Halsbrann og sure oppstøt hos gravide

Svært vanlig plage ved graviditet. Her er rådene som hjelper deg.

REFLUKS: I siste delen av graviditeten er svært mange plaget med halsbrann og sure oppstøt. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
REFLUKS: I siste delen av graviditeten er svært mange plaget med halsbrann og sure oppstøt. Foto: NTB Scanpix/ShutterstockVis mer

Sure oppstøt (halsbrann) har den medisinske betegnelsen gastroøsofageal refluks. Sure oppstøt er oftest mest plagsomt mot slutten av svangerskapet.

Hvorfor får gravide ofte plager med halsbrann?

Årsaken er at med økende størrelse på livmoren utover i svangerskapet, blir det økt press mot magesekken, noe som igjen kan føre til at mageinnhold (mat, magesyre) kan bli presset opp til spiserøret, svelget og munnen. Dette skjer lettest når du ligger, bøyer deg framover eller sitter og presser på do. Magesaften kan svi og brenne, og føre til smerter bak brystbeinet og ubehag i halsen.

Noen råd:

  • Hyppige, små måltider og fettfattig kost.
  • Forsøke å unngå måltider 3–4 timer før sengetid.
  • Unngå mat som du vet du får refluks av (dette er individuelt og kan gjelde sjokolade, kaffe, tomatsauser, krydret mat, paprika, løk, sitrusfrukt, juice).
  • Bygg opp hodeenden av sengen. Det hjelper å sove med overkroppen høyt.
  • Unngå stramme klær.

LES MER: Behandling av sure oppstøt

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

MINDRE PLASS I MAGESEKKEN: Livmoren og det voksende fosteret gjør at det stadig blir mindre plass til involler. Magesekken blir presset opp, og magesyre blir presset oppover i spiserøret. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
MINDRE PLASS I MAGESEKKEN: Livmoren og det voksende fosteret gjør at det stadig blir mindre plass til involler. Magesekken blir presset opp, og magesyre blir presset oppover i spiserøret. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Er det noen medisiner som gravide kan ta?

Hvis rådene over ikke hjelper tilstrekkelig, kan syrenøytraliserende medikamenter av disse to typene forsøkes:

  • antacida (Titralac, Link, Novaluzid)
  • alginsyre (Gaviscon)

Disse medikamentene regnes som trygge å bruke for gravide, og de er effektive mot plagene.

Hvis man trenger mer hjelp?

Ikke bruk andre medikamenter uten å snakke med legen din.

Dersom medisinene som nevnt i forrige avsnitt ikke virker, kan man i noen tilfeller bruke medikamenter av typen H2-blokkere (for eksempel Ranitidin, Zantac, Pepcid .) eller protonpumpehemmere (for eksempel Losec, Lanzo, Omeprazol) Disse er reseptpliktige, og kan brukes i samråd med legen, om plagene er store nok. Sikkerhet under bruk i svangerskap er ikke grundig nok undersøkt og dokumentert, men det er ikke påvist fosterskade ved bruk av disse i siste 2/3 av svangerskapet.

Grunnen til at den første ikke-reseptpliktige gruppen medikamenter (antacida) er tryggere og anbefales i første omgang, er at de ikke absorberes fra mage-tarmkanalen, og følgelig ikke når fosteret via blodforsyningen, mens H2-blokkere og protonpumpehemmere, absorberes i kroppen og blodsirkulasjonen, og følgelig også når fosteret, med i hvert fall teoretisk mulighet for påvirkning av fosteret, selv om en ikke har observert dette.

Gravide og ammende kan få gratis rådgivning om medikamenter hos Tryggmammamedisin.no som driftes av RELIS. RELIS er en offentlig tjeneste etablert for å bidra til riktig medisinbruk gjennom informasjon om medisiner.

LES OGSÅ: Gravid uke for uke

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Start videokonsultasjon
Lege på vakt Simen Brynildsen
Ledig nå
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-

Kilder

Full revisjon av Brynjulf Barexstein, lege. Januar 2019.
Oppdatert 15.08.06 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege
Opprinnelig skrevet av: Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger 15.08.2006. Opprinnelige kilder: Kilder:-Sosial- og helsedirektoratet. Retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS 1179, 5/2005