Hva gjør du hvis noen setter fast noe i halsen?

Hvis et fremmedlegeme setter seg fast i halsen eller luftrørene, kan det oppstå plutselige pustevansker. Da kan det være helt avgjørende at du kan førstehjelp og vet hva du skal gjøre.

FREMMEDLEGEME I HALSEN: Sjekk hva du må gjøre dersom noen setter fast noe i halsen. Foto: NTB Scanpix
FREMMEDLEGEME I HALSEN: Sjekk hva du må gjøre dersom noen setter fast noe i halsen. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Spør en lege!

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Et fremmedlegeme er i medisinsk sammenheng definert som et kroppsfremmed materiale som har kommet inn i kroppen, som oftest ved et uhell. Det kan for eksempel dreie seg om en liten matbit, en del av en barneleke eller deler av et gebiss hos eldre.

Vanligvis når vi spiser, og helt uten at vi tenker over det, dekker strupelokket seg over luftrøret når vi svelger, slik at maten sklir ned i spiserøret og videre til magesekken. Det hender likevel en sjelden gang at vi «setter noe i vrangstrupen». Som regel kommer gjenstanden raskt opp igjen ved hjelp av at vi hoster.

image: Kortpustet eller tungpustet: Hva kan årsaken være?

Kortpustet eller tungpustet: Hva kan årsaken være?

Hvis et fremmedlegeme derimot setter seg fast i luftveiene, kan det hindre at luft kommer seg til og fra lungene, og vi kan raskt utvikle oksygenmangel. Dette kan være en dramatisk situasjon for den det gjelder og de rundt. Barn mellom 1-3 år er mest utsatt for å sette noe i luftveiene, men også eldre mennesker og mennesker med nedsatt tyggeevne og slapp halsmuskulatur er utsatt (2,4).

Tegn på at noe sitter fast i luftveiene

Symptomer på at noe sitter fast i svelget eller luftveiene varierer fra milde til alvorlige. Hvis luftveiene er delvis blokkert av et fremmedlegeme får personen ofte pustevansker og hoste. Hvis et fremmedlegeme blokkerer luftveiene fullstendig, vil ikke vedkommende være i stand til verken å hoste eller snakke. Han/hun kan fort bli blålig i ansiktet og vil etter hvert miste bevisstheten om han/hun ikke får hjelp til å få fremmedlegeme opp (4).

Kan det være noe annet?

Flere medisinske tilstander kan gi plutselige pustevansker. Det er derfor viktig å skille en situasjon med et fremmedlegeme i luftveiene fra andre tilstander som for eksempel besvimelse, krampeanfall og hjertestans, som også kan gi akutte pusteproblemer. Om personen er våken, kan du spørre om han/hun holder på å kveles. (4) Du skal uansett ringe 113 og starte hjerte-lunge -redning om personen er bevisstløs og ikke puster normalt.

Pusteproblemer

Hvis en du er sammen med setter noe i luftveiene og får akutte pusteproblemer, må du reagere raskt. Norsk resuscitusjonsråd har retningslinjer fra 2015 for «fremmedlegeme i luftveiene».

Om personen har pustevansker, men er ved bevissthet og selv klarer å hoste og snakke, er hosting det mest effektive for å få gjenstanden opp.

Be vedkommende hoste med så mye kraft som mulig gjentatte ganger. Kraftig hosting lager et indre trykk som gjør at fremmedlegemet ofte kommer opp av seg selv.

Dersom en voksen person eller barn over ett år har pustevansker, men ikke klarer å hoste eller snakke, kan det tyde på at luftveiene er blokkert. Da vil ikke personen klare å trekke luft ned til lungene. Personen kan fort bli blå i ansiktet grunnet oksygenmangel og etterhvert miste bevisstheten om ikke fremmedlegemet kommer opp. Da skal du veksle mellom fem ryggslag og fem støt mot magen for å hjelpe vedkommende.

Fem ryggslag: Gi fem slag mot ryggen midt mellom skulderbladene. Om mulig så holder du hodet lavt, eller la vedkommende bøye seg fremover.

Fem støt mot magen: Gi fem harde, raske støt mot magen opp mot mellomgulvet (kalles for «Hemlichs manøver»). Når du gjør Heimlichs manøver skaper du et overtrykk i lungene og luftrøret nedenfor fremmedlegemet som da presses oppover (4).

