Psykisk helse og graviditet

10 – 15 % av gravide har en eller flere psykisk lidelser. Psykiater gir råd.

DEPRESJON OG ANGST: Vanlig - også hos gravide og etter fødselen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
DEPRESJON OG ANGST: Vanlig - også hos gravide og etter fødselen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Spør en lege!

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Å få barn er et ønske hos mange mennesker. Det er mye glede og mange forventninger knyttet til det å bli gravid og få barn, men det er også mange som kjenner på bekymringer. Hvis du bekymrer deg, er du ikke alene om det.

Hvis man har en psykisk lidelse, kan man være urolig for å bli verre eller at man ikke skal være i stand til å ta vare på barnet sitt. Det er også mange foreldre som etter fødsel ikke får de følelsene de hadde forventet, og som sliter med skam og bekymringer for å være dårlige omsorgspersoner.

Denne artikkelen er ment som en liten innføring i hvilke psykiske helseplager som er vanlig i forbindelse med graviditet og fødsel, og det er også noen råd her til mennesker som har en psykisk lidelse og som ønsker å bli gravid eller allerede er det. Det viktigste rådet er å snakke med fastlegen sin og jordmor på helsestasjonen.

image: Gravid uke for uke

Gravid uke for uke

Naturlig tema på svangerskapskontroll

Det er anbefalt fra Helsedirektoratet i Norge at alle gravide får spørsmål om sin psykiske helse slik at de kan får nødvendig oppfølging for å få det best mulig under svangerskapet og under og etter fødsel. (1, 4) Hvis legen eller jordmor ikke spør, er det viktig å ta opp temaet selv.

Det er viktig å få hjelp hvis man har psykiske helseplager under svangerskap og etter fødsel, for psykiske lidelser vil i større eller mindre grad utgjør en stor belastning både på mor og barn og også kunne påvirke utviklingen av relasjonen dem imellom. (2)

Barnefar eller medmor kan også ha psykiske helseplager knyttet til graviditet, fødsel og barseltid, og spesielt hvis mor har det vanskelig. I slike situasjoner er det viktig at hele familien får hjelp og støtte.

Forekomst

Det er vanskelig å si nøyaktig hvor mange som har psykiske lidelser under graviditet og etter fødsel, men det er anslått at et sted mellom 10 og 15 % av alle gravide hvert år har en eller flere psykisk lidelser (3).

image: Tidlige tegn på graviditet

Tidlige tegn på graviditet

De vanligste psykiske lidelsene under graviditet og etter fødsel

Alle typer psykiske lidelser finnes også hos gravide og hos mødre. Det er ikke slik at kvinner med psykiske lidelser ikke blir gravide og får barn, eller at sykdommer blir borte fordi man blir gravid. De lidelsene som er nevnt under er tatt med fordi de er de mest vanlige. Den er også sånn at den behandlingen som fungerer for lidelsen hos ikke-gravide som regel er den som er anbefalt hos gravide og nybakte mødre, med de tilpasninger som er nødvendig, for eksempel når det gjelder medikamenter.

Depresjon

Omtrent en av ti kvinner vil ha symptomer på depresjon i forbindelse med svangerskap og fødsel. En tredjedel av kvinnene merker symptomer allerede mens de er gravide (2). Symptomene er som ved andre depresjoner, men tankene og følelsene vil naturlig nok kretse mye om barnet og foreldrerollen. Blant annet kan mødre med depresjon oppfatte barnet sitt som mer krevende (3). Fravær av morsfølelser og ”lykkefølelse” kan være smertefullt og skambelagt, men er ikke uvanlig.

image: Symptomene på fødselsdepresjon

Symptomene på fødselsdepresjon

Risikofaktorer for å utvikle depresjon er å ha store belastninger i livet. Under graviditet og etter fødsel kan søvnmangel bidra. Dersom man lever i et parforhold som ikke er bra, vil dette naturlig nok også være en stor belastning, og bli ekstra vanskelig i forbindelse med svangerskap og fødsel.

image: Fødselsdepresjon hos menn

Fødselsdepresjon hos menn

Angstlidelser

Det finnes mange ulike angstlidelser. De fleste er ikke direkte knyttet til svangerskap og fødsel, men er til stede fra før. Alle endringene som skjer i denne perioden kan gjøre at symptomene forverrer seg. Til sammen har omtrent én av ti kvinner en angstlidelse i denne perioden (3). Noen kan oppleve at de blir verre av for eksempel generalisert angstlidelse. Denne lidelsen innebærer at man bekymrer seg svært mye, og ekstra mye bekymring kan utløses av at man venter barn eller har ansvaret for en nyfødt baby. Tvangslidelse med tvangshandlinger og tvangstanker kan også forverres spesielt etter fødsel. Man kan få tanker om å skade barnet, tanker som er vonde og skambelagte, eller man kan får ekstra behov for vasking og rengjøring.

Bipolar lidelse

Bipolar lidelse er en fellesbetegnelse på sykdommer som innebærer store svingninger i humør/stemningsleie. Svingninger skjer mellom depresjon og mani eller hypomani. Forekomsten av bipolar lidelse i befolkninger er ca. 2 %.

Noe av det som er viktig å vite når det gjelder bipolar lidelse og graviditet, er at risikoen for å utvikle en psykose etter fødsel er betydelig økt hos kvinner med bipolar lidelse.

