Sykdom i familien: Skal vi la være å få barn?

Spørsmål

Jeg og samboer planlegger graviditet. Jeg er 36 og han 32. Jeg har ingen spesielle sykdommer i familien, kun litt hjerteproblemer som er mest selvforskyldt med livsstil. Jeg har en autoimmun sykdom som ikke er veldig utbredt. Han har to besteforeldre som har dødd av sukkersyke og to besteforeldre som har hatt demens og hatt flere typer kreft. Alle ble relativt gamle (86 til 94 år). Moren hadde tarmkreft, men vært frisk i 3 år nå. Moren har spiseforstyrrelse og hatt dette alltid. Begge søstrene (23 og 33 år) har epilepsi og diverse psykologiske problemer. Ei jobber ikke fordi hun har psykologiske problemer og er under behandlinger for dette. Den andre søsteren jobber, men tar medisiner og er "ferdig" med behandling (foreløpig). Han har en onkel (broren til faren) som er født uten ben og en arm. Han har to fettere i to forskjellige familier som har Downs syndrom. Samboeren min har ingenting. Mitt spørsmål er selvfølgelig: skal vi la være å reprodusere oss? Hvor stor er sjansen for at vi vil få "feil" på vårt/ våre barn? Vet det er snakk om genetikk her og vi har alle kort som må spilles rett for å starte/ikke starte sykdommer, men ser jo at oddsmessig ligger jeg litt dårligere ann enn de fleste? Aldersmessig ligger jeg også dårlig an tenker jeg siden genfeil og slike ting slår ut i større grad jo eldre man er. Skal vi bare la være, kjære Brynjulf? Takk for svar!

Svar

Hei.

Jeg ser absolutt ingen grunn til at dere ikke skal få barn. Dere har gravd grundig i familiene deres og funnet diverse sykdommer, men la det samtidig være helt klart at slik vil det være i større eller mindre grad i de fleste familier. Det å kunne utvikle sykdom er en del av det å være menneske som vi alle har. Ingen av de sykdommene som deres familiemedlemmer har, er av en type som tilsier økte sjanser for fremtidig sykdom for deres evt barn. Du nevner f.eks. diabetes, som i type 2 er en folkesykdom, dvs du skal lete rimelig lenge for å finne en familie hvor ikke en eller flere har diabetes oppi høy alder. Kreft tar du opp: Det får ca en tredjedel av oss i løpet av livet. Psykologiske problemer har oftere psykososiale årsaker enn noe annet, og arves som hovedregel følgelig ikke.
Downs syndrom forekommer med økt hyppighet jo eldre mor er. Her er en oversikt over forekomst pr antall fødte, i de forskjellige aldersgrupper:

15-29 år - 1:1500
30-34 år - 1:800
35 år – 1:385
40 år - 1:106
45 år - 1:30

En har pleid å anbefale prenatal diagnostikk (altså undersøkelse før barnet blir født) hos kvinner over 38 år, mhp Downs syndrom. Du er 36 år. Om du ønsker, er det selvfølgelig mulig med slik undersøkelse for deg også, ved evt svangerskap. Det tar du opp med fastlege og/eller gynekolog.

Du spør om hvor stor sjansen er for at dere skal få et sykt barn. Det kan jeg ikke svare på, og det finnes garantert ikke noe slikt tall. Det som kan sies om det, er at det uansett er uendelig mye større sannsynlighet for et friskt barn, enn for et sykt barn. Og i tillegg finnes ingen garantier. Det gjelder for det å føde barn, som for alt annet ved det å være menneske.

Men det er ihvertfall ingen betenkeligheter ut fra de opplysninger i sykdom i familien som du kommer med her, så om dere ønsker barn synes jeg virkelig dere skal satse på det!
Ha det bra og lykke til!