Å tråkke på en spiker er en nokså vanlig skade. En slik skade vil gi blødning i vevet og gjør vondt noen dager. Mange vil bli bekymret for at en slik skade kan gi en sårinfeksjon, og enda mer alvorlig – stivkrampe. Lommelegene får ofte spørsmål om man bør ta stivkrampevaksine etter tråkk på spiker? For noen er svaret ja! Se hvem lenger ned i saken.
Viktigst: Rens såret!
Et sår bør så rask som mulig renses med sårrens som for eksempel klorhexidin, saltvannsløsning, jod eller pyrisept.
Problemet med et sår forårsaket av en spiker er at det er et dypt sår, og bakterier kan blitt ført inn i vevet, og der kommer ikke sårrensen til. Derfor er det en viss risiko for å utvikle infeksjon etter spikertråkk (3). Hvis du i tillegg tråkket på en spiker ute, og spikeren kan ha hatt jord og andre urenheter på seg, vil det være større risiko for sårinfeksjon enn om man tråkker på en spiker i et rent innemiljø.
LES MER: Dette bør du vite om sårbehandling
Sårinfeksjon
Vanlige symptomer på sårinfeksjon er økende smerte, økende hevelse, rødhet. Noen kan få lymfangitt, somvises som en rød strek i huden oppover leggen, da begynner infeksjonen å spre seg utover i kroppen, og det haster med antibiotika. Feber er et tegn på alvorlig infeksjon.
Det er selvfølgelig vondt å trå på en spiker, og du vil ha vondt i noen dager, kanskje litt økende vondt også på grunn av blødning i vevet, så det kan være noe vrient å vurdere. Men sterkt økende og stadig økende smerte, er i hvert fall et tegn som skal få deg til å oppsøke lege for å få vurdert om der er en infeksjon.
Lymfangitt: Rød stripe på huden
Om du har alle de typiske symptomene med rødhet, varme i huden, økende smerte, eventuelt puss og væsking ut av såret og feber, vil du ikke være i tvil i det hele tatt, og oppsøke lege umiddelbart, inkludert på kveldstid / legevakt.
Enhver ubehandlet infeksjon har potensial i seg til å gi blodforgiftning (sepsis) generell infeksjon i kroppen. Men det skjer ikke om du får behandlet en lokal sårinfeksjon i tide.
Stivkrampe
Stivkrampe blir på legespråk kalt tetanus og er en svært sjelden sykdom i Norge. Ifølge FHI er blir det rapportert om 0–2 tilfeller av tetanus per år. Vanligvis gjelder dette personer som ikke har tatt vaksinen.
Grunnen til at det er så sjeldent er at vi siden 1952 har hatt gitt vaksine mot stivkrampe i barnevaksinasjonsprogrammet. Den siste dosen får du ved 15 årsalder. Etter dette må du passe på selv å fornye vaksinen hvert 10. år.
Vaksine mot stivkrampe?
Et sår etter en spiker vil kunne være kategoriseres som en dyp stikkskade, og dermed anbefaler FHI boostervaksine mot stivkrampe i tvilstilfeller.
Anbefaling om boostervaksine eller ikke kommer an på to faktorer:
- Om såret er rent eller urent
- Hvor lenge det er siden du fikk siste vaksinedose mot stivkrampe
Rent eller urent sår?
Om skaden gir et« rent» eller «urent »sår blir ofte en skjønnsmessig vurdering.
FHI skriver:
– Et rent sår er sår som ikke er synlig forurenset eller er renset og revidert innen 6 timer etter at skaden inntraff. Forurenset og dødt vev er fjernet. Urent sår er et synlig forurenset sår eller et sår med dødt vev, som ikke er revidert i løpet av de første seks timene etter at skaden inntraff. I tvilstilfeller, for eksempel ved dyp stikkskade eller skade i sterkt forurenset miljø, bør såret vurderes som urent. (1)
Å tråkke på en spiker, kan klassifiseres som «dyp stikkskade» og FHI anbefaler en vaksine i tvilstilfeller. Altså skal noen av de som tråkket på spiker ha en boostervaksine. Se hvem i avsnitt nedenfor.
Blod under neglen
Hvor «forurenset» det er, kan også variere. Hvis du tråkket på en spiker utendørs, er det jo ikke rent. Hvis for eksempel spikeren har ligget på bakken der hvor dyr har ferdes eller har jord på seg vil såret ha større risiko for infeksjon, og stivkrampe.
– Om spikeren er rusten eller ikke spiller ingen rolle. Det vesentlige er at man får bakterier under huden. Hvis spikeren/gjenstanden er synlig møkkete, er sjansen større, men rust i seg selv er bare en omvandling av jern og ikke et tegn på at ting er infisert, har Karin Rønning, lege og avdelingsdirektør, avdeling for infeksjonsovervåkning ved FHI fortalt til Lommelegen tidligere.
Disse skal ha stivkrampevaksine
FHI anbefaler en boosterdose med stivkrampevaksine til disse:
- Rent sår: Hvis du har fått alle vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet (3 eller 4 doser, med korrekt intervall), men det har gått mer enn 10 år siden siste dose
- Urent sår: Hvis du har fått alle vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet (3 eller 4 doser, med korrekt intervall, og det har gått mer enn 5 år siden du fikk siste dose.
Hvis det gjelder er barn/ungdom, eller hvis du ikke har fulgt barnevaksinasjonsprogrammet, og ikke tatt anbefalte vaksiner, eller bare delvis, kan du finne informasjon hos FHI hva som anbefales for deg.
Mange voksne er ikke vaksinert mot meslinger. Sjekk hvem
Disse trenger ikke stivkrampevaksine
- Rent sår: Hvis du har fått alle vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet (3 eller 4 doser, med korrekt intervall), men det har gått mindre enn 10 år siden siste dose
- Urent sår: Hvis du har fått alle vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet (3 eller 4 doser, med korrekt intervall), og det har gått mindre enn 5 år siden du fikk siste dose.
Hvor kan man få vaksinen?
Stivkrampevaksine kan du få hos fastlegen din. På helg/helligdager kan du ringe legevakt for informasjon.
Kilder
1) FHI: Vaksinasjonsveileder for helsepersonell: Tetanusvaksine ved sårskader 2) FHI: Smittevernveilederen, tetanus 3) Tidligere legesvar på Lommelegen, allmennlege Brynjulf Barexstein. 4) Legevakthåndboken: Tetanusprofylakse