Fottur i fjellet? Unngå disse tabbene!

Anestesilege forteller om klassiske skader og uhell som gjør at fjellturen ender i redningshelikopter. Dette bør du ha med deg i sekken, og dette bør du ha på deg.

FOR DÅRLIG KLEDD OG STOLER BLINDT PÅ MOBILDEKNING: To vanlige tabber i fjellheimen. Foto: V: Iryna Inshyna, H:Oleksandr Khokhlyuk / Shutterstock / NTB
FOR DÅRLIG KLEDD OG STOLER BLINDT PÅ MOBILDEKNING: To vanlige tabber i fjellheimen. Foto: V: Iryna Inshyna, H:Oleksandr Khokhlyuk / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Sekken er pakket og toppturen venter. Hva kan egentlig gå galt?

– Ja. What could possibly go wrong? Svarer anestesilege Geir Ivar Elgjo retorisk.

Han vet. Etter utallige turer med helikopter ut for å hente fotturister i fjellheimen, eller mottak av skadde pasienter, har han sett det meste i jobben på Universitetssykehuset i Tromsø.

– Stort sett ikke det man tenker på, men det man ikke tenker på, som går galt, sier anestesilegen.

Hvilke uhell og skader er vanligst?

– Småskader er absolutt de vanligste, men en liten skade, for eksempel en kneskade med åpent sår som gjør det umulig å fortsette å gå i ulendt terreng, behøver i seg selv ikke være verken spesielt smertefull eller farlig, men når natten faller på i fjellet med lite mat, vann og bekledning – og tåken kommer – kan en liten skade plutselig bli livstruende, forteller Elgjo.

Han har også hatt mange turer ut med redningshelikopter for å hente mennesker med fallskader. Bekkenbrudd og lårbrudd er typiske skader hos folk som klatrer i fjellet.

– For de som går fottur er brudd i armer og føtter vanligst. Kneskader er også hyppig, men i kneet er det mest leddbåndskader, sier Elgjo.

LEGE PÅ UTRYKNING I FJELLET: Det hender at anestesilege Geir Ivar Elgjo sammen med redningsteamet må hente fotturister i fjellet. Derfor trener alle leger som flyr på rednings- og ambulansehelikopter på denne typen oppdrag regelmessig. Foto: Andrew Rognmo-Hodge.
LEGE PÅ UTRYKNING I FJELLET: Det hender at anestesilege Geir Ivar Elgjo sammen med redningsteamet må hente fotturister i fjellet. Derfor trener alle leger som flyr på rednings- og ambulansehelikopter på denne typen oppdrag regelmessig. Foto: Andrew Rognmo-Hodge. Vis mer

Vanligste årsaker til at fotturister trenger nødhjelp?

– At noen har gått seg vill og gått tom for energi, er vanlig, forteller Elgjo.

Typisk er det folk uten ekstra niste og bekledning i sekken.

– En annen variant er folk som har gått seg vill – med nok energi til å gå seg skikkelig vill.

– En tredje variant, vi ikke sjeldent ser: Gått seg «fast» i bratt lende. Det vil si en blanding av utmattelse og høyderedsel som gjør en ute av stand til å rygge tilbake samme vei en kom opp.

Elgjo forteller at andre klassiske oppdrag er å hente folk med brannskader etter å ha kastet rødsprit eller bensin på bålet. Fiskekrok i finger/øye og skulder ut av ledd er andre typiske skader.

– Når en i et turfølge blir skadet, stopper hele turfølget opp og alle blir kalde. Både nedkjøling av hele kroppen og frostskader av fingre og tør er en realitet i fjell-Norge - også om sommeren, forklarer Elgjo.

God forberedelse forebygger uhell

Uhell kan ramme alle. Både erfarne fotturister og ferske fjellvandrere på Norgesferie.

Jo bedre forberedelser, dess mer skal til for at det går galt, men minst like viktig: At når det går galt, så behøver det ikke få så store konsekvenser.

– Vanlige uhell er gnagsår i nye støvler, glemt myggspray, for lite batterikapasitet på mobilen og utmattelse.

Det er heldigvis mye man kan gjøre for å forebygge uhell i fjellheimen.

– Og om man ikke kan forebygge selve uhellet, kan man ofte forebygge konsekvensene av det, sier Elgjo.

Bruk fjellvettreglene

– En trygg tur, er en god tur! Gode forberedelser er nøkkelen til suksess her, forteller, Tina Skare, rådgiver i Den Norske Turistforening (DNT).

– Før du legger ut på tur kan du spørre deg selv «hvorfor er det trygt å gå på tur i dag?». Kan du ikke svare godt på det, bør du vurdere å endre planen din. Vi anbefaler alle å gjøre seg godt kjent med Fjellvettreglene, og bruke tid på å lese turbeskrivelser, enten på ut.no eller andre steder.

