Strømskader

Strømskader kan skyldes lynnedslag, eller skade via stikkontakter og ledninger hjemme eller på arbeidsplassen. Brannskade og hjerterytmeforstyrrelser kan bli resultatet.

STRØMSKADET HÅND: Brannskaden i huden er ofte ikke så stor, men det kan likevel være stor brannskade i dypere vev. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
STRØMSKADET HÅND: Brannskaden i huden er ofte ikke så stor, men det kan likevel være stor brannskade i dypere vev. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Strømulykker kalles også elulykker. Dette er alvorlige, potensielt livstruende, hendelser med betydning for spesielt hjerte- og karsystem, nervesystem, muskel- og skjelettsystem og hud (brannskader).

Hva forårsaker strømskader?

Strømskader kan skyldes lynnedslag, høyvoltsspenning (høyspentkabler) eller lavvoltsspenning (fra stikkontakter og ledninger hjemme eller på arbeidsplassen). Faren for brannskader er størst ved høy spenning og langvarig strømpåvirkning.

Hvordan skader strøm kroppen?

Strøm som går gjennom brystkassa, kan utløse rytmeforstyrrelse i hjertet.

Ved strømgjennomgang er kroppen en del av strømkretsen, og da er strømstyrke og strømvei avgjørende for skadegraden.

Energimengden som tilføres, øker med økende strømstyrke, som igjen er avhengig av motstand (R) i vevet og strømmens spenning (U) etter Ohms lov (I = U/R).

Ved høyspentulykker (> 1 000 volt) kan store energimengder overføres i brøkdeler av et sekund, ved lavspent skal en strømgjennomgang normalt vare minst et par sekunder for å være farlig. Man regner med at strøm fra arm til arm gir relativt større risiko for hjertekomplikasjoner på grunn av at strømveien passerer hjertet.

Hvor vanlig er strømskader?

Ifølge STAMI rammes hvert år omkring 3000 yrkesaktive av strømulykker her i landet. Undersøkelser viser at personer utsatt for strømulykker kan få helseplager som nerveskader, muskel- og skjelettlidelser samt psykiske ettervirkninger som følge av hendelsen.

LITEN SKADE ETTER ELEKTRISK STØT: Skaden kan være mer omfattende lenger ned i huden, så det er ikke sikkert det du ser ytre hudlag egentlig viser hvor stor skaden er. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
LITEN SKADE ETTER ELEKTRISK STØT: Skaden kan være mer omfattende lenger ned i huden, så det er ikke sikkert det du ser ytre hudlag egentlig viser hvor stor skaden er. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Symptomer på strømskade

  • Brannskade. Brannskaden i huden er ofte ikke så stor, men det kan likevel være stor brannskade i dypere vev. Der strømmen har gått inn og ut av kroppen, kan du se sår.
  • Forstyrret hjerterytme. Kan føre til symptomer som tretthet, omtåkethet, besvimelse, kramper, tung pust eller plutselig livløshet. Kramper eller forbigående lammelser. Bevisstløshet og pustestans.

Førstehjelp

Skru av strømmen. Skru av hovedstrømsbryteren om mulig. Ikke utsett deg selv for fare. Å dra en person løs krever god isolasjon (gummistøvler, gummihansker) og er risikofylt. Anbefales ikke ved høyvolts strømkilde.

Ring 113

Skader som oppfyller minst ett av følgende kriterier skal til sykehus umiddelbart etter nødvendig førstehjelp:

  • Har vært utsatt for høyspent
  • Har vært utsatt for lynnedslag
  • Har vært utsatt for lavspent strømgjennomgang med sannsynlig strømvei gjennom kroppen
  • Har vært bevisstløs eller omtåket rett etter ulykken
  • Har brannskader
  • Har tegn på nerveskader (for eksempel lammelser)

Selv om det er få tegn til ytre skader, kan det være alvorlige skader av indre organer. Fallskader kan på den annen side være så omfattende at de overskygger strømskadene, som derfor kan oppdages for seint for optimal behandling. Symptomene kan komme etter flere timer.

Kilder:

Denne artikkelen ble revidert 28.10.18 Alf Kristoffer Ødegaard, lege. Referanse ved oppdatering: tidsskriftet.no. Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, 2000

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer