Svangerskapskvalme (emesis gravidarum) er så vanlig at det ofte blir betegnet som en normal del av tidlig graviditet. Rundt 90% av gravide opplever kvalme i løpet av graviditeten. Morgenkvalme kan i seg selv gi mistanke om graviditet. Symptomene starter oftest i 4.-6- svangerskapsuke og gir seg rundt uke 16-20.
I noen tilfeller blir plagene relater til kvalme og oppkast så alvorlig at de omtales som sykelig svangerskapskvalme (hyperemesis gravidarum). Denne tilstanden kan medføre vektnedgang og være behandlingstrengende.
Les også: Graviditetstest
Gravid uke for uke
Risikofaktorer:
Det er noe variasjon i nøyaktig hvor alvorlig svangerskapskvalme skal være før det defineres som sykelig. De fleste risikofaktorene er derfor felles for mild og alvorlig sykdom. Følgende faktorer gir økt risiko:
- Kvinner som tidligere har opplevd kvalme i forbindelse med østrogenbaserte prevensjonsmidler (p-piller, p-sprøyte, p-stav) eller migrene
- Kvalme i tidligere svangerskap
- Døtre av mødre som hadde alvorlig svangerskapskvalme
- Tvillingsvangerskap
- Halsbrann og sure oppstøt
Hvorfor fører graviditet til kvalme?
Akkurat hvordan graviditet fører til kvalme er foreløpig ukjent. Det eksisterer flere forskjellige teorier. Økte nivåer av østrogen og progesteron er foreslått som en mulig årsak, siden hormonene påvirker muskulatur i mage og tarmsystemet. Men nivået av hormonene samsvarer dårlig med tidspunktet i graviditeten hvor svangerskapskvalme er hyppigst. Noen studier har vist sammenheng med magebakterien helicobacter pylori, men de fleste kvinner med infeksjonen utvikler allikevel ikke sykelig svangerskapskvalme. Ulike vitaminmangler og genetiske faktorer er også foreslått som mulige forklaringsmodeller. Ingen av teoriene kan alene forklare tilstanden fullstendig.
Helicobacter Pylori
Behandlingsbehov ved alvorlige plager
Svangerskapskvalme kan bli behandlingstrengende hvis det medfører redusert apetitt og vektnedgang. Ved mye oppkast kan tilstanden også føre til alvorlig dehydrering eller elektrolyttforstyrrelser. Dette er på grunn av tap av væske og magesyre, og er helt uavhengig av årsaken til at man kaster opp.
- Væskebehandling: Ved dehydrering og elektrolyttforstyrrelser kan det bli aktuelt å tilføre væske og salter direkte i blodbanen. Dette gjøres på sykehus.
- Kostholdsendringer: For å minimere plager anbefales man å kutte ut mat som forsterker kvalmen. Noen har også effekt av å spise små og hyppige måltider, da sterk sultfølelse kan forsterke plagene.
- Medikamenter: Allergimedisiner (Antihistaminer) kan ha effekt mot kvalme og er trygge å bruke under graviditet. Den kvalmestillende medisinene Afipran (metoklopramid) kan også benyttes etter kontakt og vurdering av lege. Annen behandling kan være aktuelt i alvorlige tilfeller.
Ta kontakt med jordmor eller lege hvis du er særlig plaget av svangerskapskvalme. Rikelig væskeinntak kan forebygge dehydrering ved oppkast. Benytt da gjerne væske som også inneholder salt og sukker, og ikke kun vann.
Våre leger har svart på spørsmål om svangerskapskvalme
- Kvalme og tretthet i svangerskapet
- Gravid i uke 9: Jeg plages av kvalme. Er det greit med lavkarbo-kosthold?
- Kvalme og oppkast hos høygravid (3. trimester)
- Kvalme og oppkast i andre trimester - kan det være listeria?
- Veldig kvalm i uke 6 - er dette normalt?
- Hodepine, dårlig matlyst og kvalme
Kilder:
- Refuerzo, J. Smith, J. Uptodate: Clinical features and evaluation of nausea and vomiting of pregnancy. 2017.
- BMJ: Best practice. Nausea and vomiting in pregnancy. 2018.
- RELIS: Behandling av svangerskapskvalme. 2016