Denne formen for psykose kalles postpartumpsykose (etterfødsel-psykose). En slik tilstand regnes for å være alvorlig, for det blir ofte vanskelig for den som er syk å skille mellom indre og ytre opplevelser (”fantasi” og ”virkelighet”), noe som oppleves svært forvirrende. Det kan blir vanskelig å ta vare på både seg selv og et lite barn i en slik situasjon.

En slik postpartumpsykose rammer 1–2 av 1000 kvinner, og risikoen er som nevnt spesielt høy dersom man har en bipolar lidelse, men kan også oppstå ellers. (2,3) Søvnmangel og hormonforandringer er blant risikofaktorene.

I en slik situasjon trenger hele familien god og tett oppfølging. Mange kvinner har nytte av medisiner, men det må diskuteres med hver enkelt kvinne hvilken oppfølging som trengs. Spesialisthelsetjenesten må ofte kobles inn, enten det er psykiater/psykolog, DPS (distriktspsykiatrisk senter) eller døgnavdeling i sykehus. Planlegging i forkant vil gjøre det lettere å få til god oppfølging.

De fleste blir friske igjen av slike psykoser, men ved nytt svangerskap er risikoen til stede for ny psykose.

image: Fødselspsykose

Fødselspsykose

Psykoselidelser

Omtrent 1 % av befolkningen har en langvarig psykoselidelse. Man vet ikke hvor mange kvinner med slik sykdom som bli gravide, men det er lavere antall enn i resten av den kvinnelige befolkningen. Hvis man har en slik lidelse er det stor risiko for tilbakefall av psykoseepisode under svangerskap og etter fødsel. Slike alvorlige psykiske lidelser fører ofte med seg andre risikofaktorer, også fysiske og sosiale, slik at kvinner med psykoselidelser trenger god oppfølging over tid.

Spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser er en gruppe lidelser hvor kontroll av eller inntak av mat legger beslag på mye tid og krefter i hverdagen. Kontroll av mat blir gjerne vurdert som et forsøk på å mestre en kaotisk eller belastende livssituasjon. Spiseforstyrrelsen anoreksi gjør det ofte vanskeligere å bli gravid fordi hormonene påvirkes av det lave matinntaket. Anoreksi og bulimi dukker som regel ikke opp i forbindelse med svangerskapet, men er til stede fra før. Overspisingslidelse kan oppstå under svangerskapet. Både oppmerksomheten omkring hva man kan og ikke kan spise når man er gravid og de store forandringen som skjer i kropper antas å være utløsende faktorer (3).

Seksuelle overgrep

Hvis man har vært utsatt for ulike former for seksuell kontakt uten eget ønske, voldtekt eller overgrep i barndommen, kan det gi mange utfordringer knyttet til psykisk helse, og i svangerskapet og i forbindelse med fødsel. Hos noen vil de kroppslige forandringene eller selve fødselen minne kvinnene på det de har vært utsatt for, kanskje for første gang. Det kan være bra å snakke om slike temaer med jordmor og fastlege når det er mulig for å planlegge fødselen så den kan skje på best mulig måte for kvinnen.

Til deg som har en psykisk sykdom

Hvis du har en psykisk sykdom, er det fint hvis du har tid og mulighet til å planlegge graviditeten. Sammen med fastlegen din og din behandler, enten det er psykolog eller psykiater, kan dere diskutere og forberede graviditeten best mulig. Hvis du bruker medisiner, vil legen kunne legge fram fordeler og ulemper med å fortsette med medisiner og fordeler og ulemper med å slutte eller bytte medisiner. Mange medisiner er trygge for fosteret, mens andre medisiner kan medføre risiko for barnet. Det er fint å kunne snakke om disse tingene i fred og ro på forhånd når det er mulig.

Hvis du har en psykisk lidelse eller er bekymret for å utvikle psykiske plager, er det lurt å ta kontakt med fastlegen din så tidlig du kan, aller helst før du blir gravid som nevnt tidligere. Er du blitt gravid, er det anbefalt at du bestiller time så fort som mulig. Du bør ikke bråslutte med medisiner selv om du er blitt gravid, men du bør snakke med legen din. Mange medisiner er trygge for babyen, og det kan være til mer skade å bråslutte. Du kan be om å få informasjon om fordeler og ulemper for deg og babyen din ved bruk av ulike medisiner. Av og til vil legen anbefale deg å bytte til andre medisiner fordi disse er tryggere.

Dukker det opp bekymringer eller psykiske plager underveis i svangerskapet eller etter fødslene, er det viktig å si ifra så tidlig som mulig.

Det er fint hvis du kan fortelle både fastlege og jordmor om de psykiske helseplagene dine eller bekymringene dine. Da kan de i samarbeid med deg planlegge best mulig oppfølging under svangerskapet. De kan også kontakte fødeavdelingen du skal føde på for å forberede dem på hvilken oppfølging du vil kunne trenge under selve fødselen og etterpå.

Ressurser – her er mer informasjon:

Referanser:

1. Helsedirektoratets retningslinjer for svangerskapsomsorgen og psykisk helse 2. FHI.no: Mors psykiske helse i svangerskap og nyfødtperioden 3. Legeforeningen: Mental helse i svangerskapet 4. Helsenorge: Svangerskapskontroller