Arv: Hvilken øyenfarge får barnet?

Får to blåøyde foreldre alltid blåøyde barn? Nei, så enkelt er det ikke. Og øynefargen til det nyfødte barnet kan forandre seg.

BLÅ, GRØNN ELLER BRUN: Det er ikke så enkelt som mange tror. Er begge dine foreldre blåøyde, kan du likevel få grønne eller brune øyne. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
BLÅ, GRØNN ELLER BRUN: Det er ikke så enkelt som mange tror. Er begge dine foreldre blåøyde, kan du likevel få grønne eller brune øyne. Foto: NTB Scanpix / ShutterstockVis mer

Øyenfargen vi har er et resultat av pigmentering dannet av pigmentceller i regnbuehinnen, samt strukturen av regnbuehinnen og hvordan denne reflekterer lys. Øyenfargen hos mennesker varierer fra de mørkeste brunfargene til de lyseste blåtonene.

LES OGSÅ: Gravid uke for uke

Hvilken øyenfarge er vanligst?

På verdensbasis er mørkebrune øyne, et tegn på høye konsentrasjoner av pigment i regnbuehinnen, den mest utbredte øyenfargen. Utbredelsen av blå øyne er anslått til å være under 10% på verdensbasis, men i noen land, spesielt i Nord-Europa, kan det være den vanligste øyenfargen og kan på det meste sees hos opptil nesten 90% av befolkningen. (1) (2)

Legen svarer: Hvorfor har barnet vårt fått brune øyne, når vi foreldre har blå?

BRUN ER VANLIGST: På verdensbasis er brune øyne det vanligste. Under 10% av befolkningen har blå øyne. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
BRUN ER VANLIGST: På verdensbasis er brune øyne det vanligste. Under 10% av befolkningen har blå øyne. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Slik får øynene farge

Pigmentet i bunnen av regnbuehinnen, kjent som melanin, farger denne hinnen med en farge fra lys brun til sort - det finnes ingen grønne eller blå pigmenter i øynene, og disse fargene er derfor i tillegg til pigmentnivået også et resultat av hvordan lyset brytes i regnbuehinnen. Om lyset som treffer øyet absorberes av større mengder pigment, fremstår øynene som mørke eller brune. På samme måte er pupillen vår sort, fordi alt synlig lys som slipper inn i øyet absorberes av netthinnen vår slik at ikke noe lys reflekteres tilbake.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved mindre mengder pigment fremstår øynene grønne, mens ved svært lave konsentrasjoner av pigment fremstår lyset som reflekteres tilbake som blått. Røde eller lilla øyne skyldes fullstendig mangel på pigment, og fargen er da en refleksjon av blodårene i øyet.

LES OGSÅ: Rødt øye, hva kan årsaken være?

Kan øyenfargen endre seg etter fødselen?

De fleste nyfødte av europeisk avstamning har blå øyne når de fødes, fordi pigmentdannelsen bruker noen måneder på å komme godt i gang. Det er likevel en myte at alle barn fødes med blå øyne. Pigmentdannelsen som gjøres av pigmentcellene i øynene kan endre seg over tid, også en stund etter nyfødtperioden, og derfor kan øyenfargen i teorien også kunne endre seg senere. De fleste har dog en stabil øyenfarge etter nyfødtperioden. (4)

Hvordan arves øyenfargen?

Øyenfargen vi får bestemmes genetisk, altså av arvestoffet (DNAet) som vi får fra mor og far, som kort sagt er overordnede instrukser for hvordan alt i kroppen skal bygges opp. Arvestoffet vårt er fordelt på 23 par kromosomer som inneholder gener, ett kromosom fra mor og ett fra far. Ett gen er en oppskrift på ett bestemt molekyl, som har én bestemt funksjon.

Tidligere trodde man at øyenfarge var bestemt av kun ett gen, med brune øyne som en såkalt dominant egenskap, mens blå øyne var recessive - såkalt enkel mendelsk nedarving, etter vitenskapsmannen Gregor Mendel.

Dette skulle innebære at om man hadde kun ett «brunt» gen av de to genene man hadde for øyenfarge, ville man få brune øyne, og man måtte ha to «blå» gener for å kunne få blå øyne.

ØYET: Pigmentet i bunnen av regnbuehinnen. Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock
ØYET: Pigmentet i bunnen av regnbuehinnen. Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Dersom det var slik skulle dette også samtidig innebære at to blåøyde mer eller mindre alltid skulle få et blåøyd barn. I dag vet man at blåøyde foreldre godt kan få barn med brune øyne, og at genetikken bak øyenfarge er adskillig mer komplisert enn man først antok - faktisk kan omtrent alle kombinasjoner av foreldre med ulike øyenfarger få barn med hvilken som helst øyenfarge, selv om sjansen for visse kombinasjoner kan være ganske så lav.

Likevel stemmer noe av den tradisjonelle kunnskapen, nemlig at brun og grønn generelt dominerer over blå. Det er også fortsatt størst sjanse for at barnet blir blåøyd, dersom begge foreldre er det - men man kan altså ikke trekke konklusjoner om foreldreskap kun basert på barnets øyenfarge.

LES OGSÅ: Farskapstest, hvordan gå frem hvis man ønsker det?

Albinisme

Ved former for okulokutan albinisme, som er en genetisk tilstand, er evnen til å produsere pigmentet melanin nedsatt eller manglende, og dette vil trumfe øvrig genetisk bestemmelse for øyenfarge. Dette vil også påvirke øyenfargen som typisk blir blå eller grå, eventuelt rødlig ved helt minimale mengder av pigment. (3)

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Johannes Rolin

Johannes Rolin

BARNEHELSE

Send inn spørsmål

16 gener påvirker øyenfarge

I dag kjenner man til hele 16 gener som påvirker øyenfarge. Likevel er det to hovedgener som er viktigst, og disse finnes begge på kromosom 15. Disse genene heter HERC2 og OCA2. HERC2 er blant annet viktig for reguleringen av OCA2-genet. En endring (mutasjon) i HERC2-genet kan sees hos nesten alle med blå øyne. OCA2-genet på sin side gir instruksjoner for dannelsen av et protein som pigmentcellene krever for å danne pigmentet i øynene som normalt. OCA2 er kanskje det viktigste av genene assosiert med øyenfarge da det danner et protein som er nødvendig for pigmentcellenes funksjon, men OCA2 er altså avhengig av et fungerende HERC2 for å virke. Ved en feil i OCA2-genet vil man kunne få mangel på pigment, og man kan få en form for okulokutan albinisme som resultat.

Kilder:

1) Nature.com 2) genetics.thetech.org 3) bjo.bmj.com 4) jamanetwork.com