Når fostervannet går (vannavgang)

Mange fødsler starter ved at vannet går. Men hvordan vet man om vannet har gått? Og hva bør du gjøre nå?

VANNET GÅR: På slutten av svangerskapet kan det gå hull på fostersekken. Det kan lekke vann, eller det kan komme masse vann. Vanligst er det da at fødselen starter av seg selv kort tid etter. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock.
VANNET GÅR: På slutten av svangerskapet kan det gå hull på fostersekken. Det kan lekke vann, eller det kan komme masse vann. Vanligst er det da at fødselen starter av seg selv kort tid etter. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Det er vanligst at det går hull på fostersekken og at fostervannet renner ut i den siste delen av fødselen, når barnet er på vei ut av fødselskanalen. Men hos noen går vannet uten av fødselen er igang, og dette kan være det som utløser fødselen. Fødselen starter ofte innen få timer etterpå.

Fostervann kalles også hydramnion.

Hvor vanlig er det at fødselen starter med at vannet går?

Spontan vannavgang før riene har startet skjer ved 6 til 19 % av alle fødsler.

Går vannet før 37. svangerskapsuke, betegnes vannavgangen som preterm (for tidlig). Omtrent 2 % opplever for tidlig vannavgang (før uke 37), da skjer gjerne fødselen innen en uke. (2)

Hvordan vet man at vannet har gått?

Ved vannavgang renner det væske ut av skjeden. Mengden varierer. Hvis det er små mengder med væske som siver ut av skjeden, kan det være vanskelig å vite om det dreier seg om vannavgang eller om urinlekkasje eller utflod. Kontakt jordmor, lege eller fødeavdeling hvis du er i tvil om vannet har gått. (1)

Hvordan ser fostervannet ut?

Fostervann er en klar og tyntflytende væske. Fargen kan minne om vann blandet med noen dråper melk. Fostervann er nesten luktfritt, men har en lett søtlig lukt. (3)

Hvor mye fostervann har vi?

Fostervanner varierer mellom 0,5–1,5 liter. På slutten av graviditeten blir mengden noe redusert. (3)

Hva bør jeg gjøre nå?

Ved vannavgang må du kontakte fødeavdelingen din. Du kan ringe dem direkte. De vil som regel be deg om å komme for undersøkelse. Etter at vannet har gått, er det åpent mellom utenverdenen og barnet, og det er en liten risiko for at bakterier skal kunne komme opp i fostersekken. På fødeavdelingen blir det derfor tatt bakterieprøver fra skjeden. Antibiotika behandling kan bli aktuelt. (2)

Klarer fosteret seg uten fostervann?

Du trenger ikke bekymre deg for fosteret. Det klarer seg bra med mindre fostervann noen dager. Så lenge babyen er i magen, dannes det hele tiden nytt fostervann – også under fødselen.

Hva skjer hvis ikke fødselen starter etter vannet har gått?

Hvis fødselen ikke starter spontant innen 24 timer etter vannavgang, og du er 37 uker eller lengre på vei, kalles dette PROM (Prelabor rupture of membranes). Ved vannavgang uten ledsagende riaktivitet fra svangerskapsuke 37, vil sykehuset sette igang fødselen din. (2)

Les også: Slimproppen

Kilder:

1) Lommelegen - tidlig vannavgang 2) Norsk gynekologisk veileder 3) Helsenorge.no

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer