Fast eller fri øreflipp – hvorfor er vi forskjellige?

De fleste er født med enten fast eller fri øreflipp. Hva er grunnen til dette, og hva er mest vanlig? Og har det noen helsemessig betydning?

FAST ELLER FRI ØREFLIPP: Har du noen gang lurt på hvorfor du er født med den ene eller andre varianten? Foto: Shutterstock/NTB
FAST ELLER FRI ØREFLIPP: Har du noen gang lurt på hvorfor du er født med den ene eller andre varianten? Foto: Shutterstock/NTB Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Har du noen gang lurt på hvorfor noen har fri øreflipp, mens andre har fastgrodd? Svaret ligger i genene våre.

En tidligere teori fortalte at genet for fritthengende øreflipper er dominant, som betyr at du ikke vil få fastgrodde øreflipper med mindre både mor og far har den genvarianten. Men senere tid har vist at dette er en forenklet teori, som ikke alltid stemmer.

Utseende på øreflipp er genetisk bestemt

Forskning viser at 49 ulike gener påvirker øreflippformen. John R. Shaffer og kollegaene hans ved Pitt’s School of Dental Medicine har undersøkt dette, ved å se på genmaterialet og øreflippene til rundt 10.000 mennesker, i tillegg til genanalyser og selvrapportert øredata fra nesten 65.000 kunder hos et amerikansk gentestingselskap som heter 23andMe. Det gjenstår fortsatt mye forskning for å finne ut hvorfor man får løs eller fast øreflipp.

- I likhet med mange andre egenskaper er det genetisk bestemt hva slags øreflipper du blir født med. Men det er nok ikke så enkelt som at man enten har løse eller faste øreflipper, sier Helge Klungland, professor i genetikk ved NTNU.

Professor i genetikk ved NTNU: Helge Klungland. Foto: Privat
Professor i genetikk ved NTNU: Helge Klungland. Foto: Privat Vis mer

Flere varianter: Noen kan ha delvis løs/fast flipp

- Det finnes en rekke varianter som ligger mellom løs og fast. For mange kan det derfor være vanskelig å bestemme om den er fast eller løs.

Det går an å sammenlikne med hvor høy man blir, forklarer han. Har man lange foreldre, vil man stort sett bli lang, og er foreldrene korte, blir man i de fleste tilfeller også kort.

- Nøyaktig hvor lang eller kort man blir vet man ikke før man er ferdig utvokst. Det er en kontinuerlig variasjon, og det er, som med øreflippen, flere titalls gener som bestemmer det endelige resultatet.

LES OGSÅ: Gentesting: Hvor mye vil du egentlig vite?

Hva er vanligst av fri eller fast øreflipp?

Det finnes ikke forskning med konkrete tall som viser hvor mange som har fast eller fri øreflipp, men blant studiene som finnes tyder det på at de aller fleste er født med løs øreflipp, ifølge Klungland. Men har det egentlig betydning, eller er det totalt likegyldig?

De fleste av oss er født med fri øreflipp

- Ørene har vi for å kunne høre ulike lyder. Om vi har løs eller fast øreflipp, eller midt imellom, har ingen betydning for hørselen vår. Ørene inneholder dessuten mange nerveender og er derfor et følsomt område, og for noen personer en erogen sone, sier Klungland.

LES OGSÅ: Genotyping: Slik kan en enkel test finne ut hva som er riktig medisindose

Kosmetisk operasjon av øreflipp

Både fast og fri øreflipp er helt normale variasjoner hos mennesket, likevel velger noen likevel å operere øreflippen.

Som regel handler det om at personen ikke liker utseendet på øreflippen sin, ifølge Christian Tiller, plastikkirurg og klinikksjef ved Stavanger Plastikkirurgi AS.

- Personer som kommer til oss med et ønske om å operere øreflippen, gjør det fordi de mener at den er for stor, at den er «grodd fast», eller fordi man har et stort hull etter piercing eller lignende, sier Tiller, og legger til:

- Som regel fjerner man en liten trekant med hud inni hjørnet ved øreflippen, og syr igjen. Dette er et veldig lite inngrep som gjøres på rundt 15 minutter.

LES OGSÅ: Nedsatt hørsel, hva kan være årsaken?

Kan avsløre risiko for sykdom

Saleh Nazzal sier det samme som Klungland – fast eller fri øreflipp bestemmes av genetikk. Nazzal er medisinsk doktor ved Medical Center, Poriya, og han har forsket på en bestemt del av øret som faktisk kan si noe om helsa vår.

Det nemlig en annen liten detalj på øret som er forskjellig hos mennesker og som faktisk kan si noe om risiko for visse sykdommer. Nazzal er en av flere forskere som har undersøkt hvordan en liten fold i øreflippen (Frank’s sign) kan avsløre om du er i risikosonen for å få slag eller blodpropp i hjernen.

FRANKS TEGN: Også en genetisk variasjon for øreflippen. Har du en tydelig strek eller fold her? Foto: Shutterstock/NTB
FRANKS TEGN: Også en genetisk variasjon for øreflippen. Har du en tydelig strek eller fold her? Foto: Shutterstock/NTB Vis mer

- Vi undersøkte sammenhengen mellom den lille folden i øreflippen, og cerebrovaskulære sykdommer som er en samlebetegnelse for sykdommer forårsaket av uregelmessigheter eller svikt i hjernens blodforsyning, slik som for eksempel hjerneslag. Vi undersøkte pasienter som var innlagt på vår avdeling med hjerneslag, og så at denne øreflippfolden var til stede hos 190 pasienter – 78,8 prosent av alle vi undersøkte.

Medisinsk doktor og forsker: Salez Nazzal. Foto: Privat
Medisinsk doktor og forsker: Salez Nazzal. Foto: Privat Vis mer

Undersøkelsen predikerte derfor at mennesker med Franks tegn kan ha ha mer risiko for å få hjerneslag.

Nazzal mener det er viktig å ikke glemme at slike enkle observasjoner kan være svært nyttige.

- Det mest interessante med denne forskningen er at det viser at man også kan gjøre funn ved enkle undersøkelser, ikke bare ved hjelp av moderne forskning som krever det nyeste, dyreste utstyret. Det er viktig at pasienter med risiko for cerebrovaskulære sykdommer setter i gang med forebyggende tiltak, slik som røykeslutt, diabetes- og blodtrykkskontroll.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer