Narkotika i svangerskapet

Bruk av narkotika i svangerskapet kan føre til utviklingsforstyrrelse av fosterhjernen, og til abstinens hos barnet etter fødselen. Mange stoffer fører også til økt risiko for svangerskapskomplikasjoner.

Utviklingsforstyrrelse av fosterhjernen kan blant annet føre til konsentrasjonsvansker og atferdsfortyrrelser hos barnet. Skader på hjernecellene kan også føre til mer alvorlige hjerneskader og misdannelser. Antakelig kan de fleste narkotiske stoff og vanedannende midler føre til slike utviklingsforstyrrelser.

Hvor mye er farlig?
Den medisinske kunnskapen om skadevirkninger av narkotika på foster er unøyaktig. Den er basert på observasjoner av barn som er født av kvinner som har brukt et eller flere stoff mens de var gravide. Ofte er det vanskelig å vite hvilke typer narkotika som ble brukt, og hvor mye. Hvilken mengde av et narkotisk stoff som er fosterskadelig, vet vi ikke. Derfor anbefales gravide kvinner å avstå helt fra bruk av vanedannende medisiner og narkotika, inklusive hasj.

Skadevirkninger av ulike narkotiske stoffer

Amfetamin: Kan føre til for tidlig fødsel. Barnet kan ha abstinens i form av uro eller unormal sløvhet. På sikt kan barnet lide av redusert intelligens og atferdsvansker.

Morfinstoffer (ulike opiater som morfin, heroin, metadon, kodein): Økt risiko for morkakeløsning, fosterdød og for tidlig fødsel. Symptomer på abstinens hos barnet kan være skjelvinger, pustevansker, sugevansker, gjesping, nysing og krampeanfall (slik som ved epilepsi). Overømfintlighet for lyd og lys er vanlig. Barnet kan være utilpass og urolig. Abstinenssymptomene kan komme raskt etter fødsel eller i løpet av de første leveukene. Barnet kan utvikle konsentrasjonsproblemer og atferdsvansker.

Kokain: Økt risiko for morkakeløsning, fosterdød, hjerneslag hos fosteret og lav fødselsvekt. Barnet kan være født med misdannelser, og har økt risiko for krybbedød.

Beroligende medikamenter og sovetabletter (benzodiazepiner og liknende stoffer): Abstinenssymptomer (uro, skjelvinger, kramper) etter fødsel. Økt risiko for leppe-ganespalte ("hareskår"), misdannelser i urinveiene og medfødte spesielle ansiktstrekk. Hvis den gravide har brukt benzodiazepiner i store doser mot slutten av svangerskapet, kan barnet bli født med svært slapp muskulatur, nedsatt sugeevne og lav kroppstemperatur.

Hasj: Kunnskapen om de fosterskadelige effektene av hasj er liten. Én undersøkelse har vist økt forekomst av angst og dårlig motorikk hos treåringer av mødre som hadde røkt hasj i svangerskapet. Skadevirkningene av tobakk er imidlertid kjente, og relevant, fordi hasj som oftest røykes sammen med tobakk. På bakgrunn av mistanke om fosterskade ved bruk av hasj, anbefales gravide å avstå helt fra hasjbruk.

Vanskelig å slutte?
For mange som har brukt et narkotisk stoff eller beroligende/sovemedisiner en gang i blant, vil det gå nokså greit å slutte når de oppdager at de har blitt gravide (NB: slutt helst før hvis du planlegger å bli gravid. Den siste modningen av eggcellen skjer like før eggløsningen og befruktnngen. Denne perioden kan også være sårbar for kjemiske påvirkninger.)

Det sosiale miljøet spiller en stor rolle, og hvis du bruker narkotika i visse sosiale sammenhenger (på fest), bør du unngå mennesker og miljøer som du vet bruker narkotiske stoff. Forsøk og konsentrere deg om andre aktiviteter (trening?), treff andre mennesker, styr unna situasjoner der du kan bli fristet.

Er du avhengig av et eller flere stoffer, er det ofte ikke lett å slutte selv om du vet at det er skadelig for fosteret. Det anbefales at du oppsøker helsetjenesten (for eksempel fastlegen) straks du skjønner at du er gravid. Stoffavhengighet hos gravide behandles av fagpersoner med kompetanse fra rusomsorgen og du vil bli henvist videre.

Narkotikamisbruk kan være så ukontrollert og farlig at tvangsbehandling kan bli aktuelt for å redde barnet. Det gjelder i vanskelige situasjoner der frivillig behandling ikke har ført fram.

Kilder:-Norsk gynekologisk forening. Veileder i fødselshjelp, 2006.
-Sosial- og helsedirektoratet. Retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS 1179, 5/2005
-Faden VB, Graubard BI. Maternal substance use during pregnancy and developmental outcome at age three. Journal of Substance Abuse 2000; 12: 329-40.

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Michael Kumar
Ledig nå
Martha Lamøy
Ledig nå
Harald Dobloug
Ledig nå
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen