Sfinkterruptur

Revne under fødsel: Skade på endetarmens lukkemuskel (analsfinkter) kan oppstå i forbindelse med fødsel. I Norge var skaden hyppigere enn i andre land.

ALVORLIG RIFT: Sfinkterruptur er den mest alvorlige formen for rift etter vaginal fødsel. Andelen fødende som får denne skaden i Norge har blitt betydelig lavere de siste årene. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
ALVORLIG RIFT: Sfinkterruptur er den mest alvorlige formen for rift etter vaginal fødsel. Andelen fødende som får denne skaden i Norge har blitt betydelig lavere de siste årene. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.Vis mer

Sfinkterruptur er en alvorlig fødselsskade, på folkemunne sier man gjerne at kvinnen «revnet» under føsel. En total rift innebærer en skade på endetarmens lukkemuskel (musculus sphincter ani). Anus/endetarmsåpningen er et område med små muskler som regulerer avføring og utslipp av tarmgass. Skaden oppstår under fødselen, og kvinnen får en stor flenge fra vagina og ned til anus.

LES OGSÅ:
Normal fødsel

Normal fødsel

Fødselsrifter deles inn etter hvor alvorlig skaden er; den mildeste formen gir kun overfladiske skader i skjeden. En moderat skade kan ramme området mellom vagina og anus, kalt mellomkjøttet (perineum). Den mest alvorlige formen for skade skader lukkemuskelen og rammer selve åpningen i anus.

Konsekvenser av ruptur

Når musklaturen i anus blir skadet kan dette få konsekvenser for både avføring og luft. De mest vanlige plagene er da også forbundet med dette: lekkasje for luft og avføringstrang er de vanligste plagene. Lekkasje for flytende avføring, spor av avføring i undertøyet, samt smerter ved avføring er andre mulige problemer. Lekkasje av fast avføring er sjeldent. Smerter ved samleie er også et mulig symptom.

Problemet kan være svært stigmatiserende for den som rammes, og både fysiske og psykiske plager kan oppstå i etterkant.

Les også legesvar: Luftlekkasje etter fødselsskade

LES OGSÅ:
Smertelindring ved fødsel

Smertelindring ved fødsel

Norge hadde mange alvorlige skader

I 2004 undersøkte helsetilsynet forekomsten av sfinkterskader i Norge. 4,3% av alle fødsler førte da til sfinkterruptur. Dette var urovekkende tall med stort forbedringspotensialet. I andre land var andelen som får slik skade mye mindre; I Danmark var det 3,2% mens kun 0,5% av finske fødende kvinner fikk denne skaden.

Årsaken var antagelig dårligere teknikk og rutiner ved fødsler. Spesielt fødsler hvor det brukes tang eller vakuum er risikofylte. Sfinkterskader etter vakuum- eller tangforløsning ble 3-4 doblet i årene 1985-2003!

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Positiv utvikling

Etter undersøkelsen i 2004 utarbeidet helsemyndighetene en nasjonal handlingsplan for å redusere antall sfinkterskader og gi bedre oppfølging og behandling til de som får slike skader. Siden 2008 har alle sfinkterskader blitt registrert i medisinsk fødselsregister, dette gir god overvåkning av hyppigheten på ulike sykehus og gir et godt utgangspunkt for forbedringsarbeid.

I 2016 var det kun 1,6% av alle fødende i Norge som fikk alvorlig fødselsrifter. I 2017 1,8%. Altså en markant forbedring siden 2004. Å senke dette tallet ytterligere er fortsatt et stort satsingsområde på norske fødeavdelinger.

ANATOMI: Ved en alvorlig ruptur vil vevet gi etter slik at det blir kommunikasjon mellom anus og skjeden. Det innebærer en skade på lukkemuskelen. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
ANATOMI: Ved en alvorlig ruptur vil vevet gi etter slik at det blir kommunikasjon mellom anus og skjeden. Det innebærer en skade på lukkemuskelen. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Hva øker risikoen for å få ruptur?

