For foreldre er det ikke alltid like enkelt å vite hvor alvorlig det er. Barn har annen anatomi og fysiologi og skader seg på andre måter. I tillegg har små barn problemer med å lokalisere smerter og fortelle hva som har skjedd. Da er det er viktig at man ringer legevakta.
- Er det akutt må du alltid ringe. Er du i tvil, må du også ringe.
Det sier Anton Giæver, overlege på Tromsø kommunale legevakt. Han synes foreldre må få ha lav terskel på å kontakte legevakta om barnet har vært utsatt for et en ulykke.
- Alle som har barn vet hvor lett det er å bli bekymret. Det er naturlig at foreldre blir redde, og da må de komme til oss og få sjekket barnet. Det er fort gjort å avdekke alvorlige og akutte skader - det er en undersøkelse som tar få minutter.
Hjernerystelse - symptomer og behandling
Barn skader seg på sykkel, ski og trampoline
- Hva slags skader er det barn kommer inn med?
- Det er mye fritidsskader. Og vi ser at når været er godt får vi inn flere barn. Om sommeren er det mye sykkelulykker og ikke minst ulykker på trampolinen. Om vinteren skader barna seg i skiulykker. Vi får også inn mye insektsstikk om sommeren, og så har vi også en del mindre brannskader, fra kaffekopper og lignende.
LES OGSÅ: Infeksjon i sår - slik ser det ut
Skade etter fall fra stellebord
En annen skade som Giæver ser relativt hyppig er fall. Spedbarn som faller fra stellebord, stoler og bord.
- Ja, det forekommer en del. Det er egentlig verst for foreldrene, de blir ofte veldig lei seg når slikt skjer, men barna blir sjelden alvorlig skadet. Barn har veldig elastisk beinstruktur og mye brusk. Det er sjelden at de pådrar seg bruddskader eller indre blødninger.
De vanligste skadene
En av tre norske barn mellom null og femten år var i fjor innom legevakta. De fleste med infeksjoner og magesmerter, mens sytten prosent kom inn på grunn av en skade eller ulykke. Det er flest gutter som skader seg, og det er de største barna som skader seg oftest, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet. Hjernerystelse, brudd, forstuinger, sårskader og utslåtte tenner er typiske skader. De minste barna er mest utsatt for fall og skrubbsår, og i tillegg de alvorligste hjemmeulykkene som forgiftning, brannskader og skolding. En av fire pasienter som behandles på sykehus på grunn av brann eller etseskader er under fire år.
- Når det gjelder brannskader og forgiftning, synes jeg det er stadig sjeldnere vi ser det. Heldigvis. Jeg tror foreldre generelt er blitt flinkere til å sikre flasker og komfyrer og andre tiltak for å unngå brannskader, sier Giæver.
Fire forgiftninger vi ofte får om sommeren.
Ting i nesa
Men 98 prosent av skadene på legevakta er mindre og små skader. Som ting og tang opp i nesa, forteller Anton Giæver på legevakta i Tromsø.
- Perler i nesa er veldig vanlig. Der har jeg et lurt triks som jeg prøvde på dattera mi som satte en plastperle fast langt inne i nesa. Da holdt jeg for det ene neseboret og blåste gjennom munne, og det virket på første forsøk! Perla føk ut og vi sparte oss et legebesøk.
Mindre kropper
Helsedirektoratet jobber også for å få ned tallet på barn som skader seg, blant annet gjennom ny og bedre statistikk på hvor og hvordan barn skader seg. Direktoratet er spesielt opptatt av nettopp forgiftning, skolding og brannskader. Det forteller avdelingsdirektør Jakob Linhave.
- Dette er svært alvorlige skader som vi vil ha ned. Et barn har en mye mindre kropp enn voksne, og skolding og brannskader omfatter så mye mer av kroppen. I tillegg er det veldig smertefullt, og skadene følger barnet livet ut.
Skolding og forgiftning er typiske hjemmeulykker, og de fleste ulykker skjer fortsatt i hjemmet. Heftet Når barnet skader seg. Råd til småbarnsforeldre om førstehjelp er utgitt av Helsedirektoratet og går igjennom alle tenkelige bli utsatt for, med førstehjelp og veiledning videre.
- førstegangsforeldre vet ofte ikke hvordan de skal forebygge skader. De har ingen erfaring med det. Brosjyren er rett og slett utdanning av dem, sier Linhave.
Når skal du ringe legevakten?
De fleste småskader, som rusk i øyet og ting i opp i nesen, kan foreldre fint behandle selv. Mens andre skader må alltid sees på av lege.
- Når skal vi komme og hva kan vi behandle hjemme?
- Hodeskader må alltid inn på legevakta. Det samme må alle mistanker om brudd, sier lege Anton Giæver.
- Det kan være vanskelig å se om et barn har brudd, nettopp fordi de har så elastisk beinstruktur. De får gjerne ofte mindre blodutredelser og hevelser. Det kan være såkalte 'greenstick' . Kvistbrudd. Selv om beinet er brukket henger det fortsatt sammen i brusk og fibre, og alt ser normalt ut. Du må også komme inn med sårskader som må syes, og sår som er forurenset bør alltid renses hos oss.
Legevakt eller 113?
Du bør alltid kontakte legevakta ved:
- Hjernerystelse
- Brudd og forstuing
- Blødninger, kutt og dype sårskader (sår må sys innen to timer)
- Kloreskader og bitt fra dyr eller andre småbarn
- Overoppheting og solforbrenning
- Forbrenning/skolding
- Forgiftning
Du må alltid ringe 113 ved:
- Store ytre blødninger
- Mistanke om indre blødninger/skade
- Svelging av spisse eller skarpe gjenstander
- Elektrisk støt
- Alvorlig skolding/forbrenning
- Alvorlig forgiftning
- Insektbitt med allergisk reaksjon
- Huggormbitt
Hjemmeulykker
De fleste ulykker skjer fortsatt i hjemmet. En av tre barn skader seg her. Ellers skjer ulykkene i idrett og lek. Barnehagene står for åtte prosent av skader og ulykker.
Gievær mener det viktigste foreldre kan gjøre, er å ta en skikkelig sikkerhetsrunde i huset.
- Og sørg for at de har riktig utstyr når de er ute og sykler eller kjører på ski, sier Anton Giæver.
Beskytter vi barn for mye?
Så til det evige spørsmålet: Går det an å beskytte barn for mye?
- Ja, det gjør det sikkert. De fleste ulykker er jo ikke alvorlige, og det å skade seg er en del av livet, sier Jakob Linhave i Helsedirektoratet.
-For oss er det viktigst å forebygge de alvorligste ulykkene, som skolding, forbrenning og forgiftning.
Førstehjelp
Om ulykken har skjedd:
- Få barnet ut av situasjonen: Skru av vann, slukk ild og få barnet ut av fare.
- Vurder skaden: Er barnet våkent? Puster det? Har det smerter? Kan det bevege armer og bein? Alt dette er indikasjon på alvorlighetsgrad. For barn er det ofte vanskelig å lokalisere smerte, så kjenn forsiktig over hele kroppen.
- Vurder om du trenger hjelp: Klarer du å behandle skadene selv eller trenger du hjelp? Hvem skal ringes, legevakt eller 113?
- Opptre rolig. Ikke skrem barnet. Barn trenger trygghet og barn som skades skades bør raskets mulig komme til en av foreldrene.
Kilde: Helsedirektoratet
Les også:
Kilder: Helsedirektoratet. SBB. Folkehelseinstituttet.
Har du spørsmål angående barn og skader: Kontakt allmennlege Brynjulf Barexstein eller barnelege Jenny Ringnes