– Gjør deg kjent med ruta så du vet hva du kan forvente, poengterer Skare.

Tina Skare, rådgiver hos DNT. Foto: Marius Dalseg/DNT.
Tina Skare, rådgiver hos DNT. Foto: Marius Dalseg/DNT. Vis mer

Fem klassiske tabber

Skare trekker frem fem typiske tabber når man går tur i fjellet.

  • Ikke sjekke værmeldinga for hele turen, men kun turmålet
  • Glemme at det er kaldt når du nærmer deg 1000 meter, også midt på sommeren
  • Overvurdere egen form, legge ut på litt lenger tur enn man burde
  • Glemme at mobilen lett går tom for strøm eller du ikke har dekning på tur
  • Ikke ha med kart og kompass (eller kunne bruke det), selv på merket stier. Apropos punkter over!

Hvordan vurdere vanskelighetsgrad og nivå?

Å vurdere vanskelighetsgrad er ikke så lett som man skulle tro.

– Det er jo litt vanskelig, rett og slett fordi vi oppfatter ting ulikt. I Norge har vi en nasjonal standard for gradering av vanskelighetsgrad på turer, sier Skare.

De ulike graderingene er fargekoder.

VANSKELIGHETSGRAD: Nasjonal standard for merking av vanskelighetsgrad, slik at du enklere kan finne en tur som passer for deg. Bilde: Lommelegen
VANSKELIGHETSGRAD: Nasjonal standard for merking av vanskelighetsgrad, slik at du enklere kan finne en tur som passer for deg. Bilde: Lommelegen Vis mer

– Når du søker opp et turforslag i ut.no vil vanskelighetsgraden stå på siden, og dette kan hjelpe deg til å gjøre en god vurdering. De fleste tidsangivelser på turbeskrivelser er oppgitt etter den tiden en voksen person i normalt god form bruker, uten pauser. Planlegg alltid tur etter prinsippet «tur etter evne, føre og forhold».

Hva bør man ha med i sekken?

– Godteri! Jeg går aldri på tur uten godteri, forteller Skare.

På kortere fjellturer, anbefaler Skare og Elgjo dette:

Hva bør man ha på seg?

Bekledning kommer an på hva slags tur, terreng og føre du legger ut i.

– Skal du på høyfjellet må du alltid ha med deg noe vind- og vanntett, og jeg anbefaler alle å ha med en tynn dunjakke eller lignende, sier Skare som anbefaler 3-lagsprinsippet for praktisk bekledning på tur:

  1. Tynn ull eller likende innerst
  2. Isolerende mellomlag: Tynn dunjakke/fleece/tykkere ullgenser.
  3. Vind- og vanntett ytterlag, som en skalljakke.

På denne måten kan du lett justere klærne alt ettersom hvor varm du blir.

Elgjo anbefaler å ha med ekstra bekledning, gjerne ett sett varme klær, og i det minste en skalljakke og skallbukse.

– Jeg har også mange ganger sett hvor nyttig Jervenduk og dunjakke er, og lue og votter om sommeren. Det er stor forskjell mellom pasienter som har fått holde seg varme og de som er kalde i tillegg til at de er skadet. Skader suger kroppsvarmen ut av folk, sier anestesilegen.

Førstehjelpsutstyr

Elgjo vet at mange småskader kan få bedre utfall hvis man har med seg noe førstehjelpsutstyr på turen. Her er hans tips til hva det bør inneholde:

– Jeg har selv fått råd av lege som har utstyrt fjellekspedisjoner og har erfart at disse er virkelig gode: To typer tape: Sportsteip og Gaffatape. Sportsteip er slitesterk og fester selv i kaldt vær. Gaffateip rives lett og dekker større flater.

– Fordelen er at disse sakene tar lite plass, veier lite, og kan forhåndspakkes i en plastboks med lokk, som kan ligge klart til alle turer, sier Elgjo.

Noen råd hvis uhellet først er ute?

Uhell og ulykker kan skje. Uansett hvor godt forberedt man er, må vi være oppmerksomme på at naturen er uforutsigbar.

– Forsøk å hold hodet kaldt. Få oversikt over situasjonen, er noen skadet? Hva er skadeomfanget? Dersom det skjer noe med en i turfølget ditt er det viktig at du sørger for at du selv er trygg – ikke sett seg selv i enda større fare, sier Skare.

Noen flere tips:

  • Sjekk dekningskartet for mobil hvis du skal på en litt lengre tur, så er du hvert fall forberedt på hvor du eventuelt mister dekning
  • Last ned appen Hjelp 113 på mobilen din, den sender automatisk GPS-lokasjon til nødetaten om du ringer vi den appen. Ikke alltid så lett å vite hvor man er i en stresset situasjon.
  • Meld alltid fra til noen om hvor du går, og når du anslår å være tilbake
  • Vend i tide, det er ingen skam å snu

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer