Hva vekker anstøt hos utenlandske forretningsmenn?

Amming - et debattinnlegg

For et par-tre år siden skrev en norsk avis om amming på kaféer og restauranter. En av Norges mest sagnomsuste restauranter bekreftet, slik reporteren hadde hørt, at det ikke var tillatt å amme i deres etablissement. Fordi utenlandske forretningsmenn kunne reagere. Jeg har tenkt mye på det, særlig i det siste, fordi min 4 måneder gamle datter helt og holdent lever av meg. Vi sitter jo ikke inne hele dagen heller. Hvem er de. Hvor kommer de fra.

Vi snakker ikke om sesongarbeidere fra østlige deler av Europa. Ikke forfattere, universitetsansatte eller studenter - forretningsmenn! De som kommer til Norge med forhåpninger og ressurser til vårt land. De må ikke irriteres. Kokken får beskjed om å gjøre seg ekstra flid. En mann med stygt eksem flyttes i hui og hast bak en søyle. Orkesteret skjerper seg og kelneren går på nåler, mens hun bukker og skraper, alltid til tjeneste. Er det slik det er?

Dreier det seg om en handelsdelegasjon fra Island kanskje? Neppe. Jeg tror utenlandsk betyr lenger vekk enn Skandinavia. Tyskland? Tyskland er et land jeg kjenner nokså godt. Jeg har sittet sammen med tyske kvinner som har ammet i restauranter og ellers. Aldri har jeg opplevd i det hun rigger seg til, at hun har bøyd seg mot meg og hvisket nervøst; meinst Du, dass er dort drüben ein Geschäftsmann ist? Jeg kan ikke huske at jeg har sittet og speidet etter forretningsmenn en eneste gang jeg, og det midt i tjukkeste Tyskland. Antakelig er han ikke tysk heller.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fransk derimot kan forretningsmannen saktens være. Franskmenn har så mange nykker og særlig i forbindelse med mat og vinservering. Nåde den som ødelegger forestillingen om den perfekte middag. En misfornøyd franskmann på restaurant er helt sikkert ingen spøk.

Han kan sikkert være britisk også. Livet leves liksom ikke så tydelig i England. The Old Empire. Jeg har besøkt noen britiskdominerte klubber i Afrika og de praktiserte regelen med den hvite strek. På vakre steingulv var det malt en stygg hvit strek. Over den måtte ingen barn komme.

Og mens franskmannen hisser seg opp, gestikulerer og lager et svare spetakkel, vil engelskmannen knuse hovmesteren med to lavmælte setninger. Er vi ved sakens kjerne nå? At når engelskmannens overleppe krummer seg klar til å avlevere en sviende kommentar da blir hovmesteren så pissredd at han mye heller og i forkant hiver kvinner med spedbarn på hodet ut. De kan gå å amme på DO.

Jeg har ammet foran et speil for å se nøyaktig
hva det er en fremmed forretningsmann reagerer på.

Jeg ser:
1) barnehodet
2) selve ammingen, sugingen, altså munn mot pupp og
3) øverste del av det pigmenterte feltet over brystvorten, det såkalte areola mammae, samt den delen av brystet som ikke dekkes av genseren eller blusen. Hos hvite kvinner kan brystet være temmelig hvitt, det nærmest skinner som en bjerkestamme en lys natt om våren.

Jeg tror ikke det dreier seg om barnehodet. Selve sugingen kunne jo komme på tale, rytmisk og greier, men en ting taler i mot. Jeg husker tydelig at reporteren fra i forfjor spurte om hva man skal gjøre når barnet blir sultent. - Vi har et eget rom for ammende mødre (som oftest betyr det do). Ammende mødre, ikke fedre med flaske. Ingen har nevnt pappaer som gir babyen sin mat gjennom flaske så det kan med andre ord ikke være drikkingen, men brystet.

Vet dere hva? Jeg tror ikke på det. Jeg tror ikke et sekund at en tilreisende forretningsmann på oppdrag for å forhandle om store penger eller mange arbeidsplasser, får nerver av å se fliken av et kvinnebryst. Tenk dere salgsmannen som rapporterer tilbake i Lyon at kontrakten med den norske agenten dessverre ikke gikk inn, han ble helt og fullstendig vippet av pinnen av en ammende mor ved nabobordet. Og brystet skinte blåhvitt som innsiden av et østersskall, mon Dieu!

Jeg tror det dreier seg om noe annet. For å finne ut hva det dreier seg om, må jeg først slå fast at den utenlandske forretningsmannen eller hvem det nå er, og jeg, har svært, svært forskjellig ståsted i denne saken. Så ulikt at det antakelig er vanskelig for meg å skjønne hvor min motpart befinner seg. For mens UF (utenlandsk forretningsmann eller hvem det nå er) reagerer med vemmelse i den grad at han må melde fra til restaurantledelsen, reagerer jeg helt anderledes når jeg ser en ammende mor. Noen ganger er jeg i egne tanker og registrerer bare at der sitter en og ammer. Andre ganger, og særlig hvis jeg er mer tilstede og kvinnen som ammer utstråler nærværenhet og ro, da kjenner jeg en sødmefylt varme. Noen føler altså vemmelse over det andre betrakter som nært og godt.

Er det vemmelse over natur? Altså den direkte konfrontasjonen med hvordan naturen er innrettet for hvordan barn ideelt sett skal få maten sin? Det kan jo ikke nettopp komme som noen overraskelse på noen, mer en påminnelse, om naturen og dens heslighet.

Er det vemmelse over konkurrerende bruk av kvinnebrystet? Brystet er ikke til dem (UF). Det finnes situasjoner der få heterofile menn reagerer på kvinnebryst med vemmelse, men denne gangen er det proppfullt av melk og ikke til dem.

Eller kan det dreie seg om et slags savn? UF drasser ikke med seg kjerring og skrikerunger til forretningsavtalen selvsagt, men det kunne jo godt tenkes at hun derhjemme hadde frydet seg over en tur til Oslo. Rusle rundt i hovedstaden (eller gå i noen møter hun også) og så på den berømte restauranten til lunsj eller om kvelden med smektende musikk, liflige viner og velsmakende mat. Men kanskje har ikke UF noen varm og myk kone mer. Kanskje holdt han altfor sjelden barnet tett inntil seg og snuste inn lukten fra nysovet babyhår. Tegnet ikke tegninger eller leste eventyr eller satt timevis urørlig med en sovende, febervarm sønn eller datter på fanget. Kan den som reagerer på utilslørt nærhet ha vansker med sine egne opplevelser av nærhet?

Jeg går ut i fra at både den skyggeaktige motparten og vi som ammer har kredittkort med dekning, at vi avholder forretningslunsjer og andre lunsjer og legger planer for enda flere lunsjer på lik linje. Så hvem skal til syvende og sist få bestemme? Dem med et tvilsomt kvinnesyn, og et kantete og ugreit forhold til natur, litt nakenhet og nærhet?