  • Førstegangsfødende har økt riskio - 80% av alle skadene skjer ved første fødsel
  • Vakuum eller tang ved forløsning øker risikoen. Det er viktig å være klar over at slik mekanisk assistanse kun benyttes når man ikke har andre alternativer.
  • Økt fødselsvekt medfører økt risiko for skade. Ved fødelsvekt over fem kilo er risikoen hele 8-10% for sfinkterskade. Svangerskapsdiabetes gir økt risiko for stort foster.
  • Økt alder, lav vekt hos mor og asiatisk opphav kan gi noe økt risiko, men da i mye mindre grad enn de ovennevnte faktorene
LES OGSÅ:
Svangerskaps-diabetes

Svangerskaps-diabetes

Behandling

Etter en vaginal fødsel vil alltid lege eller jordmor undersøke lukkemuskelen. Dette gjøres ved å kjenne med en finger i endetarmen og i skjeden. Dersom det oppdages sfinkterruptur etter fødsel skal denne opereres så snart som mulig. Kvinner som har født ved hjelp av vakuum eller tang får ekstra oppfølging.

Hvem som opererer/syr avhenger av hvor alvorlig skaden er. En mindre til moderat rift blir som regel sydd av jordmor etter at morkaken er født. En alvorlig ruptur skal alltid opereres av en lege som har erfaring i denne typen operasjon, og operasjonen skal gjøres på operasjonsstuen og ikke på fødestuen. Inngrepet gjøres ofte i to operasjoner, avhengig av skaden.

Hva bør jeg gjøre etter fødselen?

Det tar lengre å komme seg etter en fødsel med analruptur enn andre fødsler.

LES OGSÅ:
Fødsels-depresjon

Fødsels-depresjon

  • Den første tiden bør du forsøke å holde avføringen myk, slik at det blir mindre belastning når du må på do. Mye vann og fiberrik kost er viktig. Om nødvendig kan du få midler som gjør avføringen lettere.
  • Få tak i en oppblåsbar ring å sitte på dersom det er smertefullt å sitte
  • Før du drar hjem fra sykehuset bør du undersøkes av en lege
  • 4-6 uker etter fødselen bør du unngå samleie, tunge løft, situps, sykling, jogging og hopping. Bekkenbunnsøvelser bør du også vente med.
  • Dersom du har problemer med å holde på flytende avføring kan du forsøke å regulere dette ved å spise mer stoppende mat, som blåbær, ris og pasta.
  • Ved problemer med tarmgass kan du regulere kostholdet for å få minst mulig luftproduksjon
  • 12 uker etter fødselen bør du kontrolleres av lege igjen.
  • Hvis du fremdeles har plager etter seks måneder; kontakt legen din!
Les også:
Urin-inkontinens

Urin-inkontinens

Hvordan går det på sikt?

Det er usikkert hvor mange som fortsetter å ha plager i etterkant av en sfinkterruptur. Et norsk studie viste at en tredjedel fortsatte å ha plager 2,5 år etter fødselen. Andre studier har antydet at hele 87% har langvarige problemer, mens andre forteller om god prognoese.

Det medisinske oppslagsverket Uptodate skriver at mellom 0-28% av de med sfinkterruptur sliter med avføringslekkasje (fekal inkontinens). Den store variasjonen forklares med ulike definisjoner på lekkasje og ulik oppfølgingstid i forskjellige forskningsstudier.

Enkelte rapporterer at senskader er svært psykisk belastende. Manglende kontroll over avføring og luftavgang kan føre til nedsatt livskvalitet for den enkelte. Noen isolerer seg fra omverdenen for å unngå pinlige situasjoner. Dessverre er det mange med slike senskader som aldri forteller legen sin om problemet. Fire av fem er tilbakeholdne med å søke hjelp for problemet.

Kilder:

  • Sosial- og helsedirektoratet: Sfinkterskader ved fødsel bør reduseres i Norge. Nasjonal handlingsplan. Januar 2006.
  • Backe B., Sahlin Y. For mange fødende får sfinkterruptur. Tidsskr Nor Lægeforen nr 5, 2005; 125.
  • Valbø A., Kristoffersen M. Sfinkterskade ved vaginal forløsning. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 591-3.
  • Direktoratet for e-helse: Helsenorge.no, Forekomst av fødselsrifter. 2017.
  • Weinstein, M. Hesham, H. Uptodate: Obstetric anal sphincter injury (OASIS). 2018.

Denne saken er opprinnelig skrevet av lege Siri Helene Hauge og publisert 12.04.06. Saken er oppdatert/utvidet og har fått ny publiseringsdato.