HEMLICHS MANØVER: Dette gjør du om noen setter fast noe i halsen. Foto: NTB Scanpix
HEMLICHS MANØVER: Dette gjør du om noen setter fast noe i halsen. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Pustevansker hos spedbarn under ett år

Hvis barnet ikke klarer å hoste, skal man veksle mellom å gi fem slag mot ryggen midt mellom skulderbladene, og fem brystkompresjoner med to fingre midt mellom brystvortene (som ved hjertekompresjon, men langsommere).

Barnets hode bør holdes lavt, gjerne ved å legge barnet ned langs låret ditt. Gjenta til fremmedlegemet kommer opp, og barnet ikke lenger har pustevansker, eller dersom barnet blir bevisstløst. Blir barnet bevisstløst, må man starte hjerte-lunge-redning.

RYGGSLAG: Slik bør barnet ligge. Foto: NTB Scanpix
RYGGSLAG: Slik bør barnet ligge. Foto: NTB Scanpix Vis mer
BRYSTKOMPRESJONER: Slik gjør du brystkompresjoner. Foto: NTB Scanpix
BRYSTKOMPRESJONER: Slik gjør du brystkompresjoner. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Se i munnen til barnet om gjenstanden har kommet opp, men ikke stikk fingrene dine ukontrollert inn i munnen. Da kan man være uheldig og dytte gjenstanden slik at den blokkerer luftveiene fullstendig.

Om personen blir bevisstløs

Dersom det er mistanke om fremmedlegeme i luftveiene, og personen blir bevisstløs, vil situasjonen være livstruende.

image: Slik gjør du hjerte- lungeredning

Slik gjør du hjerte- lungeredning

Mister du kontakt med personen og han/hun ikke puster normalt, skal du tilkalle hjelp (ringe 113 eller få noen andre til å ringe for deg) og starte hjerte-lunge-redning med brystkompresjoner og innblåsninger (30:2).

I tillegg skal man se etter fremmedlegeme i munnen før hver serie med to innblåsninger (4).

Hvis fremmedlegemet er hostet opp

Hvis personen ikke lenger har pustevansker og det ser ut til at fremmedlegemet har kommet opp, kan det likevel være aktuelt å ta kontakt med lege for vurdering av om det bør gjøres en undersøkelse (4).

De aller fleste fremmedlegemene som havner i luftveiene kommer opp igjen takket være hosterefleksen vår. Det er likevel mulig at mindre fremmedlegemer som for eksempel små matrester eller peanøtter kan kile seg fast lengre ned i luftrørsgrenene (bronkiolene) i lungene. Dette kalles på fagspråket for aspirasjon. Dette kan føre til en betennelsesreaksjon i vevet og eventuelt gi varige lungeskader.

Det er vanlig med hoste, pustevansker, blodtilblandet oppspytt, feber og andre tegn på en infeksjon, men symptomene er heller ikke alltid til stede. Noen ganger kan det komme en symptomfri periode før det blir verre igjen (5). Det er viktig at man oppsøker lege hvis man mistenker at fremmedlegeme fortsatt sitter i luftveiene (4,5).

image: Flere av de som får hjertestans, får ikke livsnødvendig førstehjelp

Flere av de som får hjertestans, får ikke livsnødvendig førstehjelp

(1) Store medisinske leksikon, Fremmedlegeme https://sml.snl.no/fremmedlegeme

(2) Legevakthåndboken, Fremmedlegeme i luftveiene

https://lvh.no/naar_det_haster/fremmedlegeme_i_luftveiene/fremmedlegeme_i_luftveiene/generelt

(3) Helsenorge.no https://www.helsenorge.no/sykdom/forstehjelp-og-skader/fremmedlegeme-i-neser-og-luftveier/#fremmedlegeme-i-nese

(4) Norsk resuscitasjonsråd (NRR) https://nrr.org/images/pdf/Fremmedlegme_Norske_retningslinjer_2015.pdf

(5) Helsebiblioteket, Pediatriveiledere, Fremmedlegeme-aspirasjon. Revidert 2013.

https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?key=151480&menuitemkeylev1=6747&menuitemkeylev2=6543

(6) Legevaktindeks, Nese https://legevaktindeks.no/nese/

Annonse

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår fagperson, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Geir Ivar Elgjo ANESTESILEGE
Få svar innen 3 dager for 399,-

Kildene er hentet 16.06.2021