner
Rhesus negativ og antistoff-måling
En gravid kvinne som er rhesus negativ (omtrent 15 % av befolkningen) kan begynne å danne antistoffer hvis fosteret er Rhesus positivt. Dette kan føre til komplikasjoner i form av at fosteret kan ta skade. Det tas derfor antistoffprøver av alle gravide i starten av svangerskapet.
Alle gravide som er Rhesus negativ får oppfølging med en ny blodprøve i uke 24 der blodtypen til fosteret bestemmes.
Dersom en Rhesus negativ kvinne bærer på en Rhesus positiv foster bør kvinnen få tilbud om en sprøyte (anti-D-profylakse) i uke 28 for å unngå komplikasjoner.
Leie
Mot slutten av svangerskapet vil lege eller jordmor kjenne etter hvilken vei barnet ligger. De aller fleste barn ligger med hodet ned; hodeleie. Noen barn ligger derimot med rumpa ned; seteleie. En sjelden gang kan barnet ligge på tvers; tverrleie. Ved mistanke om noe annet enn hodeleie (fra og med uke 36), blir du sendt videre til undersøkelse med ultralyd.
Kilder:
Denne artikkelen ble oppdatert i sin helhet og utvidet av Friederike Rieger, lege. 27.12.2018. Kilder ved oppdatering: 1) helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsomsorgen 2) tidsskriftet.no/2007/09/tema-ernaering-og-helse/ernaering-vekt-og-svangerskap
Opprinnelig skrevet i kortere form av Cecilie Arentz-Hansen 25.09.2006. Kilder: -Sosial- og helsedirektoratet. Retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS 1179, 5/2005 -Bergsjø P, Malta JM, Molne K, Nesheim B-I. Obstetrikk og gynekologi. Gyldendal Akademisk, 2004
