Generelt om skader i brystkassa

Symptomer på skade kan være tung pust, smerter, hevelse og blødning.

THORAX: Brystkassa består av bein og organene innenfor. Skade her kan være svært alvorlig. ILLUSTRASJON: NTB Scanpix/Shutterstock
THORAX: Brystkassa består av bein og organene innenfor. Skade her kan være svært alvorlig. ILLUSTRASJON: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Brystkassa (thorax) kan skades hvis noe treffer den med kraft, for eksempel i forbindelse med fall, slag, trafikkulykker, stikkskader eller skuddskader.

Mange typer skader kan oppstå i brystkassa, blant annet disse:

Symptomer på skade i brytkassa

Symptomene avhenger av hva slags organ som er skadd. Typiske symptomer er: Smerter, særlig når en puster dypt inn eller hoster. Tung pust. Tegn til sår, hevelse og blødning i huden på brystkassa.

Behandling

Førstehjelp. Ring 113 og start hjerte/lungeredning om nødvendig. Hvis den skadde har store blødninger eller kald, klam hud, er det fare for at han skal få sirkulasjonssvikt (sjokk). Legg ham i sjokkleie med beina opp. Du må hele tiden passe på at luftveiene er åpne og at vedkommende puster godt.

Medisinsk behandling.

Når medisinsk personell kommer til, vil de fortsette med avansert hjerte/lungeredning hvis den skadde er livløs. De kan dessuten gi oksygen eller intravenøs væskebehandling.

Hvis man mistenker luft i lungesekken rundt lungene, kan det bli aktuelt å punktere denne med en nål gjennom brystveggen. Luften tømmes ut og lungen får bedre plass til å arbeide normalt. Dette kan være livreddende. Ved en alvorlig brystskade er rask operasjon nødvendig. Den skadde blir transportert til sykehus på raskeste måte. De overnevnte bruddene er vanligvis mindre alvorlige og kan i mange tilfeller håndteres på legevakt eller poliklinisk (uten sykehusinnleggelse)

Kilder

Opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger. 01.01.2000
Revidert av Christian Amdahl 02.11.2018
Kilder ved revisjon:
1) https://nrr.org/wp-content/uploads/2010/09/BHLR_VOKSNE_A5.pdf

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer